Utringning og innflytelse – Erotisk kapital

christina-hendricks-as-joan-harris

Christina Hendricks aka. Joan Harris blir glanet på av menn. Fra den amerikanske TV-serien «Mad Men».

Seksualitet og erotikk er et forsømt tema som bør inkorporeres i forskning i det 21. århundre, hevder Cathrine Hakim. Ingen kan beskylde henne for ikke å gjøre et forsøk på å svare på egen tiltale.

Den britiske sosiologien Cathrine Hakim skrev i 2010 boka «Honey Money: The Power of Erotic Capital», og i forbindelse med utgivelsen ble det publisert en artikkel; «Erotic Capital», utgitt på nettsiden til European sociological review. Her tar jeg utgangspunkt i artikkelen. Begrepet er blitt mye diskutert, kanskje først og fremst fordi forfatteren påstår å ha laget et begrep som er myntet på begge kjønn, men som kritikerne hevder i realiteten er virksom for unge kvinner. Kort sagt er erotisk kapital et begrep som beskriver utseende og evnen til å anvende det, sin kropp og seksualitet, for å komme seg opp og frem. Det virker for meg som om Hakim ikke bare ønsker å opplyse leseren om sin teori, men også å komme med en oppfordring til kvinner: Bruk din erotiske kapital!

Sex og suksess

I dagens samfunn har seksualiteten en annen plass enn den hadde før. Vi har mer sex på grunn av prevensjonsmetoder oppfunnet på 1960-tallet, og vi er mer eksponert for sex grunnet bøker (et ferskt eksempel er «Fifthy shades of grey»), magasiner og websider, skriver Hakim. Folk henter kunnskap fra disse kildene og bruker det til å oppnå fordeler i dagliglivet. Idealene for utseende blir stadig presset nærmere «perfeksjon» av polerte rollemodeller. Dette mener Hakim er grunnen til at begrepet er såpass viktig i dag. Et paradoks er kanskje at det på grunn av denne teorien er laget flere artikler på forskjellige tabloide nettsteder om hvordan man best kan bruke sin erotiske kapital. Nylig ble en ganske substansløs artikkel publisert på «Hegnar online kvinner», hvor tittelen lyder; «Tjen mer med erotisk kapital». Med andre ord bidrar Hakim selv til dette presset, som hun ikke beskriver som noe negativt.

Ifølge Hakim er erotisk kapital ikke bare viktig for tilgangen til (seksual)partnere, men også i arbeidslivet, media, politikken og hverdagslig interaksjon. Hun omtaler jobber hvor arbeid og fritid er tett knyttet sammen som mest relevant for erotisk kapital, f.eks i næringslivet hvor jobbrelasjoner på offentlige arenaer kan være viktig, eller i politikk og underholdningbransjen. Slikt sett er erotisk kapitalt spesielt virksomt der det er forbundet til et stort volum av andre kapitalformer i de høyere sosiale lag, men det kan også benyttes i lavere serviceyrker.

Kapital hos Pierre Bourdieu

Kapitalbegrepets far er den den velkjente sosiologen Pierre Bourdieu. Hakim hevder erotisk kapital bør brukes som et fjerde kapitalbegrep, i tillegg til kulturell, økonomisk og sosial kapital. For å forstå begrepet slik Hakim hevder det er skrudd sammen er det viktig å vite litt om kapitalbegrepets opphav.

Det virker for meg som om Hakim ikke bare ønsker å opplyse leseren om sin teori, men også å komme med en oppfordring til kvinner: Bruk din erotiske kapital!

Kapital defineres av Bourdieu som «settet av faktisk anvendelige ressurser og krefter». Sammensetningen og volumet av kapital bestemmer hvor en aktør befinner seg i det sosiale rom – som er et slags bilde på et gitt samfunn. De to viktigste kapitalformene er kulturell og økonomisk kapital, men sosial kapital er også viktig. Den mest selvforklarende kapitalformen er økonomisk kapital, som kan måles i penger, eiendommer, materielle goder eller aksjer. Økonomisk kapital kan overføreres mellom aktører, mens kulturell kapital ikke er like lett overførbart. Det fremstår som kroppsligjort, kulturspesifikk kompetanse i bevissthet og kropp. Hovedkilden til kulturell kapital er familien og utdanningsinstitusjoner. Sosial kapital handler om nettverket av mennesker en har rundt seg som en kan bruke for å tjene penger eller oppnå andre mål en måtte ha. Mye av både kulturell, økonomisk og sosial kapital er symptomatisk med å ha makt og innflytelse. I liket med Bourdieu mener Hakim at mye kapital, erotisk kapital, gir makt. Som andre har påpekt før meg gjør Hakim en dårlig jobb i å vise på hvilken måte hennes kapitalbegrep passer i Bourdieus terminologi, først og fremst fordi kjønn eller seksualitet ikke er feltspesifikk slik som de andre kapitalbegrepene, men snarere en del av definisjonskamper innenfor ulike felt i det sosiale rommet.

Et kontroversielt begrep

Begrepet er kontroversielt av flere grunner. Det er et begrep med lav holdbarhetsdato, for hvor blir det av den erotiske kapitalen om man er rynkete og gammel? De unge, tynne og veltrente innehar åpenbart mest av det. Slik jeg ser det er en ugrei implikasjon ved et for stort fokus på erotisk kapital at folk kan finne på å ty til plastisk kirurgi for bremse aldringstegnene. Trening og et godt kosthold holder ikke huden rynkefri for evig. Dessuten understreker Hakim at erotisk kapital er noe både menn og kvinner besitter, men som kvinner har mer av og historisk sett er flinkere til å utnytte. Menn har et sterkt ønske om sex, skriver hun, og dette gir kvinner en fordel i forhandlinger. Menn blir inkludert i teorien, samtidig som hun skriver «for» kvinner, fordi de har en fordel hun oppfordrer til å bruke.

Bilde fra filmen "The Seven Year Itch" (1955), hvor Marilyn Monroe spilte blond jente med mye erotisk kapital. Slike roller dominerte hennes skuespillerkarriere, noe hun selv mislikte.

Bilde fra filmen «The Seven Year Itch» (1955), hvor Marilyn Monroe spilte blond jente med mye erotisk kapital. Slike roller dominerte hennes skuespillerkarriere, noe hun selv mislikte.

Denne «appellen» blir enda klarere da hun drar inn patriarkatet i diskusjonen. Hakim mener nemlig at mannsdominansen i samfunnsvitenskapene er grunnen til at erotisk kapital har blitt oversett i forskningen. Oversett fordi menn frykter kvinners makt: Den mannlige dominansen i vitenskapen er en del av samfunnets større patriarkat, som til alle tider har funnet måter å undertrykke kvinners erotiske kapital. Stripping og «lap dance» er stigmatisert grunnet en patriarkalsk moralisering over at erotisk kapital bør være gratis, og at yrkene som tar penger for det bør forbys eller fordømmes. Prostitusjon er kriminalisert i de fleste land av samme grunn. Argumentene er overraskende, er det virkelig derfor menn (og kvinner) ikke omfavner erotisk kapital utrykket på en slik måte?

Hakim og feminisme

Hakim har lite til overs for feministisk teori. Hun anklager det hun kaller anglosaksisk feministisk teori for å ha forsterket patriarkalske perspektiver og fratatt kvinner makt ved å nekte dem å bruke sin erotiske kapital. Ved å påpeke at kvinner bare bør bruke sin kulturelle og økonomiske kapital har feministene bygget opp under det moraliserende synet på kvinners seksualitet og utviklet en feminisme på mannsamfunnets premisser. Kvinner med både hjerne og skjønnhet får ikke lov til å bruke det, og det mener Hakim er en dårlig utnyttelse av kapital.

Hun anklager det hun kaller anglosaksisk feministisk teori for å ha forsterket patriarkalske perspektiver og fratatt kvinner makt ved å nekte dem å bruke sin erotiske kapital.

Slike påstander provoserer mange, ikke bare feminister. Er menn virkelig nyttige idioter med lua i hånda bare kvinner skrur på sjarmen? Og hvor vanlig er det å klatre fra fattige kår til stor velstand ved hjelp av utseende? Historien om Askepott er som Ellen Engelstad påpeker i artikkelen «Tvilsom kapital», tilgjengelig på fett.no, verken konstruktiv eller sannsynlig. Jeg vil tilføye at den ikke er så mye å trakte etter heller. Hvor mye makt man egentlig får av erotisk kapital i ulike situasjoner er et empirisk spørsmål svakt besvart av Hakim. Makta på utestedet er neppe sammenlignbart med makta på styremøtet. Mennesker bør ha muligheten til å realisere sitt faktiske potensial, ikke realisere noe som blir trumfet gjennom på bakgrunn av andres seksualdrifter. En slik påstand er ikke begrensende på kvinner slik Hakim vil ha det til, den er muliggjørende. Hun ønsker tydeligvis et samfunn der patriarkatet ikke styrer og kvinner har like mye makt som menn, måten å nå dit på er neppe mer plastisk kirurgi og en normalisering av prostitusjon.

Seks kjennetegn på erotisk kapital
Erotisk kapital består hovedsakelig av seks biologiske og sosialt tillærte kjennetegn som tillegges forskjellig vekt i ulike kulturer og til ulike tider.

  • De to første kjennetegnene er skjønnhet og seksuell utstråling. Skjønnhet beskrives ifølge Hakim av ansiktstrekk, mens seksuell attraktivitet betegner blant annet et kroppslig ideal.
  • Det tredje kjennetegnet kan kalles karisma. Om en får folk til å følge seg tilpass  utviser en sosiale egenskaper i interaksjon. Et eksempel på dette er flørting, en egenskap noen diskré drar på, men som andre ikke mestrer.
  • I sosiale sammenkomster er det ofte noen som markerer seg i sentrum for oppmerksomheten, energiske og humøfylte personer som kommer i fokus ved sin væremåte. Hakim kaller det livlighet, det fjerde kjennetegnet på erotisk kapital.
  • Det femte kjennetegnet er en persons materielle selvrepresentasjon, altså hvilke klær en bruker, parfyme, sminke eller smykker. Folk som er flinke på sosial representasjon er mer attraktive enn folk som ser ut som hjemløse «tramps», skriver Hakim.
  • Å ha høy seksuell kompetanse er det sjette kjennetegnet.  Dette er åpenbart noe som vanligvis  ikke kommer til synet utenfor soverommet.