Basketball på norsk – kan hvite menn dunke?

wmcj

Basketball er en av verdens største idretter, men liten i Norge. Hva slags syn har nordmenn på sporten, og stemmer det med virkeligheten?

Selv om man finner basketballkurver i de fleste gymsaler i Norge, er det en relativt liten idrett her. På en medlemsoversikt for idretter i Norge i 2011 ligger basketball som nr. 26, rett bak ishockey og dansing. Det er ca. 10.000 som spiller organisert og av disse er 2.600 kvinner. Jeg er selv en av disse. Samtidig er jeg styreleder i klubben Centrum Tigers og styremedlem i Region Øst. Når jeg forteller andre nordmenn hva jeg driver med, er det noen spørsmål som alltid går igjen, og jeg oppfatter at mange har de samme forestillingene om sporten. Jeg tar for meg noen av disse spørsmålene og diskuterer de basert på egne erfaringer, observasjoner og kunnskap om sporten.

 – Spiller du basketball? Du er jo ganske lav.

Jeg er 163 cm og faren min var bekymret da han for første gang skulle se sin 14-år lille datter spille basketballkamp. Han registrerte at gjennomsnittshøyden på motstanderne var høyere enn på mitt lag og tenkte at vi kom til å tape stort. Jeg husker ikke denne kampen så godt selv, men den gjorde tydeligvis inntrykk på pappa. Vi vant kampen og ifølge han lå det andre laget strødd utover banen etter å ha støtt på meg og de andre småjentene i forsvaret vårt. Det går altså an å spille basketball selv om man ikke er så høy, i iallfall som 14-år gammel jente i Norge. Det er flere på min høyde i Kvinneligaen (eliteserien i Norge), men på toppnivå internasjonalt er det nok en fordel å være høyere.

Gjennomsnittshøyden i NBA (National Basketball Association) er 2.04, den høyeste spilleren som har spilt i ligaen var 2.31, den laveste 1.60. Høyden på spillerne kommer an på hvilken posisjon de spiller på banen. De laveste spillerne på laget har kvaliteter som hurtighet, god ballkontroll og god treffprosent på skudd fra distanse. De store sterke spillerne putter man nærme kurven for å kjempe om returer, score enkle poeng eller for å gjøre rom for de som kan skyte. I basketballmiljøet i Norge rister man på hodet over at vi i dette landet stopper veksten til barn som ser ut til å bli høyere enn normalt. De norske landslagene har mange utfordringer på internasjonalt nivå og en av dem er at vi stort sett er gjennomsnittlig lavere enn de andre landene.

– Kan du dunke?

En dunk blir sett på som en spektakulær scoring og vekker ofte jubel fra publikum. Det finnes egne dunkekonkurranser der deltakerne prøver å få til de mest underholdende dunkene. Jeg er alltid litt usikker på om personen som spør meg om dette virkelig lurer på om jeg kan dunke eller om det blir sagt som en spøk. Noen ganger svarer jeg ja, bare for å sjekke reaksjonen og så legger jeg til at jeg klarer det på minikurver (for barn under 12 år). Standardhøyden på kurvene er 3,048 meter over bakken, både for kvinner og menn. Det kreves derfor en viss høyde og spenst for å rekke opp til kurven og her er det naturligvis forskjell på kjønnene. På øverste nivå i norsk herrebasket er det normalt å se et par dunker i løpet av en kamp. Jeg er ikke i nærheten av å kunne dunke, jeg tror ikke jeg klarer det på minikurver engang. Det er ingen kvinnelige spillere i Norge som kan dunke, men i WNBA har det i kamp blitt dunket totalt seks ganger av fire spillere. Den første kvinnelige dunken i OL kom i 2012 av en Australsk spiller på 203 cm.

– Hører alle basketballspillere på hiphop?

Jeg hørte en påstand om at «alle» basketballspillere hører på hiphop og kan skjønne hvor den påstanden kommer fra. Rappere har ofte på seg basketballtrøye eller nevner en NBA-spiller i tekstene sine og i amerikanske filmer blir basketball typisk vist på en på en utebane i gettoen der tøffe svarte menn spiller basketball og hører på hiphop. Jay-Z, som er en av de mest kjente hiphop-artistene i verden, eier en del av NBA-laget Nets og sørget for å flytte laget fra New Jersey til Brooklyn før inneværende sesong.

Det er stort sett hiphop, rap og litt listepop som blir spilt på oppvarmingen til kamper, hvert fall i klubben min, Centrum Tigers. På kamper i Bærum har jeg registrert at det spilles litt annen type musikk, men jeg er usikker på hva som er mest populært blant basketballspillere generelt i Norge. Jeg tenkte først at påstanden var litt tullete, men det er kanskje noe i det at mange basketballspillere liker hiphop? Jeg har aldri møtt så mange basketballspillere utenom et basketarrangement som den gangen jeg var på Jay-Z og Kanye West sin konsert i Telenor Arena i fjor vår.

Er det en østkant- eller vestkantsport?

Opprinnelig startet basketball i Norge på vestkanten. Sporten ble brakt hit av norske studenter som hadde studert i USA. Ullern Basket ble stiftet i 1956 og er den eldste klubben. Bærum Basketballklubb kom noen år senere og var dominerende på 60-70-tallet. På nasjonalt toppnivå i dag finner man stort sett klubber fra Osloområdet (Region Øst) og Bergensområdet (Region Vest), med unntak av Tromsø som har et herrelag i BLNO (Basketligaen Norge) og vant grunnserien sesongen 2012/13. Blant klubbene i Region Øst er det en god blanding av lag fra øst- og vestkanten

Hvis man ser for seg den stereotypiske basketballspilleren og nabolaget han tilhører i amerikanske filmer, er det lett å tenke at man finner flest basketballspillere på østkanten i Oslo. Klubbene Høybråten og Ammerud ble stiftet i 1970. Centrum Tigers, som holder til på Grünerløkka, hadde som mål å lage et aktivitetstilbud til unge i nærmiljøet og få barna «vekk fra gata» da de startet opp i 1987. De har alltid hatt en høy andel av spillere med utenlandsk bakgrunn, spesielt i de yngre lagene. Som mange andre idretter fungerer basketball som en integreringsarena. Det som er spesielt med basketball i forhold til mange andre norske idretter, er at det er en populær sport som mange har kjennskap til før de kommer til Norge, spesielt i land som USA, Argentina, Spania, Tyrkia, Russland, Tyskland og Serbia. Da er det mer naturlig å begynne å spille basketball enn f.eks. ishockey og håndball når man kommer til landet.

Øker interessen for basketball i Norge?

Det har blitt gjort forsøk på å øke interessen for basketball i Norge, bl.a. med å starte Basketligaen Norge (BLNO) i 2000. Ligaen fikk mye oppmerksomhet i media og det kom mange tilskuere til kampene. Det ble ikke jobbet godt nok med å ta imot barn og unge som ville begynne å spille og etter hvert som sponsorene forsvant, var det mange klubber som ikke hadde ressurser nok til å fortsette i samme stil som i første sesong. I dag satses det mer på rekruttering av unge spillere og trenerutvikling. Kanskje vil man etter hvert få bedre grunnlag til å kunne øke antall medlemmer i NBBF, men per i dag må basketball finne seg i å ligge et stykke nede på listen over populære idretter i Norge.

Det hadde vært interessant å undersøke om norske basketballspillere er høyere enn en gjennomsnittsnordmann og om de virkelig hører mer på hiphop. Jeg har også hørt at mange basketballspillere har høy utdannelse. Grunnen til dette skal være at det krever mer intelligens for å bli god i basketball enn i andre idretter. Denne påstanden kommer selvfølgelig fra personer som selv er i basketballmiljøet og jeg er usikker på om den har noe med virkeligheten å gjøre. Kanskje dette kan være interessante problemstillinger for  idrettssosiologer? Det finnes sannsynligvis mange temaer innen basketball som er uutforsket.

Mitt inntrykk av basketball i Norge er at den samler mennesker fra alle lag i samfunnet, uavhengig av kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn.

  • wikki

    Veldig kul og lettlest artikkel 🙂 gøy!