Vilhelm Auberts minneforeleser i vår: Jeffrey Alexander. Det europeiske tilbakeslaget

FOTO: notarim / FLICKR

FOTO: notarim / FLICKR

I midten av mai inviterte ISS og Institutt for samfunnsforskning til vårens forelesning til Vilhelm Auberts minne; en forelesningsrekke som har pågått siden 1991, hvor «internasjonalt kjente og fremstående sosiologer» inviteres til å foredra over selvvalgt tema.

Bakgrunn

FOTO: Vilhelm Aubert.

FOTO: Vilhelm Aubert.

Professor Vilhelm Aubert (1922-1988) var sentral i gullaldersosiologien, eller sosiologiens konsolideringsfase i Norge, og kalles Norges første rettssosiolog. Han var med på å grunnlegge Institutt for samfunnsforskning, og ga ut en rekke bøker som benyttes i dagens sosiologi- og rettssosiologiutdanning, blant annet kanoniserte Det skjulte samfunn (1969) hvor han vektlegger «problemorientert empirisme». Til tross for at rettssoiologi var Vilhelm Auberts sitt hovedområde var tilfanget av tema han behandlet særdeles bredt. En forelesning over Vilhelm Auberts minne åpner opp for mange ulike innfallsvinkler og tema. Dette bekrefter den imponerende rekken over tidligere foredragsholdere også, som startet med en av Auberts angivelig største inspirasjonskilder; Robert K. Merton. Les mer om minneforelesningene her.

Forrige minneforelesning ble holdt av Anthony Giddens med tittelen «The Future of Social Democracy». Fjoråret hadde ingen minneforelesning og i år blir det derfor to, en på våren og en på høsten. Jeffrey C. Alexander er professor i sosiologi ved Yale University og direktør ved Senter for kultursosiologi samme sted.

FOTO: Jeffrey Alexander.

FOTO: Jeffrey Alexander.

Han var i sin tid student av Talcott Parsons, og regnes som en av de fremste eksponentene for nyfunksjonalisme (neofunstionalism på engelsk). I sitt virke tar han til orde for «et sterkt program» innen kultursosiologien. Dette går ut på at kulturen må analyseres som autonom, som en uavhengig variabel som påvirker andre forhold, og ikke kun en blant flere bakgrunnsvariabler. Slik videreførerer han en tradisjon fra Emile Durkheim om å etterstrebe et helhetlig perspektiv, hvor kultur ikke lar seg redusere til materielle forhold eller klassestruktur, men hvor meningsinnholdet i kultur(er) må analyseres og beskrives. Alexander er også inspirert av Clifford Geertz’ «tykke beskrivelser» når det kommer til empirisk arbeid.

Integrering, sivilsfæren, Islam og rasisme

Minneforelesningen består av to deler: En åpen forelesning ved Universitetet i Oslo og et seminar i Institutt for samfunnsforskning. Forelesningen bar tittelen «Struggling over the Mode of Incorporation: The Backlash against Multiculturalism in Europe», basert på en artikkel ved samme navn, og sentrerte seg rundt tema som integrering, sivilsfæren, Islam og rasisme. Han startet med å avklare poenget med at kultur må analyseres som et autonomt fenomen, og at det kunne gjøres ved å ha en hermeneutisk tilnærming til tekster. Alexander foreslo en tilnærming hvor man ikke ser på institusjonelle og demografiske fakta angående islamsk immigrasjon, men hvor man ser på meningsaspektet og det følelsesmessige aspektet. Påstanden hans var at ettersom den islamske immigrasjonen til Europa har tiltatt i styrke har eurpeiske «masses», ledere og intellektuelle gjennom «the anti-civil construction of Islam qualities» krevd homogeniserende assimilering av muslimer, uavhengig av partipolitiske skillelinjer.

Han ville rette oppmerksomheten mot den kollektive identiteten som dannes ved diskusjoner og svar rundt spørsmålet: Hvem er vi og hvem er de?

Han diskuterte altså ikke stillingstagenen overfor hvorvidt immigranter skal få oppholdstilatelser eller ikke, men meningsaspektet ved hvorvidt de, eller andre- og tredjegenerasjonsimmigranter, blir en del av det europeiske sivilsamfunnet. Mangfold er kanskje innebygget i mange institusjonelle strukturer, men dette sier ingenting om de subjektive sidene, mente Alexander. Han ville rette oppmerksomheten mot den kollektive identiteten som dannes ved diskusjoner og svar rundt spørsmålet: Hvem er vi og hvem er de? Den kollektive identiteten ble også beskrevet som den affektive og moralske meningen med vi-et, «we-ness», og med referanser til ulike historiske eksempler underbygget han påstanden om at forskjeller er konstruert og at solidaritet har tatt mange ulike former.

Debatten om islamsk innflytelse og (konspirasjonsteorien om) Eurabia har utførlig blitt debattert i den norske offentligheten, i særlig grad etter 22. juli 2011, men også før det. I Europa generelt finnes det også en rekke eksempler på slike diskusjoner og Alexander sitt innlegg kan betegnes som et amerikansk kultursosiologisk perspektiv på dette. I grove trekk tegnet Alexander et lite flatterende, men ikke ukjent, bilde av Europa, som en festning mot resten av verden og som stigmatiserere av Islam. Han mener at multikultiralisme etter 2000 ble avvist av både venstre- og høyrefløyen i politikken, definert som antidemokratisk og at denne vendingen satt Islam i en negativ posisjon i offentligheten. Eksempler han benyttet som tegn på «backlash» var Geert Wilders uttalelser om moskéer som «hatred places», de danske karikaturtegningene og forbudet mot ansiktsdekkende plagg i Frankrike fra 2011, statsborgerskapstester og tester ved familiegjenforening, ekstreme partier som benytter «hate speech» (slik som finnes i Sverige, Finland, Nederland m.fl.) og terrorhandlingene 22. juli 2011 i Norge. De innebefatter også prosesser hvor aspekter ved Islam blir stigmatisert og definert som antidemokratiske. Alexander menter det var nødvendig for Europa å ta et oppgjør med sine (våre?) verdier og konfrontere dem.

Vanskelig å generalisere?

Etter forelesningen ble det åpnet for spørsmål og svar, hvor professor Grethe Brochman startet med en bemerkning om at det er vanskelig å generalisere angående Europa, men likevel viktig å forsøke. En bemerkning svært lik bemerkninger amerikanere typisk gjør overfor europeeres betraktninger om USA. Hun irrettesatte Alexander ved å si at å bruke terrorhandlingene 22. juli 2011 er veldig misledende om det var ment å si noe om Norge, for så å etterspørre en definisjon av multikulturalisme. Alexander svarte ved å vise til en reaksjon han mener å observere blant folk i Europa som ikke er kulturelt overbevist om intergreringspolitikken som faktisk føres, altså en avstand mellom formell politikk og sivilsamfunnet, hvor f. eks. EU har et demokratiske underskudd og ikke utvikler seg i tråd med «the europeness». Definisjonen påpekte han igjen at ikke var demografisk, men en kulturell og subjektiv definisjon som handler om hvem som blir anerkjent. Det er en definisjon hvor Europa i dag ikke kan kalles multikulturell, mente Alexander og føyde til: «I dag kan man ikke være en del av Europa hvis man ikke er en frigjort feminist» (min oversettelse).

I dag kan man ikke være en del av Europa hvis man ikke er en frigjort feminist.

Seminaret, minneforelesningens andre bestanddel, ble avholdt i ISFs flotte lokaler i Munthes gate på Majorstuen, og bar tittelen ”The Societalization of Social Problems: A Civil Sphere Approach to Financial Crisis, Church Pedophilia and Media Phone Hacking”. Det som ved første øyekast kan se ut som et tilfeldig tilfang av eksempler, har sin forklaring i det sakene har til felles, nemlig at de har eksistert før de har blitt behandlet som problemer gjennom store mediasaker. De aksepteres innenfor sin sfære, eller institusjon, men når de blir åpenlyse for offentligheten blir de problematisert og tvunget til å gjøre noe med.

Postdoktor i sosiologi Håkon Larsen intervjuet Alexander etter forelesningen og seminaret. Et utdrag av dette, som kommer i artikkelform i Sosiologisk tidsskrift senere, kan leses her, på nett, torsdag 17.10, eller i denne utgaven av Socius. Fredag 18.10 er det årets andre minneforelesning, og denne gangen kommer professor Craig Calhoun. Les mer her.