Gjeldsbyen

 

Antall åpnede gjeldsordningssaker blant norske byer er soleklart størst i Oslo og har mer enn fordoblet seg fra 2004 til 2011.

Mye av dette kan forklares med befolkningsmengden og når man beregner antall åpninger pr 100.000 innbygger har Oslo tradisjonelt ligget et godt stykke under snittet for øvrige deler av landet. De seneste tallene (2011) viser imidlertid at Oslo for første gang også er på topp relativt sett i forhold til innbyggertall. Det er også svært bemerkelsesverdig at de andre større byene i landet har en nedadgående tendens i saksmengden mens Oslo har hatt en bratt stigende kurve siden 2008. Finanskrisen har altså rammet Oslo med et helt annet omfang med tanke på gjeldsordninger sammenlignet med landet for øvrig. Dette tyder på at flere av forklaringen bak den markante økningen i antall gjeldsordninger er spesifikke for Oslo som landets eneste storby.

 

Antall åpnede gjeldsordningssaker i absolutte tall

Antall åpnede gjeldsordningssaker i absolutte tall: Saksmenden er sterkt økende i Oslo i motsetning til landet for øvrig

 

Det foreligger dessverre ikke data om årsaksmekanismene bak gjeldsordninger i byer utenom Oslo slik at man med sikkerhet kan fastslå dette. Tatt hovedstadens følsomhet for økonomiske nedgangstider i betraktning er det allikevel mulig å utlede hypoteser rundt Oslofenomenet. En slik overordnet hypotese kan være at byen rommer en større beholdning av økonomisk sårbare grupper enn andre byer. Boligprisene i Oslo er høyest i landet, dette betyr at byen huser et betydelig antall individer med høy gjeldsgrad (gjeld/inntekt). Dette gjør befolkningen sårbare ovenfor uforutsette livsbegivenheter som sykdom, samlivsbrudd og arbeidsledighet. Nettopp arbeidsmarkedet har tidligere vært nevnt som en spesifikk årsaksmekanisme for byen. Det er ikke usannsynlig at Oslo har et større og mer differensiert arbeidsmarked enn ellers i landet som lettere kan sysselsette marginale grupper av arbeidstakere. Når nedgangstidene inntreffer vil disse lettere skyves ut av arbeidsmarkedet og noen av dem kan tenkes å få såpass store økonomiske problemer at de må søke om en gjeldsordning. Det er også et faktum at enslige er overrepresentert i søknadsbunken. Enslige hushold er mest sannsynlig hyppigst forekommende i de større byene. Andelen av oslobefolkningen med ikke-vestlig bakgrunn er 28 %, blant søkere med åpnende gjeldsforhandlinger er denne andelen 33 %. Innvandring kan derfor tenkes å være en av flere årsaker til økningen i gjeldsordningssaker som gir større utslag i Oslo enn ellers.

Sosiale kjennetegn ved gjeldsordningssøkere

Ikke overraskende øker sannsynligheten for gjeldsordninger med lavere utdanning, lavere inntekt og lavere klassebakgrunn. Dette er egenskaper som tradisjonelt er forbundet med østkanten. Selv om geografi er en ukartlagt variabel blant gjeldsordningssøkere er det derfor allikevel gode grunner til å anta at gjeldsordninger føyer seg inn i en lang rekke negative og segregerende egenskaper ved Oslo øst. Satt veldig på spissen vil en typisk gjeldsordningssøker være en enslig ufaglært ikke-vestlig innvandrer med arbeiderklassebakgrunn og lav inntekt fra Oslo. Det er imidlertid svært viktig å understreke at gjeldsordninger er et sammensatt og marginalt fenomen (Mange ulike årsaker og kun omlag 70 åpnede gjeldsordningssaker pr 100.000 innbygger i Oslo) slik at det er vanskelig å generalisere ut fra idealtypiske gjeldsordningssøkere.

Ett kjennetegn er allikevel svært fremtredende blant de som søker gjeldsordninger. Over 90% av de med åpnede gjeldsforhandlinger har usikret gjeld (forbrukslån og/eller kredittkortlån). Dette er til grell kontrast fra forrige måling i 2004 da 67 % av søkerne hadde denne typen gjeld. ”Forbrukslånenes nye rolle” er blitt pekt på som den viktigste årsaken til økningen i antall gjeldsordningssaker i Oslo. For å få en åpnet gjeldsforhandlingssak må det legges til grunn at man ikke har opptrådt umoralsk. Dette inngår i det såkalte ”støtendekriteriet” og innebærer blant annet at man i prinsippet ikke får godkjent søknaden sin dersom man har tatt opp forbrukslån for å finansiere en luksuriøs livsstil.

Trolig benytter flere i søkergruppen seg av usikret gjeld som en mestringsstrategi. Med mestring menes håndtering av midlertidig eller varig økonomisk knapphet – altså om økonomiske tilstander av ulike typer og alvorlighetsgrad. Blant annet ser man at samlet forbruksgjeld og varigheten på de økonomiske problemene til søkerne har økt med et gjennomsnitt på om lag 2 år.  Kredittkort og forbrukslån er lett tilgjengelige kilder til ekstra penger. Derfor kan det tenkes at enkelte i økonomisk pressede situasjoner benytter seg av dette for å holde seg «flytende» – også før situasjonen blir så alvorlig at man eventuelt er nødt til å søke om gjeldsordning. Konsekvensene av at individer i økonomisk pressede situasjoner holder seg ”flytende” med usikrede lån bør tas alvorlig. Dersom de ikke hadde hatt muligheten til å ta opp slike lån ville nøden blitt større slik at de raskere hadde innfunnet seg hos NAV eller namsmannen – og da med en lavere gjeld. Dette bør tas i betrakting ved regulering av adgang til usikrede lån for økonomisk svake grupper.

En svakhet ved dagens gjeldsordningslov er at ”støtende kriteriet” er utformet slik at søknader der over 50 % av gjelden er tatt opp i løpet av siste toårsperiode forut for søknaden blir avslått. Formålet er å gjøre hemningsløs bruk av lånte penger over korte perioder mindre lukrativt. Ulempen er at gjeldsofre som har størst andel nylig opptatt gjeld og allerede er åpenbart betalingsudyktige eller kommer til å bli det må vente i 2 år for å få godkjent søknaden sin mens rentene vokser! Dette kan som allerede beskrevet føre til opptak av usikret gjeld og dermed drive ofrene enda dypere inn i økonomiske problemer.

 (saken fortsetter under bildet)

Av landets største byer er Oslo helt klart "verstingen" når det gjelder antallet gjeldsordningssaker

Av landets største byer er Oslo helt klart «verstingen» når det gjelder antallet gjeldsordningssaker

Hva nå?

Det er vanskelig å spå hvordan saksmengden vil utvikle seg fremover. Mye vil avhenge av hvordan økonomien i landet utvikler seg. Ved økonomiske oppgangstider som i 2004-2007 ser vi tydelige reduksjoner i saksmengden (se graf). Og som allerede beskrevet vil saksmengden mest sannsynlig øke ved nedgangstider. Det må også tas høyde for at fremtidige politiske vedtak og reguleringer vil komme til å påvirke saksmengden.

Oslobefolkningens sårbarhetsgrad er uansett bekymringsverdig. At byen trolig huser flere marginaliserte grupper fra arbeidsmarkedet og mange med høy gjeldsgrad gjør at mange av byens innbyggere er sårbare ovenfor uforutsette livsbegivenheter. I tillegg består befolkningen av en betydelig andel ikke-vestlige innvandrere og enslige. At vi ser en økning i søkere blant disse gruppene er derfor heller ikke beroligende.

At forbrukslån og kredittkort er svært lett tilgjengelige og at flere innen økonomiske sårbare grupper nå synes å benytte seg av denne formen for finansiering for å holde seg «flytende» er ekstra bekymringsverdig.

Fakta
– Gjeldsordningnsloven trådte i kraft i 1993 som en direkte konsekvens av 80tallets mange politiske omstruktureringer som førte til en sterk vekst i husholdninger med betalingsproblemer.
– Formålet er å gi privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi.
– En gjeldsordning er svært forenklet en nedbetalingsavtale mellom skyldner og kreditorer som går ut på at skyldner skal betale ned mest mulig av gjelden sin i en begrenset periode, som hovedregel 5 år, mot å få slettet restgjelden.
– En åpnet gjeldsordningssak vil si at søknaden er godkjent av namsmannen. Vilkårene blir så avgjort enten mellom kreditor og skyldner eller i retten.
– Innvilget søknad om en gjeldsordning skal ikke virke moralsk støtende. I ”støtende kriteriet” inngår blant annet at gjeldsproblemene skal i størst mulig grad være uforskyldte.
– Gjeldsordninger skal ikke fremstå som en lukrativ løsning. Skyldneren får kun beholde et minimum av eventuelle inntekter (livsoppholdssatsen) og må i verste fall avhende boligen.
– Ordningen kan som hovedregel bare oppnås en gang i livet.