Tverrfaglige utfordringer og akademisk dannelse

svsdv
Et overordnet mål med universitetsutdanningen er at den skal fremme akademisk dannelse og god vitenskapsforståelse. Breddeuniversiteter har et spesielt ansvar for å tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid. Evnen til tverrfaglig samarbeid utgjør en nyttig kompetanse både innenfor forskning og i arbeidslivet, samt bidrar til å sikre demokratisk kontroll på den vitenskapsdrevne samfunnsutviklingen. Tverrfaglig samarbeid byr på kommunikasjonsutfordringer. Teksten skisserer en mulig forklaring på disse vanskelighetene, med utgangspunkt i en antakelse om at samfunnsvitenskapene er fler-paradigmatiske disipliner. Til sammen utgjør dette et forsvar for exfac som obligatorisk kurs for fakultetets studenter.

Dagens samfunn er i stor grad formet og preget av vitenskapelig kunnskap og teknologi, og det er all grunn til å tro at vitenskapene vil spille en stadig større rolle i utviklingen av samfunnet i fremtiden. Mange av utfordringene menneskeheten står overfor i dag, som fattigdom, behov for energi, klimaendringer, migrasjon, demokratiutvikling og konfliktløsning, er så komplekse at de bare kan løses ved å kombinere kunnskap og innsikter fra ulike vitenskapsområder og fagdisipliner. (St. meld. Nr. 30 (2008-2009), s. 35.) For å sikre demokratisk deltakelse og engasjement i forhold til viktige veivalg i samfunnsutviklingen, og for å sikre samfunnet tilgang på den kompetansen det behøver, er det viktig at en betydelig del av befolkningen har en generelt god vitenskapsforståelse. (Fjelland 2011, s. 313; Sørensen og Melby 2011, s. 340) Akademisk dannelse er både et botemiddel for at vitenskapelig autoritet ikke skal kunne misbrukes for å tjene spesifikke samfunnsinteresser, og en forutsetning for fruktbart og konstruktivt tverrfaglig samarbeid.

Tverrfaglige kommunikasjonsutfordringer i samfunnsvitenskap

Til forskjell fra høyskoler eller mer spesialiserte universiteter som typisk konsentrerer sin forskning og undervisning rundt noen få fagfelt, dekker breddeuniversiteter, som Universitetet i Oslo, et vidt spekter av fagdisipliner. Som flerfaglige institusjoner har breddeuniversiteter spesielt gode forutsetninger, og dermed også et særlig ansvar, for å ta utfordringene i moderne samfunn på alvor  (Skirbekk 2011, s. 267). Dette bør gjenspeiles i den utdanningen som tilbys ved universitetene.

Tverrfaglig samarbeid innebærer at personer med ulik fagkunnskap kombinerer innsikter fra deres respektive fagområder. For å komme fram til tverrfaglige løsninger, kreves diskusjon og samarbeid på tvers av fagdisipliner. Tverrfaglig kommunikasjon og samarbeid er av ulike grunner krevende og kan fort utvikle seg til å bli interdisiplinære konflikter, hvor de andres standpunkter stemples som «preget av dårlig forskning, politiske standpunkter, uvitenhet, svak metode etc.» (Sørensen og Melby 2011, s. 332-33) Her skal jeg skissere en mulig forklaring for disse vanskelighetene, med utgangspunkt i en antakelse om at samfunnsvitenskapene er fler-paradigmatiske disipliner.

Den amerikanske vitenskapshistorikeren, Thomas Kuhn er berømt for sin teori om at all forskning skjer ut fra et paradigme, og ikke bare ut fra konkrete hypoteser og teorier. (Kuhn 1962) Et paradigme innbefatter et generelt virkelighetssyn og et teoretisk rammeverk som binder et forskerfellesskap sammen. Forskere som forsker med utgangspunkt i det samme paradigmet, er i stor grad enige om virkelighetens grunnleggende beskaffenhet (ontologi) og vitenskapsteoretiske spørsmål (metodologi). Grunntrekkene i et paradigme styrer dermed hovedretningen i forskningen.

Mens de fleste naturvitenskapene er én-paradigmatiske disipliner, er ikke dette tilfelle i samfunnsvitenskapene. Her er det utviklet en rekke ulike syn på menneskets og den sosiale virkelighets beskaffenhet og på hvordan sosiale fenomener bør utforskes og forklares. Samfunnsvitere hevder derfor gjerne at samfunnsvitenskapene er fler-paradigmatiske disipliner. (Gilje og Grimen 1993, s. 95)

Et samfunnsvitenskapelig paradigme er et perspektiv som lar forskerfellesskapet utvikle begreper som setter dem i stand til å kommunisere med hverandre om det som skjer i samfunnet på en fruktbar måte. Ulike samfunnsvitenskapelige paradigmer kan benyttes på tvers av ulike fagdisipliner, og de kan benyttes side om side. Ett paradigme utelukker ikke nødvendigvis et annet, og flere paradigmer kan bli brukt innenfor den samme fagdisiplinen. Den kinesiske sosialteoretikeren Shiping Tang har identifisert 11 grunnleggende paradigmer i samfunnsforskning. (Tang 2011)

Ifølge Kuhns teori om paradigmer finnes det ingen nøytral måte å oppfatte eller tolke observasjonsdata på. Data må tolkes i lys av de teoretiske forutsetningene og den generelle virkelighetsoppfatningen som paradigmet legger til grunn. Gjennom utdanningen lærer samfunnsvitere seg å forstå og forklare den sosiale virkeligheten gjennom sitt fagmiljøs foretrukne paradigmer. Hva de oppfatter som fakta, interessante problemer og egnede forklaringer bestemmes i stor grad av det generelle virkelighetssynet og det teoretiske rammeverket som aksepteres av fagmiljøet de sosialiseres innenfor. Hvis man forholder seg til den samme sosiale virkeligheten ut fra et annet paradigme, vil det kunne være som om man ser virkeligheten med andre ”briller”. De grunnleggende problemformuleringene for forskningen varierer gjerne på tvers av paradigmer, observasjoner tolkes ved hjelp av andre begreper og forskerne har ulike oppfatninger om hvordan tilfredsstillende svar på problemformuleringene vil se ut. Forskere som arbeider med utgangspunkt i ulike paradigmer, vil derfor kunne ha store kommunikasjonsproblemer.

Den formen for faglig sosialisering og ensretting som skjer innenfor et paradigme, kan være positiv. Det skaper felles forståelse, godt grunnlag for samarbeid, og fører dermed også ofte til effektiv problemløsning. Noen problemer lar seg imidlertid ikke løse innenfor et gitt paradigme, slik at perspektiver fra andre fag må benyttes for at vitenskapen skal gjøre fremskritt. Det har for eksempel vist seg «umulig» å forklare hvorfor mennesker i utstrakt grad ikke lykkes i å leve i tråd med sine idealer innenfor samfunnsvitenskapens standardtilnærminger. Slik adferd bryter både med egen rasjonalitet og sosiale forventninger eller normer. Naturalistiske perspektiver synes imidlertid å bidra med gode forklaringer. (Aakvaag 2010) Om et samfunnsvitenskapelig paradigme skulle bli enerådende innen et fag, kan dette føre til dogmatisk indoktrinering. En pluralisme i samfunnsvitenskapelige paradigmer er viktig for alle samfunnsfag

Akademisk dannelse for samfunnsvitere.

En tverrfaglig introduksjon til samfunnsvitenskapene, som SVEXFAC03, kan gi et bedre grunnlag for tverrfaglig kommunikasjon og samarbeid ved at det sørger for at fakultetets kandidater, uavhengig av studieprogram, har et felles overlappende og utfyllende kunnskapsgrunnlag. Ved å gi en innføring i ulike samfunnsvitenskapelige paradigmer, kan kandidatene oppøve en kritisk vurderingsevne uavhengig av det faget de sosialiseres innenfor, som dermed vil kunne utgjøre en motkraft til faglig ensretting og trangsynthet. Det er viktig at kandidatene får en forståelse for hvordan samfunnsforskning typisk forutsetter spesifikke paradigmer, som preger hvilke forskningsspørsmål som oppfattes som viktige og interessante, samt vurderinger om hvilke teoretiske og metodiske innfallsvinkler som er egnede. Kandidatene bør også gjøre seg kjent med forskjellige fremstillingsmåter som benyttes innen samfunnsvitenskapene. Dette vil styrke deres vitenskapelige dømmekraft. Om kandidatene ikke er tilstrekkelig kjent med slike «sjanger»-forskjeller, blir det vanskeligere å sette seg inn i og vurdere bidrag fra andre fag. Dermed blir det også vanskeligere å kommunisere funn og innsikter på tvers av faggrenser. (Sørensen og Melby 2011, s. 342)

Velfungerende tverrfaglig arbeid forutsetter at samarbeidspartene anerkjenner og har forståelse for fagenes forskjellighet. Det er viktig å motvirke fordommer om at noen fag er bedre enn andre. (Ibid.) Mer overordnet er det viktig at kandidatene reflekterer over spørsmål angående hva slags tilnærminger og hva slags metoder som er egnet til å besvare hvilke spørsmål, og at de får en grunnleggende forståelse for styrker og svakheter ved ulike tilnærminger.

Selv om samfunnsforskning er preget av de paradigmene som legges til grunn, betyr det ikke at alt er relativt, eller at alle beskrivelser, fortolkninger eller forklaringer er like gode. Krav til saklighet og teoretisk og empirisk begrunnelse gjelder på tvers av alle fag. Samarbeidsferdigheter må suppleres med evnen til å foreta kritiske vurderinger av bidrag fra ulike fagdisipliner. Hvorvidt en gitt samfunnsvitenskapelig tilnærming er egnet, er avhengig av hva problemformuleringen for forskningen er. Kandidatene bør derfor settes i stand til å vurdere bidrag fra andre fag med utgangspunkt i relevante faglige premisser, samtidig som de er seg bevisst at visse krav til epistemisk begrunnelse og saklig argumentasjon gjelder for alle fag.

Akademisk dannelse krever også etisk kompetanse, og aksept av saklighetsidealer og normer for åpen, men kritisk diskusjon. En forståelse for sitt eget fags begrensninger, og kompleksiteten av mange sosialetiske spørsmål, er viktig for at kandidatene skal kunne forvalte sin kunnskap på en ansvarlig måte, både i yrkeslivet og som borger i et demokratisk samfunn. For ikke å holde fast på fordommer eller forutinntatte standpunkter er det viktig å ta del i «et kritisk diskusjonskollektiv hvor det er en forpliktelse … å begrunne påstander og drøfte kritikk. … Et dannet individ forstår at det trenger velfungerende kollektiver for å utvikle og opprettholde pålitelige virkelighetsforståelser og skjønnsomme vurderinger.» (Kalleberg 2011, s. 281) Det er viktig å forstå hvorfor det er mulig å være saklig uenige, både om normative og deskriptive problemstillinger, selv etter grundig diskusjon og gjensidige forsøk på å forstå den andres synspunkter. Uenighet kan forårsake handlingslammelse eller konflikt, dersom den ikke forsøkes løst gjennom saklig argumentasjon eller demokratiske beslutningsprosesser.

Et kurs som tar sikte på å fremme akademisk dannelse for studenter ved SV-fakultetet bør altså ta sikte på å styrke kandidatenes kritikk- og samarbeidsferdigheter, samt deres forståelse for saklighetsidealer og deres generelle etiske kompetanse. Det er gode grunner til å tro at tverrfaglig samarbeid vil bli mer og mer vanlig, både innen forskning og i arbeidslivet for øvrig i årene som kommer. Det betyr at forberedelse til tverrfaglig samarbeid bør være en viktig del av universitetsutdanningen.

Referanser

Gilje, N. og Grimen, H. (1993). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget.
Fjelland, R. (2011). «Vitenskapelig fundamentalisme og akademisk dannelse». I Hagtvet og Ognjenovic 2011: 311-330.
Hagtvet, B. og Ognjenovic, G. Red. (2011). Dannelse. Tenkning, modning, refleksjon. Oslo: Dreyers forlag.
Kalleberg, R. (2011). «Dannelse som faglig utfordring i høyere utdannelse». I Hagtvet og Ognjenovic 2011: 276- 303.
Kuhn, T. S. (1962 [1996]). The Structure of Scientific Revolutions. Chicago: University of Chicago Press.
Skirbekk, G. (2011). «Universitetet som danningsagentur.» I Hagtvet og Ognjenovic 2011: 265- 275.
Sørensen, K. H. og Melby, K. (2011). «Fra kunnskap til dyd? Om tverrfaglighet som kompetanseutfordring.» I Hagtvet og Ognjenovic 2011: 331-345.
St. meld. Nr. 30 (2008-2009). Klima for forskning.
Tang, S. (2011). «Foundational Paradigms of Social Sciences». Philosophy of Social Sciences 41 (2): 211-249.
Aakvaag, G. C. (2010). «Samfunnsvitenskapen og den naturalistiske utfordringen.» Nytt Norsk Tidsskrift, Nr. 3: 265-278.