– En spennende tid

Duckert satt alltid på siste rad i forelesninger og stilte intrikate spørsmål. I dag er hun dekan ved SV-fakultetet ved UiO

Duckert satt alltid på siste rad i forelesninger og stilte intrikate spørsmål. I dag er hun dekan ved SV-fakultetet ved UiO

Vi tok en prat med Fanny Duckert, dekan ved SV-fakultet, for høre hvordan det var da hun begynte å studere ved Universitetet i Oslo på tampen av 1960-årene.

Duckert begynte som student i psykologi på slutten av 1960-tallet. Det var i hennes øyne en veldig spennende tid, preget av radikale politiske grupper og et sterkt sosialt engasjement. Selv holdt hun seg imidlertid til sin egen gruppering.

– Jeg tilhørte en liten gruppe anarkister, som var sortkledde og arrogante. Vi så ned på disse ideologiske «brøleapene», som vi oftest syntes var litt naive og ikke levde etter det de snakket om. Det vi drev med var å sitte i kantina og diskutere – både saker vi hadde lest og andre ting, som livets mening og meningsløshet. Og så satt vi alltid på siste rad på forelesning og stilte intrikate spørsmål til lærerne!

Blant de mer uvanlige historiene fra studiehverdagen minnes hun da studentene på andre avdeling i psykologi skulle gi terapi til studentene på første avdeling.

– Ved en tilfeldighet var vi på mitt kull nesten bare jenter, bortsett fra en gutt, mens det på andre avdeling, de som tilbudte terapi, nesten bare var gutter. Det utviklet seg selvfølgelig med mye drama og forelskelser. Jeg husker at vi gjennom et helt semester satt i kantinen og ventet på å høre om hva som hadde skjedd under terapitimen. Ikke overraskende opphørte det tilbudet etter hvert, sier Duckert lattermildt.

Det faglige var på sin side langt mindre regulert enn det er i dag, noe som gjorde at man kunne følge sitt eget spor, forteller hun.

– Lærerne underviste i det de hadde lyst til, litt sånn hulter til bulter. Og du lagde din egen utdanning på en helt annen måte, på godt og vondt. Man kunne følge faglige interesser og lese det man selv syntes var spennende. Problemet var at mange endte opp med å bli veldig spesialiserte uten den store kunnskapsbredden. Slik sett får man en langt mer kvalitetssikret utdanning i dag hvor det er tydelig hvilken kompetanse man sitter på.

Man deltok også veldig aktivt i egen læring, forteller Duckert:

– Vi diskuterte direkte med lærerne om hvilket pensum vi skulle ha. Og så var vi mye mer ute og gjorde sosiale eksperimenter på trikken og sånt. Nå handler det jo mer om at man må ha et gitt antall studiepoeng og bestemte fag.

Studentene i dag har et ganske annet undervisningsopplegg enn det som var tilfellet den gang. Men Duckert er samtidig veldig klar på at dagens studenter tilegner seg kunnskap på en måte som gir helt unike muligheter til å engasjere seg i verden. Hennes oppfordring er å ta til seg mottoet for jubileet.

– Mottoet som vi har valgt er «Våg å vite». Det handler om å bevare din kritiske nysgjerrighet. Våg å stille de vanskelige spørsmålene. Våg å ikke gi standardløsninger. Dagens studenter har enorme muligheter i et samfunn med enorme utfordringer. Samfunnsvitenskapen trengs mer enn noensinne, og da er det viktig å huske på at man en dag skal ut i en krevende verden og bruke kunnskapene sine, avslutter hun.

 

I høst har Fanny Duckert vært med på å feire SV-fakultetets 50-årsdag. Her poserer hun sammen med Erik F. Rasmussen, tidligere Socius-skribent og oppfinner av slagordet "Våg og vite".

I høst har Fanny Duckert vært med på å feire SV-fakultetets 50-årsdag. Her poserer hun sammen med Erik F. Rasmussen, tidligere Socius-skribent og oppfinner av slagordet «Våg og vite». (c) UiO