Portrettet: Aksel Tjora

Aksel Tjora er en meget aktiv mann, her på en kafé i Trondheim. Hans bok "Café Society" kommer ut i november.   © Bendik Knapstad/Under Dusken, med tillatelse fra Aksel Tjora

Aksel Tjora er en aktiv mann, og hans bok «Café Society» kommer ut i november. Her på en kafé i Trondheim. © Bendik Knapstad/Under Dusken, med tillatelse fra Aksel Tjora

Aksel Tjora er blant annet utdannet sivilingeniør fra NTH og har jobbet som systemutvikler i Teledirektoratet. Fra april har han vært professor II i sosiologi ved ISS.

Det er en ettermiddag i midten av august at jeg ringer Tjora på hans mobiltelefon. I den andre enden møter jeg en trivelig fyr, med en litt udefinerbar dialekt og et rått skjegg (noe som selvfølgelig er umulig å se igjennom telefonrøret, men som jeg har sett på bilder). Tjora jobber til vanlig som professor i sosiologi ved NTNU, og karakteriserer seg selv som handyman, firebarnspappa og sosial på grensen til det sykelige. Jeg starter intervjuet med kanskje det vanskeligste spørsmålet av alle å svare på: Aksel Tjora, hvem er Aksel Tjora?

–      Jeg er vel en sosial fyr som blant annet prøver å få sosiologien til å bli en spennende ting både for meg selv og andre, og som også liker å drive med litt musikk og diverse sånne ting ved siden av. Jeg er også en som har kommet inn i sosiologien fra sidelinjen, med bakgrunn som sivilingeniør fra NTH med datateknikk og industriell økonomi. Så jeg er på en måte en litt hybrid variant av en sosiologiprofessor.

Hva inspirerer deg?

–     En god forelesning, en god film, kan inspirere meg. I jobben min så er det ikke minst en type observasjon eller opplevelser som kan inspirere meg, både til undervisning eller forskning. Jeg ser veldig mye fag i det som er rundt meg til daglig.

I forlengelsen av dette; hva er ditt største sosiologirelaterte øyeblikk?

–      Jeg tror at et av mine største sosiologirelaterte øyeblikk var i halvfylla ute på en pub i Trondheim for noen år tilbake, hvor jeg fikk en SMS fra en annen person på den samme puben. Jeg skjønte da at denne måten å kommunisere på er bare helt sær og annerledes enn alt annet vi har hatt til nå – meldingen kunne ikke vært formidlet på tradisjonelt vis. Den trigga meg til å lage et lite forskningsprosjekt som jeg skrev en artikkel ut ifra – én av dem jeg er best fornøyd med så langt!

Hvis du ikke hadde blitt sosiolog ville du ha blitt…?

–      Det er et kjempegodt spørsmål. Jeg begynte jo i en helt annen retning. Da jeg var ferdig med videregående var jeg veldig interessert i data og matematikk, og veldig realist. Også ble jeg i løpet av NTH rett og slett litt lei av alt som hadde med maskiner og matematikk og gjøre, så dreide jeg i en helt annen retning.

Men hvis jeg hadde gått ut av NTH i en litt annen tid; hvis jeg hadde gått ut fire år før eller fire år seinere, i en litt bedre konjunktur, så hadde jeg sannsynligvis blitt dratt inn i en eller annen konsulentbransje. Jeg tror at det er litt tilfeldig at jeg har havna der jeg har havna, altså, men konjunkturene har spilt en stor rolle, så jeg kunne godt ha endt opp i en slags industrijobb eller noe sånn hvis ting var litt annerledes.

Så ytre påvirkninger har hatt mye å si?

–     Ja, jeg tror det. Jeg tror at noen av oss blir fort engasjert i en hvilken som helst jobb, bare man oppfatter at den har noen utviklingsmuligheter, og at man med entusiasme og stå-på-vilje vil kunne oppnå ganske mye. Av og til er det litt tilfeldig hvor man havner, og det prøver jeg å si til disse studentene mine; de er jo i ferd med å søke og finne seg jobb. Bare samme hva du driver med, sats fullt og helt, så blir det fort noe du kommer til å like.

Hvis du skulle ha nevnt én sosiologisk bok eller artikkel som en sosiologistudent MÅ lese…?

–      Jeg ville kanskje tenkt Howard Becker sin «Tricks of the Trade», det er en veldig fin bok. Det er en sånn personlig inngang til det å drive med sosiologisk forskning

Hva innebærer jobben din som professor II?

–      Professor II -stillingen er jo en stilling hvor instituttet skal skvise meg til den siste dråpe. Nei da, jeg skal ikke rakke ned på instituttet sånn, men det er jo en stilling som har nesten 100% undervisning. Så det jeg har begynt med er å ta noe veiledning på master, jeg gjør noe komitéarbeid, noe PhD-kurs, noe eksamensarbeid og undervisning ellers. Og den undervisninga ser ut til å bli i hvert fall noe metode, så ser det ut til å være noe på organisasjonsfeltet også.  

Og er det noe spesielt studentene bør vite om deg som person før de møter deg?

–      Eh, nei, eller, det studentene forhåpentligvis kommer til å oppleve er at jeg er veldig interessert i innspill, dialog og diskusjon i forelesninger. Det er vel det som kjennetegner undervisningen min. Også kan de også forvente forelesninger både med og uten PowerPoint, og noen litt mer muntlige, improviserte forelesninger.

Internett-prosjektet ditt i fjor høst (Life Offline) fikk en del oppmerksomhet i media. Kan du fortelle litt om dette?

–      Prosjektet var rett og slett en sånn vill innskytelse som jeg kom på i fjor høst. Det er vel litt på bakgrunn av min fascinasjon for etnometodologi, og det å utfordre sosiale normer for å forske på nettopp disse. Også har jeg jobbet veldig mye med forskning som er knytta til teknologi og teknologibruk, så tanken var at man kanskje kunne kombinere denne etnometodologien og tema teknologibruk. Hvis man skal forske på teknologibruk etnometodologisk, så kan man kanskje prøve å forske på hva som skjer når de som er vant med å bruke teknologi plutselig ikke bruker det lenger. Hvis vi kan greie å få folk til å droppe internett i en periode, og hvis vi følger dem opp ved å gjøre jevnlige intervjuer, så tenkte jeg at noe spennende ville skje – det var på en måte utgangspunktet.

Det var til slutt 14 studenter som ble med på prosjektet, hvor de skulle leve uten internett i tre uker. Av disse 14 studentene var det hele 13 som sto løpet helt ut. Tjora forteller at det var mye spennende som kom frem i intervjuene, og at det ble spesielt morsomt da journalistene og mediene begynte å ta kontakt. Men hva skjedde med disse personene, endret de atferdsmønster?

–      Ja, noen enkelte opplevde at de frigjorde ganske mye tid. Det var tid de ikke visste at de hadde, fordi at de opplevde ikke at de brukte så veldig mye tid på internett. Alle de som var med på prosjektet opplevde seg selv om vanlige internettbrukere, men de fylte mye dødtid ved å surfe eller å gå inn på Facebook. De oppfatta gjennom prosjektet hvor mye tid som egentlig gikk med på nettbruk i det daglige, og særlig det at de hadde fått ødelagt konsentrasjonen sin mye ved å være konstant på nettet. Det å få tilbake den konsentrasjonen var en oppdagelse for mange. Noen av dem satte i gang å lese romaner, og begynte å gå tur, og å gjøre andre ting, og en del ble mer sosiale.

Det høres jo veldig positivt ut?

–      De fleste sleit litt etter to-tre dager, men de opplevde en del positive effekter av å frigjøre tid og få mer tid til skolearbeid og sånn. Så det var veldig morsomt; det var jo et slags drømmeresultat i og for seg.

Et av spørsmålene du ville finne svar på av om i dagens samfunn kan leve uten internett, kan man det?

–      Jeg mener at man kan det, men veldig mange av oss er i en jobbsammenheng der ulike typer av bruk av nettet er helt essensielt for å gjøre arbeidsoppgavene. I jobben ville mange av oss hatt problemer uten, men det kan nok hende at nettbruken kanskje har tatt av litt for mye for litt for mange av oss, og at vi på en måte tror vi er veldig sosiale når vi er på Facebook for eksempel. Vi er jo for så vidt sosiale på et vis, men det fortrenger andre måter å være sosial på, det tror jeg at det er viktig å tenke på.

Hva bringer høsten? Har du noen andre prosjekter på gang?

–      Det er flere prosjekter jeg har på gang, de er stort sett litt mer teoretiske. Ett prosjekt handler om å utvikle begrepet fellesskap. Hvis man ser tilbake på 22. juli for to år siden og disse reaksjonene og retorikken rundt det, hvor fellesskap ble mye brukt, har fellesskapsbegrepet blitt litt tømt for innhold, selv om man bruker det skikkelig mye. Og jeg mener at begrepet sosiologisk sett har veldig stort potensiale, men at det må tas litt tilbake i faget og utvikles. Jeg har gjort en del på dette, men jeg vil jobbe særlig mye med det i høst.

Og så ble jeg akkurat ferdig med en festivalbok som kom rett før sommeren. Denne er også litt knyttet opp til et fellesskapstema. Og så har jeg en bok om kafésosiologi, «Café Society», som kommer ut i november. Du kan si at jeg har jobbet med ganske mange tematikker etter hvert, men det er kanskje mest de to-tre siste årene at jeg har begynt å utvikle mer rent teoretiske prosjekter. Det er på en måte det som er hovedinteressen nå, å jobbe mer teoretisk.

Og til slutt; hvordan ville du ha taklet tre uker uten internett?

–      Akkurat nå ville jeg ha taklet det helt grusomt dårlig! Jeg har en idé om at jeg i løpet av det kommende året skal lage meg en sånn offline-periode, men jeg innser jo hele tiden at jeg spiller ut litt mye ting hele tiden, med ulike prosjekter og sånn, så jeg blir på en måte litt vel opptatt av hva som kommer tilbake av responser på epost hele tiden. Jeg møter meg selv litt i døra i det prosjektet jeg har satt i gang.

Aksel forteller om Offline-prosjektet på  God Morgen Norge høsten 2012, sammen med prosjektdeltaker Marie Gjerde Rolandsen - Kopirett: God Morgen Norge/TV2, med tillatelse fra Aksel Tjora

Aksel forteller om Offline-prosjektet på God Morgen Norge høsten 2012, sammen med prosjektdeltaker Marie Gjerde Rolandsen – © God Morgen Norge/TV2, med tillatelse fra Aksel Tjora