Fra ISO til ISS

Hva hadde vel et fakultet vært uten sine institutter? Sosiologien har vært en del av det samfunnsvitenskapelig fakultet siden dens spede begynnelse og har bidratt til den sterke posisjonen fakultetet har i det norske samfunnet i dag. Ingen andre utdanningsinstitusjoner i Norge har utdannet så mange sosiologer som ISO og ISS.

Sosiologien i Norge ble institusjonalisert som undervisningsfag for studenter ved det juridiske fakultet i 1930. Det var først i 1949 som en del av det historisk-filosofiske fakultet «Institutt for sosiologi» (ISO) ble opprettet. Nært knyttet til utviklingen av ISO er Institutt for samfunnsforskning (ISF) som ble opprettet samme år. Vilhelm Aubert, Erik Rinde og Stein Rokkan var sammen med Arne Næss viktige aktører i instituttenes utvikling. Da ISO i stor grad var bundet opp av studier og studentarbeider hadde ISF en friere forskningsrolle. Denne arbeidsdelingen blir beskrevet som vellykket, studenter og vitenskapelig ansatte samarbeidet godt på tvers av instituttene.

FOTO: Vilhelm Aubert (ukjent kilde).

FOTO: Vilhelm Aubert (ukjent kilde).

Forskningsmiljøet i oslososiologien var anerkjent også utenfor Norges grenser. Viktige eksterne bidragsytere og inspiratorer var Lazarsfeld og Merton. Da Merton hold den første Vilhelm Aubert minneforelesningen i 1991 snakket han om de gode kontaktene mellom New York og Oslo i etterkrigstiden.

Før den kraftige veksten som ledet opp til instituttet slik vi kjenner det i dag besto ISO av én professor, ett studieprogram og én sekretær i deltidsstilling. Gjennom 50-tallet ble det utdannet 16 magistere, graden som kan beskrives som å ligge et sted mellom mastergrad og doktorgrad. Blant nålevende studenter på den tiden kan særlig Nils Christie og Thomas Mathisen nevnes. På 60-tallet gikk UiO gjennom en voldsom ekspansjon grunnet antallet søkere til høyere utdanning. ISO vokste fra 61 studenter i 1963, til 428 i 1969, altså en sjudobling. Administrasjonen og antallet vitenskapelig ansatte økte i et tilsvarende tempo. Antallet studenter holdt seg stabilt frem mot slutten av 80-tallet da det igjen kom en ny vekstbølge. Ved fakultetets 30-års jubileum i 1993 var det nær 1200 registrerte studenter på ISO.

Grunnlaget for det akademiske arbeidet ved ISS i dag ble lagt i etterkrigstiden. ISO sine bånd til jussen og rettsosiologi hadde tydelig innflytelse på forskningen. Auberts problemoritenterte empirisme satte et sterkt prege på disse tiårene, og man kan si  at oslososiologien fortsatt kjennetegnes ved et fokus på sosiale problemer og uliket. Eksempler på innflytelsesrike bidrag fra 50 og 60-tallet, mange skrevet av forskere med  tilknytning til ISO eller ISF, finner man i Norsk sosiologisk kanon.

For 50 år siden ble ISO en del av det nydannede samfunnsvitenskapelige fakultet. Etter å ha hatt ulike adresser rundt om i Oslo flyttet ISO i 1967/68 til Eilert Sundt hus. Instituttet har holdt seg på Blindern siden, men endret lokaler fra Eilert Sundt hus til Harriet Holters hus i 2003. I 1996 ble samfunnsgeografi en del av ISO, og instituttets navn ble endret til  «Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi». De nyeste tallene tilgjengelig viser at det høsten 2012 studerte 832 personer på bachelor eller master ved ISS. Reduksjonen kan skyldes flere ting, men hovedgrunnen er at enkeltemnestudenter og lignende er utelatt. Med 12 administrativt ansatte og 68 vitenskapelig ansatte ser fremtidsutsiktene gode ut. ISS vil helt sikkert bidra med å heve SV-fakultetets høy kvalitet på forskningen i mange årene som kommer.

Denne teksten er i all hovedsak basert på artikkelen «En knippeinstitusjon mellom tradisjon og visjon. Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo i 1950-2000» publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning i 2000 (4), skrevet av Ragnvald Kalleberg.

Tags: × × × × ×