Tverrfaglig sosiologi – Motstridende krav og faglig identitet

tverrfaglighet_bilde1

MatNat + SV = ?: Det er per i dag lite tverrfaglig samarbeid mellom MatNat-fakultetet (bygget til høyre i bildet) og SV-fakultetet. Foto: Dagny / Wikimedia Commins

Tverrfaglighet er et populært konsept som har fått mye oppmerksomhet i det siste, men hvordan kan et økt tverrfaglig fokus være forenlig med en sterk faglig identitet? 

En indikasjon på det økte fokuset på tverrfaglighet i akademia finner man i fremveksten av tverrfaglige bachelor- og masterprogrammer, som TIK (Teknologi, Innovasjon og Kunnskap), OAL (Offentlig Administrasjon og Ledelse), Kulkom (Kultur og Kommunikasjon) og OLA (Organisasjon, Ledelse og Arbeid), for å nevne noen. Tverrfaglighet handler om at man henter inspirasjon fra, og arbeider på tvers av, flere fagretninger og profesjoner, med det hensyn å skape en slags faglig syntese. Imidlertid er det ingen enighet om hvorvidt økt tverrfaglighet er en positiv eller negativ utviklingstrend i akademia.

Énfaglighet er bra!

August Comte mente at sosiologien kom til å bli den endelige enhetsvitenskapen, og at sosiologien ville ta opp i seg alle de andre fagene. Riktignok bommet han grovt med denne spådommen, men ønsketenkningen til Comte illustrerer et argument om at en enhetlig sosiologi er positivt. For det første ivaretar man fagets særegne identitet. Vi er sosiologer, mens de er statsvitere eller økonomer eller psykologer. Faglig identitet skaper fellesskapsfølelse og tilhørighet til faget, noe som igjen påvirker motivasjon og dermed også studieprogresjon.

tverrfaglighet_bilde2

AUGUST COMTE: Comte mente at sosiologien kom til å bli den endelige enhetsvitenskapen. Han tok feil. Foto: dalbera / Flickr

For det andre vil man, ved å opprettholde et distinkt skille mellom fagretninger, sikre mangfoldet i akademia. Hvis alle fagdisipliner skulle tverrfagliggjøres, ville resultatet sannsynligvis blitt en konvergens mot mer ensrettethet og en mindre dyptgående forskning. Resultatet ville ha blitt mer generalisme og mindre verdifull forskning.

I tillegg er det slik at mennesker har en begrenset kognitiv kapasitet til å prosessere og bearbeide inntrykk, og tverrfaglighet vil derfor involvere en seleksjonsmekanisme som inkluderer noen fag og fagspesifikke teorier, mens den utelukker andre. Det vil være umulig, både metodisk og ontologisk, å ta hensyn til samtlige relevante teorier fra psykologi, sosiologi, økonomi og biologi ved spørsmål om for eksempel utdanningsvalg.

Tverrfaglighet er bra!

Imidlertid kan man ikke stikke under en stol fordelene ved å rette blikket mot horisonter utenfor eget fag; tverrfaglighet er positivt. Å låne konsepter og forståelser fra andre fagretninger vil styrke sosiologien, blant annet siden man får en bredere vitenskapelig og metodologisk forståelse.

For kraftig sosialisering inn i en fagdisiplin har stor effekt på hva slags hensyn man legger til grunn i vurderinger, konklusjoner og beslutninger. Statsviteren Hans Robert Zuna påviste empirisk at jurister og økonomer tar størst hensyn til henholdsvis rettsspørsmål og effektivitet i beslutninger i offentlig sektor, mens statsvitere, på grunn av sin tverrfaglige utdannelse, legger mer åpne og mindre spesifikke hensyn til grunn for beslutninger.

For kraftig sosialisering inn i en fagdisiplin har stor effekt på hva slags hensyn man legger til grunn i vurderinger, konklusjoner og beslutninger

Tverrfaglige øvelser og trening gir økt evne til problemløsing. Studenter sosialiseres inn i sitt fags distinkte handlings- og tankemønster, og dette vil kunne begrense mulighetsrommet for å løse problemer. Ta for eksempel en bekjent av meg som forleden deltok på et casekurs i regi av et kjent konsulentselskap. Her ble hun plassert i en gruppe med kun økonomer og statsvitere, og sammen skulle de finne den optimale løsningen for bruk av internett på eksamen i videregående skole. I gruppediskusjonen som fulgte ble det, på grunn av medlemmenes fagbakgrunn, kun fokusert på kvantitative metoder for å løse dette problemet. Heldigvis for gruppa var den aktuelle bekjente sosiolog og hun var derfor også trent i kvalitative metoder, den «åpenbart» best egnede metoden i dette tilfellet. Det hele endte med at gruppen vant casekurset. Sosiologer inntar i praksis en slags metodologisk mellomposisjon, som er godt egnet for tverrfaglighet og problemløsing.

Tverrfaglighet er også relevant i møtet med arbeidslivet. I arbeidslivet møter man personer fra utallige fagdisipliner og med varierte bakgrunner, og man opererer ytterst sjeldent (les: aldri) med énfaglige problemer eller énfaglige løsninger. Tverrfaglighet er, med andre ord, i stor grad en dyd i arbeidslivet.

Motstridende krav og Den Naturalistiske Vendingen

I forbindelse med 60-årsdagen til Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi svarte flere fremtredende sosiologer på spørsmålet «Hva er din visjon for norsk sosiologi de neste 50 årene?». Svarene varierte stort, alt fra et ønske om å holde fast ved, og styrke, de teoretiske og metodiske kjerneområdene i sosiologi, til et håp om å videreutvikle tverrfagligheten med andre samfunnsvitenskaper, og med biologi og datavitenskap, blant annet.

Tverrfaglighet er i stor grad fortsatt et omtvistet konsept, og det kan virke som at akademia og arbeidslivet stiller til dels motstridende krav til dagens studenter. Vi skal lære å arbeide på tvers av fagdisipliner, samtidig som at vi skal være tro til eget fags kjerneområder, teorier og metoder.

Tverrfaglighet er i stor grad fortsatt et omtvistet konsept, og det kan virke som at akademia og arbeidslivet stiller til dels motstridende krav til dagens studenter

I denne utgaven av Socius står tverrfaglighet sentralt. Om den tverrfaglige sammenkoblingen mellom sosiologi og biologi er positivt eller negativt er et ontologisk snarere enn et empirisk spørsmål.  Hva slags verdensforståelse og kunnskapsgrunnlag legger biologien og sosiologien til grunn, og hva slags konsepter og forståelser kan de hente fra hverandre? Kanskje finner du svaret her.