Å sammenligne kvinner i Norge og Nicaragua

7269400962_d6f9b2e454_z

FOTO: Mikaela Kane/Flickr

Mange innen samfunnsfagene liker tall. Ikke uten grunn, det er noe overbevisende med tallenes tale. Statistisk signifikans kan ikke avfeies så lett. Dette er et varsku til tallelskere om ikke å stå så langt unna studieobjektet at du taper det av syne, i hovedsak et varsel om å ikke sette for sin lit til kontekstløs statistikk.

Tallenes Tale

I høst kom WEF med sin årlige «kåring» av verdens mest likestilte land. I The Global Gender Gap Report (GGGR) har stiftelsen siden 2006 lagt fram en egen Global Gender Gap Index (GGGI).

The Global Gender Gap Index seeks to measure one important aspect of gender equality: the relative gaps between women and men, across a large set of countries and across four key areas: health, education, economics and politics (World Eeconomic Forum 2013).

Indeksen brukes altså for å sette fokus på relative «gaps» eller «avstander» (min oversettelse) mellom kvinner og menn, i forskjellige land og innen fire nøkkelfelt. Rapporten måler helseforskjeller, utdanningsforskjeller, ulikhet i personlig økonomi og ulikheter innen politikk.

Overraskelsen

På BBCs nettsider leste jeg for noen måneder siden med overraskelse om WEFs årlige utgivelse. Ikke fordi Island kom på første plass (de hadde jo tross alt denne kvinnelige presidenten) og ikke fordi nesten alle de nordiske landene var blant topp-ti. At jumboplass går til Yemen, med Pakistan tett opptil, er nok ikke heller ikke så overraskende. Men det er den ene representanten fra det amerikanske kontinentet blant de ti beste landene: Nicaragua. Nicaragua som strålte på tiende plass, der storebror USA kom på 23. plass. Landet som har hatt en stigende stjerne siden starten på målingene i 2006, faktisk sterkest framgang av alle de over hundre landene som har vært med i målingene siden. Landet jeg tilbragte første halvdel av 2013 i og fatter en relativt stor interesse for.

Tellekantene

Hva telles i GGGR? Målet er tydelig: Å få et best mulig overblikk over hvordan balansen mellom kvinner og menn ser ut i dag, på verdensbasis. I forordet til rapporten legges det av WEF stor vekt på at GGGI ikke påvirkes av inntektsnivå, tilgjengelige ressurser og muligheter. Det er altså ikke det høye velstandsnivået som plasserer oss i Norden høyt oppe på lista. Å sette Nicaragua som nummer ti på lista, et land som sammen med Haiti pleier å konkurrere om å være Amerikas fattigste, er en god poengtering av dette. Målene innen helse, utdanning, økonomi og politikk er rett og slett forholdstall. Hvert av disse feltene har egne underindekser og jo mer likestilt kjønnene innen det som måles, jo bedre (beste utfall er at det står likt, det vil ikke gi et bedre utfall at kvinnene er i overtall).

 Sosialisme = likestilling

«En feministisk revolusjon, eller ingen revolusjon» er av slagordene fra revolusjonen på 80-tallet som enda lever og en kan finne lysende mot en fra husvegger i de tidligere krigsramma byene på Stillehavskysten av landet. Det sosialistiske opprøret var prega av et progressivt kvinnesyn. FSLN, det sosialistiske partiet som vant borgerkrigen, kom tilbake til makta i 2006 og har sittet siden. Noe som overlapper meget godt med de bedrende scorene på WEFs indeks.

Femte beste i politisk «empowerment»

Det som  gjør at Nicaragua kommer så høyt i WEFs kåring er nok den gode plasseringa innen politikk («Political Empowerment»). Her får landet femte plass. Med en sterk feministbevegelse kunne man tro at denne var avgjørende, men WEF teller ikke Nicaraguas aktivistkvinner. De teller faktisk ikke sivilsamfunnet i det hele tatt. Underindeksene Nicaragua topper er antall «legislators, senior officials and managers», «women in Parliament», «women in ministerial positions».

I Nicaragua er det lovpålagt med et 50/50-forhold mellom kjønnene i offentlige stillinger. En lov som kan tyde på at feministene vinner gjennom noen ganger, men som tilfeldigvis også ser bra ut for utlendinger som kunne tenke seg å gi bistand til et av Amerikas fattigste land. Men uavhengig av bakgrunnen for innføringa, en lov om radikal rekruttering kan være omstridt, men vil uansett få flere kvinner nærmere maktens sentrum. Eller?

Stemte feil

Nyheter om planen om å bygge «en ny Panama-kanal» spredde seg til vestlige medier i vår. Kinesiske økonomiske interesser ønsker å bygge en ny kanal gjennom Nicaragua, og har fått støtte hos president Daniel Ortega. I høst stemte politikerne over om de ønsker den så kalte Nicaragua-kanalen. Etter avstemningen valgte to av medlemmene av kongressen å slutte. En av dem var et kvinnelig medlem av Ortegas parti FSLN. Hun stemte mot kanalen og mediene trykket ryktet som gikk rundt; at det ikke var rom i partiet for noen som stemte feil. Med et stadig mer tynnslitt demokrati og en sterk mann som landets leder, er denne kvinnen likevel mer politisk likestilt enn våre norske kvinnelige stortingspolitikere.

Kvinna i gata

Nå teller WEF riktignok ikke bare politikerkvinnene. Men på mål som gjelder den jevne nicaraguaner ligger det dårligere an. Landet når ikke engang 100. plass når det gjelder deltagelse i arbeidslivet, likestilt lønn og beregnet inntekt. Men WEF vekter ikke sine ulike kategorier, noe som gjør at disse underkategoriene (hvor Norge kommer fordelaktig ut) tross alt ikke teller mer enn at Norge ligger noen plasser foran Nicaragua. Og et hvert land som ikke har hatt en kvinnelig statsleder (noe som i Nicaragua tilfeldigvis sammenfalt med perioden da det ikke var styrt av FSLN), vil falle ned på lista, til tross for et betydelig sterkere demokratisk styre.

Statistikk for overblikk?

Noen vil nok innvende at det store fokuset på antall og størrelser er nødvendig for å få et overblikk og at dette verken kan eller må være en uttømmende beskrivelse av situasjonen i de aktuelle landene. WEF henviser selv til at rapporten har blitt brukt av flerfoldige universiteter, NGO-er, forskere og medier. Men jeg spør meg; hva får leserne ut av indeksen? BBC meldte at Island er verdens mest likestilte land. Det viser en tallfiksert definisjon av likestilling som i beste fall er misvisende og i verste fall makttilslørende og meningstom.

Det viser en tallfiksert definisjon av likestilling som i beste fall er misvisende og i verste fall makttilslørende og meningstom

Slik jeg ser det er denne indeksen en fin gavepakke til en president som til daglig sliter med et gryende opprør i provinsene. Nå kan han være et forbilde for resten av verden i år også. Men for min del kommer sammenligningen av kvinnelivet i Norge og Nicaragua til kort.

The Global Gender Gap Index 2013
1. Island
2. Finland
3. Norge
4. Sverige
5. Filippinen
6. Irland
7. New Zealand
8. Danmark
9. Sveits
10. Nicaragua

Referanser

World Economic Forum (2013). The Global Gender Report 2013. Sveits: World Economic Forum. URL: http://www3.weforum.org/docs/WEF_GenderGap_Report_2013.pdf