Fremtidens Oslo

osloSom student i hovedstaden kan jeg leve det urbane livet, men jeg kan også enkelt komme meg ut til fuglekvitter og skog så langt øyet kan se. Kan studenter i Oslo si det samme om 50 år?

Oslo vokser

Innen 2030 er det anslått at hovedstaden vil huse nærmere 800 000 mennesker. På verdensbasis vokser de store byene som aldri før, over halvparten av verdens befolkning bor i dem. Utfordringene er hvordan man skal etablere nok boliger til den stadig økende befolkningen, og hvor disse skal ligge – en utfordring som også Oslo står ovenfor. Med idealet om en bærekraftig utvikling i bunn er spørsmålet hvordan byutviklingen kan skje slik at man i best mulig grad oppnå et helsemessig forsvarlig bymiljø.

For å møte utfordringene kan man velge mellom en rekke strategier for hvordan videre byutvikling og boligbygging kan skje, og disse ulike strategiene kan stå i et motsetningsforhold. To av dem er den kompakte byen og den grønne byen. Petter Næss skriver om disse to modellene i sin artikkel Bærekraftig utvikling – hva kan arealplanleggerne gjøre? Næss ønsker å se nærmere på hvilken av de to som i størst grad kan bidra til en bærekraftig byutvikling.

To motstridende modeller

Tilhengere av den kompakte modellen ønsker fortetting av byrommet. Dette innebærer å bygge høyere for å huse flere innenfor tettstedsgrenser. Det argumenteres med at ved å drive fortetting innenfor bygrensene minsker behovet for å omdisponere naturmark eller landbruksjord til utbygging. Den grønne byen er en by hvor bebyggelsen ligger mer spredd, og det er rikelig med grønne lunger/områder preger byen. Tanken er at  hvert nabolag i større grad bør utvikle miljøvennlige systemer for håndtering av gjødsel og produksjon av matvarer. Dette vil igjen stimulere til økt miljøbevissthet blant befolkningen. Næss konkluderer i sin artikkel med at den kompakte bymodellen er å foretrekke sett i lys av Brundtlandskommisjonens krav til den bærekraftige byen. Utslippsnivåene vil være mindre jo tettere vi bor.

Bærekraftige byutvikling

Ifølge Brundtlandkommisjonens rapport fra 1987 er det visse elementer som er viktigere enn andre for å oppnå et helsemessig forsvarlig bymiljø. Dette er blant annet de grunnleggende behovene for fysisk overlevelse og en minstestandard for materielt forbruksnivå. Brundtlandkommisjonens rapport peker også på andre faktorer som også kan anses som viktige for å oppnå et helsemessig forsvarlig bymiljø – slik som at kontakt med naturen kan sies å være et grunnleggende menneskelig behov. Et annet poeng er at kontakt med naturen er et viktig for å skape miljøbevissthet. Ved å utvikle et emosjonelt forhold til naturen argumenteres det for at oppvoksende generasjoner i større grad vil kunne utvikle ansvarsfølelse ovenfor naturen, skriver Næss.

Grønn stolthet

Oslo, den blågrønne byen. I Oslo er vi stolte av våre mange grønne lunger, elever, vann og fjorden. Historisk har dette også hatt stor betydning for byutviklingen som har skjedd de siste hundre årene. En av hovedtankene bak byggingen av drabantbyene etter andre verdenskrig var blant annet at beboerne skulle ha god tilgang til marka. Slik ble det også et helsetiltak – ren luft og rekreasjonsmuligheter for alle. Dagens visjon er at Oslo skal møte veksten på en grønn og bærekraftig måte, en visjon som har røtter i Brundtlandskommisjonens rapport.

Bynaturens funksjoner

Oslos visjoner for fremtiden er å fortsette å vokse, samtidig som friområdene får stå i fred. Men hvordan? Harald A. Nissen, bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne utfordrer denne visjonen i en kronikk i Aftenposten 15.03.12. Nissen mener dette høres vel å bra ut, men frykter at byen skal ”sprekke” som følge av den økte befolkningsveksten. Med stadig flere innbyggere vil friområdene oppleve økt pågang. Nissens poeng er at disse friområdene også spiller andre viktig funksjoner i tillegg til å være bybefolkningens grønne lekeplass. Elvene og grøntområdene må håndtere stadig større nedbørsmengder som følge av klimaendringene. Og hvordan vil det biologiske mangfoldet påvirkes av at stadig flere mennesker benytter friområdene?

Veien videre

Byutviklingsmodellene den kompakte byen og den grønne byen kan ses på som to ytterpunkter – bevare grøntområdene og spre byen, eller fortette innenfor bygrensene. Idealet om å bevare grøntområdene i byer kommer ofte i konflikt med ønsket om videre utbygging.  For å møte begge behov kan resirkulering av arealbruk være et viktig virkemiddel. Tanken er at fortetting kan skje uten å ”ofre” viktige grøntområder slik som å benytte nedlagte industriområder til å bygge boliger i. Dette ser vi skjer allerede i Oslo i dag, slik som utbygging av boliger i Ensjøområdet og i Kværnerbyen. Det blir spennende å følge utviklingen i byen vår. Vil kommunen bukke under for utbyggerne, eller vil vern av grøntområder fortsatt stå sterkt i fremtiden? Forhåpentligvis kan vi i mange tiår fremover fortsatt kalle oss den blågrønne byen.

Tags: × × × ×
  • Mr.Undercover

    Verden/Oslo er nødt å få ned befolkningsveksten! 1 barn pr. man og dame i noen hundre år! Eller det de bør er å velge ut de beste/Peneste/Smarteste og ikke basert på om de har bachelor/penger! Ellers vil det føre til sult og kaos og deretter krig og mulig totalt ødeleggelse av jorden(atomkrig).

    Vi har et valg nå og MÅ ta det!