Treningens symbolske kapital – Trening som vellykkethet, latskap som stigma?

2903432603_098cc1a4a5_z

I et samfunn hvor man ikke lengre er bundet av sin bakgrunn står alle fritt til å skape sin egen identitet sies det. Hva sier kroppen om hvem man er?

”Hvem man er” kan uttrykkes gjennom valgmuligheter i et stort shoppingsenter av strategier, klesvalg og andre synlige uttrykksformer.  Denne artikkel skal se på hvordan man kan forstå ulike gruppers forhold til fysisk aktivitet og noen av følgene forskjeller kan få. Går trening inn i et mønster av andre egenskaper og kjennetegn for ulike samfunnsgrupper?

Nordmenn blir stadig tyngre. Siden 1960-årene har gjennomsnittsvekten blant menn i 40-årene gått opp med hele 9,1 kg, mens vernepliktige gutter i perioden 1983-1997 har blitt 3,1 kg tyngre, har høyden vært stabil. Den Norske Legeforeningen hevder at vi beveger oss mindre, men spiser like mye. Det store spørsmålet blir om dette er en trend som brer om seg likt for alle grupper av samfunnet? Vil økte forskjeller på dette feltet bidra til å øke skillet mellom forskjellige samfunnsgrupper?  En av årsakene til at gjennomsnittsvekten har gått opp de siste 50 årene er at fysisk arbeid i denne perioden har blitt mindre utbredt. Der man tidligere brukte kroppen sin til arbeid og på denne måten regulerte vekten, har man i dag elektroniske eller tekniske hjelpemidler som gjør muskelarbeidet overflødig. At arbeidslivet ikke i like stor grad er en arena hvor vi beveger oss og forbrenner kalorier gjør at det nå er fritiden oftere blir arenaen hvor vi bruker kroppen. Hvorvidt trening blir prioritert, og hvordan folk disponerer fritiden sin, henger i stor grad sammen med hvilke interesser, verdier og holdninger de har. Den Norske Legeforeningen hevder at regulering av kroppsvekt ”foregår som et samspill mellom mange ulike gener og levevaner. Mens genene tillater individene å bli fete, bestemmer omgivelsene og livsstilen om de blir det”.

Symbolsk kapital er veldig forenklet tegn eller symboler med mening. At disse symbolene er en kapitalform henger sammen med at samfunnet oppfatter dem på en måte som gir personer som besitter disse symbolene en begunstigelse. Når jeg i denne artikkelen snakker om kroppens symbolske kapital, mener jeg at kroppen fungerer som et symbol. Hvem man er, eller ønsker å være, kan uttrykkes gjennom kroppen. Hvordan man får den kroppen man har vil være et resultat av forskjellige faktorer.  For noen kroppens form noe som kommer naturlig, mens andre trener og regulerer kostholdet for å kunne kontrollere kroppsformen. Kroppens symbolske kapital blir her forstått som at den fysiske fremtoningen som vil være kroppsform. Samtidig mener jeg man også bør se på hvordan folk fremstiller sitt forhold til trening gjennom forskjellige kanaler.

Hvorvidt man kan snakke om kapital, forutsetter at kroppen kan være et fortrinn, en kapitalform som lar seg omsette til sosiale fordeler. Den fysiske fremtoningen kan bli tolket som en del av identiteten til vedkommende og på denne måten kan kroppen være en måte å styre hvilket inntrykk andre for av en.

Erving Goffman studerte dette fenomenet inngående og kalte det «inntrykkstyring» (impression management). Grunntanken er her at vi alltid er mer eller mindre bevisst på hvordan vi ønsker å fremstille oss selv, enten det gjelder fritidsaktiviteter, måten vi snakker på, eller hvordan vi oppfører oss. Et viktig poeng blir for denne artikkelen hvordan man snakker om trening. Hvis man stadig snakker høyt og offentlig om sin personlige rekord på New York maraton, eller hvor mange turer man har hatt i Nordmarka før Birken, sender man ut signaler om at man er en sporty person. Livsstil er ikke bare noe som kommer innenfra, men som skjer i et samspill med omgivelsene. Samtaler om trening vil resonnere forskjellig i forskjellige miljøer.

Trening som kapital

Dagens samfunn er i stor grad preget av at man selv styrer inntrykkene folk får av en. Gjennom forbruk og gjennom valg mellom forskjellige fritidsaktiviteter kan vi uttrykke hvem vi er. At individer har muligheten til å velge mellom forskjellige varer og aktiviteter gjør dem til bevisste aktører som handler ut fra rasjonelle begrunnelser. Hvem man ønsker å fremstå som er dermed uløselig knyttet til flere av modernitetens kjennetegn som valgfrihet, individualisme og markedsrelasjoner. Mens klassebakgrunn, yrke, religion eller hvor man var fra geografisk spilte en sentral rolle skapelsen av en identitet i tradisjonelle samfunn, står man i det som ofte kalles det postmoderne samfunnet fritt til å ”skape seg selv” i langt større grad. Å ”finne seg selv” og å realisere sine drømmer har blitt et mantra. Livsstil, holdninger og verdier kan la seg uttrykke gjennom hvordan man fremstiller kroppen sin.

Mens tidligere fysisk aktivitet var forbundet med arbeid har det for mange i dagens samfunn blitt en del av en selvrealisering eller en form for selvpresentasjon. Det er mange som trener for «bikini-sesongen» eller andre anledninger. Dette er trening hvor man ikke har som mål å konkurrere i idretten man praktiserer, men ofte kun trener for effekten det har på kroppen. Fysisk trening blir dermed bare et middel for å nå målet om en flott kropp. En veltrent kropp kan være et symbol på at man trener, men det finnes mange andre måter å få signalisert sin treningsvaner. Gjennom sosiale medier som Facebook og Instagram har brukerne muligheten til å legge ut bilder og oppdateringer om sine egne treningsøkter. Det finner en rekke mobil-apper som kan synkes mot venner slik at man kan se hvor ofte vennene har trent, hvor langt de har løpt, hvor fort de har løpt og mer. Dette gjør at trening ikke lengre nødvendigvis er et privat anliggende, men noe som deles med omverdenen.

Arve Hjelseth tar et oppgjør med treningshysteriet blant intellektuelle. Han trekker frem hvordan det tidligere var store mengder rødvin, sene kvelder på puben og kjederøyking på lesesalen som kjennetegnet den intellektuelle, men at det nå ”For journalister og kunstnere kan det virke som stølhet er den nye fyllesyken” (Aslak Nore på Twitter). Han mener videre at det ikke nødvendigvis er noe nytt at de øvre samfunnslagene trener, men det nye er det de ønsker at omverden skal se og vite om det. ”Det nye ligger i at skiløping, løping eller sykling kan konverteres til symbolsk kapital, eller prestisje og anerkjennelse, også i intelligentsiaen”. Mens tiden på Birken tidligere var noen som kun skifanatikere brydde seg om, har det nå blitt et samtaletema også blant samfunnstopper.

For at trening skal fungere som symbolsk kapital er det nødvendig at det oppfattes som noe positivt som ikke alle har like gode muligheter til å oppnå – det må være en slags mangelvare. Det er ingen tvil om at de fleste er enige om at det er bedre å ha god helse enn å ha dårlig helse. De siste årene har det også vært et økt fokus i mediene på en sunn livsstil, trening og riktig kosthold. Willy Pedersen har pekt på at kulturell kapital blant annet er kjennetegnet på at man følger med på sentrale tema i den offentlige debatten. Ettersom det er velkjent at trening henger sammen med god helse, er det ikke overraskende at de øvre samfunnsgruppene tar til seg denne informasjonen og drar nytte av den.

Ettersom sammenhengen mellom trening og helse er velkjent, er det ingen tvil om at trening vil av de fleste bli oppfattet som noe positivt.

5558164836_3d3d41b4d1_z

Stigmatisering av folk som ikke trener.

Dersom trening blir sett på som noe positivt, vil det å ikke trene ofte bli sett på som noe negativt. I mange tilfeller vil det være en klar sammenheng mellom overvekt og mangel på fysisk aktivitet. Å være overvektig kan føre til diskriminering i forbindelse med for eksempel en jobbansettelse. Ettersom det er strenge regler for diskriminering skal det i utgangspunktet ikke være mulig å ikke ansette noen fordi de ikke trener eller er overvektige. En svensk undersøkelse av fedmes betydning viste at overvekt spilte en stor rolle ved ansettelser og oppsigelser;  hver femte person som hadde deltatt var blitt oppsagt, avskjediget, eller ikke blitt ansatt som en følge av overvekt.  Undersøkelsen peker at på arbeidsgiveren kan frykte økte kostnader og sykefravær ettersom overvekt ofte er forbundet med dårlig helse. I en ansettelsesprosess vil personer man mistenker vil ha et høyt sykefravær komme dårlig ut. Det andre funnet var at mange arbeidsgivere kan tolke overvekt som et tegn på at en person er lat og mangler viljestyrke – overvekten blir altså et symbol på en livsstil som ikke er ettertraktet på arbeidsmarkedet. Utgangspunktet for dette er at fysisk aktivitet krever en viljestyrke som person som ikke trener mangler. Å trene blir dermed et symbol på egenskaper ved personen som ikke nødvendigvis henger sammen hvorfor vedkommende faktisk trening.

Å ikke trene vil ofte henge sammen med andre personegenskaper. Da SIRUS publisertes sin rapport om røyking og stigmatisering i 2012 ble det satt opp en Bourdieu-inspirert figur av livsrommet til totalbefolkningen i 2007. Denne figuren sier ikke noe om de fysiske egenskapene til personer, men er knyttet til livsstil. Rapporten ser på hvilke grupper mennesker som gjør de samme tingene. Overvekt er ikke et punkt her, men det er ”aldri trening”. I nærheten av «aldri trening» finner vi blant annet ”TvN (TVNorge) hver dag”, ”røyker daglig”, ”aldri museum”, ”aldri teater”, ”aldri kunstutstilling”, ”4 timer tv el mer pr dag”, og ”u-hjelp bør reduseres”. Tatt i betraktning at disse egenskapene forbindes med det å aldri trene, er det ikke overraskende at personer som aldri trener står i fare til å få tildelt andre egenskaper som store deler av samfunnet oppfatter som negative. Dette er funn som understreker et mønster i samfunnet. Personer i maktposisjoner vil sannsynligvis ikke kjenne seg igjen i disse livsstilsegenskapene.

Ulike samfunnsgrupper – ulikt kosthold.

Det er ikke bare trening som har en innvirkning på hvordan kroppen fremstår. Kosthold og ernæring spiller en avgjørende rolle for fysisk fremtoning. Det har vært gjort en rekke sosiologiske arbeider på matvanene til forskjellige samfunnsgrupper og det er avdekket store forskjeller i kosthold. Den norske stat har et stort fokus på å informere og bedre kostholdet i lavstatusgrupper. Likevel viser undersøkelser at det er større sosial ulikhet i Norge enn i mange europeiske land. Dette gjelder særlig for Oslo hvor det er et klart skille mellom øst og vest i byen.

Lavstatusgrupper spiser oftere energirik mat og har et høyere inntak av spisefett og sukker.  Dette er kombinert med et lavere inntak av grønnsaker, frukt, fisk, ost, olje og fiber, noe som gjør at de ikke får i seg tilstrekkelige menger av viktige næringsstoffer. At ulike samfunnsgrupper spiser ulikt henger ikke bare sammen med økonomi, selv om dette naturlig nok er en faktor. Usunn mat vil ofte være billigere enn sunn mat.

Hvor viktig er trening?

Trening vil ikke være nok til å skape et klasseskille på samme måte som man kan skille mellom å være rik og det å være fattig, men det kan være nærliggende å tro at det kan bidra til å øke allerede eksisterende forskjeller, både i form av kulturell tilhørighet, samt øke forskjeller i helsen til forskjellige grupper. Dersom det å trene er å bli betraktet som en del av en sunn og vellykket livsstil, kan det å ikke trene er forbundet med andre lavstatusegenskaper. Dermed kan trening, eventuelt mangel på trening, bidra til å øke samfunnsforskjeller, for ikke å snakke om generelle helsetrender.

Min ungdomskolelærer sa «you never get a second change to make a first impression». Et førsteinntrykk vil i mange tilfeller baseres på fremtoning og antrekk, så sant man ikke har muligheten til å bli kjent med vedkommende. På denne måten kan en kropp som er i tråd et ”ideal” gi en symbolsk fordel, dersom den blir tolket som en eksemplifisering av andre positive egenskaper. Samfunnets jag etter perfeksjon og uoppnåelige ideal rammer dessverre mange. I Dagsavisen kunne vi lese at barn helt ned i ti-årsalderen trener for mye. Unge jenter som utvikler alvorlige spiseforstyrrelser i et forsøk på å få en kropp i tråd med reklame og kjendisverdens usunne bilde. Det er svært mange forskjellige faktorer som er med på å forme kroppen, men det er liten tvil om at livsstil og kosthold er blant de viktigste. Ettersom forskjellige samfunnsgrupper har forskjellige forhold til begge disse tingene vil ofte ens bakgrunns komme til syne og bli kroppsliggjort nettopp gjennom kroppen.