Oslo – Segregering i øst og i vest

Foto: Yngvar Johnsen / Wikimedia Commons

Foto: Yngvar Johnsen / Wikimedia Commons

«Oslo er segregert» hører vi ofte, men vet vi egentlig hva det vil si? Hvilke konsekvenser kan etnisk sammensetning i Oslos bydeler ha for utdanning – en av de viktigste integreringsmekanismene?

Skrevet av Edin Krajisnik og Ingri Beck Reithaug

Innledning

I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika fordeler seg jevnt over de to kantene av byen, mens de fleste innvandrere fra Asia og Afrika bor på østkanten.

Ifølge SSB bor det ca. 189 000 personer med innvandrerbakgrunn i Oslo. Mange av disse tilhører «arbeiderklassen» og bosetter seg i Oslo-øst. Samtidig er det en tendens til at majoritetsbefolkningen velger å flytte ut av disse såkalte gettoene.

11 copy

Historisk sett har Oslo alltid vært delt i to sosioøkonomiske områder: øst og vest. Jo høyere inntekt og sosial status desto lenger vestover bor man. Med den økte innvandringen fra slutten av 1960-tallet fikk denne inndelingen en ny dimensjon. Plutselig handlet ikke skillet mellom øst og vest kun om inntekt og sosial status, men også om etnisitet og segregering. Segregeringen og dets konsekvenser i Oslo er sterkt knyttet til spørsmål rundt utdanning og skoler.

Segregering

Segregering betyr som regel at to eller flere grupper av mennesker med kulturelle, sosiale, økonomiske eller etniske kjennetegn, bor atskilt. Når vi snakker om vestkanten, østkanten, «ghettoskoler», gjenger, kebabnorsk, pappagutter, burka og så videre er slike begrep markører for ulike områder i Oslo.

For å kunne forstå segregeringen må det ses på som et flerdimensjonalt fenomen. Segregering oppstår ikke av en enkel grunn eller gir utslag på en enkel måte i samfunnet. Ved å se på ulike aspekter ved bosettingsmønstre i Oslo blir det lettere å forstå hvordan segregering påvirker menneskers liv.

I Oslo ser vi at andel av minoritetene er ulikt fordelt mellom de forskjellige bydelene. Vi ser en høy konsentrasjon av personer med innvandrerbakgrunn i klynger av bydeler på østkanten. Som oftest uttrykkes det en bekymring for hvordan denne segregeringen påvirker Oslo. Det argumenteres det med at innvandrerbefolkningen blir delvis isolert fra kontakt med majoriteten, noe som fører til negative konsekvenser for integrering.

Utdanning

I Norge vil vi gjerne at alle skal ha like muligheter og kjøres gjennom samme type utdanningssystem. Ideen om enhetsskolen står sterkt, men skolene i Norge og spesielt i Oslo er ikke på samme nivå. Hvis man ser på resultater fra nasjonale prøver viser disse at Oslo gjør det bedre enn resten av landet. Oslos skolepolitikk har som følge av dette høstet mye ros. Men man kan også se et klart skille mellom bydelene i Oslo der skoler på østkanten får de dårligste resultatene. Samtidig viser resultatene også at innvandrere gjør det dårligere enn den øvrige befolkningen.

Det har vært store diskusjoner om de nasjonale prøvene og om det har blitt prestisje i å få best resultater. Det har blitt påpekt at oslo-skolene gjør det bedre enn resten av landet på nasjonale prøver fordi middelklassefaktoren er høyere i Oslo og fordi Oslo har et høyere antall elever fritatt. Det er dokumentert at fritaksprosenten forklarer mye av forskjellene i resultater på nasjonale prøver mellom skoler på østkanten som alle har mange flerspråklige elever. Det har gått så langt at det spekuleres om skoler fritar elever fra prøvene for å få bedre gjennomsnittsresultat.

4

I media diskuteres det om forskjellene skyldes politikk, flinke rektorer og lærere, eller andel innvandrere. Det forskere kommer fram til er at forskjellene i hvordan skolene presterer på nasjonale prøver, stort sett kan forklares med sosioøkonomisk status. Hvis man kontrollerer for foreldres utdanning er det ikke store forskjeller på øst og vest, og heller ikke mellom innvandrere og etnisk norske. Men noen forskjeller er det.

Det er ikke sikkert at nivået på rektorer og lærere eller type skolepolitikk har noe særlig å si for resultatene på nasjonale prøver. Den lille forskjellen man ser etter at sosial bakgrunn tas med i beregningen handler kanskje om hvem man går på skole sammen med og hvem man bor i nærheten av. Vil en minoritetselev ha bedre livssjanser på vestkanten med medelever og naboer som har høyt utdannede foreldre og som gjør det bra på skolen? Kanskje kan samhandling med andre forklare noe av forskjellene mellom øst og vest.

Nabolagseffekter

Nabolagseffekter eller peer-effects handler om hvordan befolkningssammensetning i et nabolag kan påvirke ens livssjanser. Susan Mayer og Christopher Jencks viser i sin forskning at det er vanskelig å forutse hvordan etnisk og sosioøkonomisk blandede nabolag påvirker individer. De viser for eksempel at det er både fordeler og ulemper ved å ha velstående naboer, og konkluderer med at nabolagseffekter er situasjonsavhengige og varierende.

De nasjonale prøver avslører Oslo som en by med en spesiell befolkning, langt på vei konsentrert i to hovedgrupper: den utdannete middelklasse på vestkanten og innvandrere, ofte med arbeiderklasse bakgrunn, på østkanten.

Forskningsprosjekter viser at den etniske sammensetningen i Oslos skoler har lite påvirkning når det gjelder elevenes skoleresultater og utdanningsvalg. Likevel er det eksempler på at minoritetselever gjør det bedre når de skifter fra en skole med mange minoritetselever (over 60 %) til skoler med færre minoritetselever, uten at fritt skolevalg automatisk gir bedre livssjanser. Dette betyr også at etnisk sammensetning kan være mer betydningsfull på andre arenaer.

Ingunn Marie Eriksen skriver om etnisk norsk ungdom som føler seg marginalisert og har problemer med å tilpasse seg på skolen der minoritetene utgjør flertallet. Rahman Chaudhry skriver i Aftenposten at han trives med å gå på skole på vestkanten, noe han har valgt selv gjennom fritt skolevalg. Men Chaudry påpeker at det er i Groruddalen han føler seg hjemme, og at han er «glad i dalen sin» like mye som han er det i hele Oslo. Så vi kan si at sosiale nettverk og relasjoner som en finner på skolen, på jobben, i nabolaget, på treningen og så videre er påvirket av den foreliggende segregeringen i bydelsstrukturen.

Wendy Bottero skriver at skillet mellom «oss» og «dem» er en personlig opplevelse av det sosiale tilværelset som er grunnleggende når vi snakker om segregering. Dermed blir ikke reproduksjon og opprettholdelse av sosial ulikhet og segregering i Oslo en bevisst handling, men en bivirkning av sosial samhandling med sitt nærmiljø. Det er ikke tilfeldig at cricket er en voksende idrett på østkanten og at bandy er en vestkantidrett. Med andre ord kan vi si at si at bruk av sosial kapital, i form av differensial assosiasjon, kan bidra både til forming og til opprettholdelse av segregering.

Differensial assosiasjon – en åpning for bedre integrering?

Differensial assosiasjon kan defineres som en utvelgelsesprosess der valget til å samhandle med en gruppe mennesker er ensbetydende med å velge bort samhandling med en annen gruppe. Dette valget påvirkes selvfølgelig av nærmiljøet vårt fordi geografisk avstand (segregering) skaper også sosial avstand mellom de forskjellige grupper i samfunnet.

Forenklet sagt er hovedpoenget i teorien om differensial assosiasjon at det er større sjanse til samhandling mellom mennesker i lignende livssituasjon. Vi har tendens å stifte nære relasjoner med personer som ligner oss selv, samtidig som vi unngår relasjoner med personer som ikke gjør det. Man ser ikke «pappagutter» fra beste vestkant bruke palestinaskjerf, mens de spiser kebab på Grønland i selskap med «blitzere».

Men Oslo er ennå ikke gjennomsegregert. Det finnes ennå etnisk norsk middelklasse på Oslo-Øst og innvandrer middelkassefamilier på vestkanten. Mange skoler og idrettslag har en sammensatt rekruttering. Dessuten er Oslo sentrum fremdeles i stor grad et offentlig rom for alle. Vi kjører med de samme bussene og t-banene og må alle måke snøen av bilene om vinteren. Oslo er tross alt en liten storby. Teorien om differensial assosiasjon kan anvendes på Oslo som helhet, som beskrivelse av mekanismer for sosial integrering.