Det svake genet

Foto: Numista

Foto: Numista

Har gener noen betydning for hvorvidt barn havner i samme sosioøkonomiske posisjon som sine foreldre når de vokser opp? Det var temaet da Dalton Conley, professor ved New York University, gjestet seminaret i Analytisk kvantitativ sosiologi i oktober.

Sammenhengen mellom menneskers sosiale bakgrunn og deres livssjanser er sentral i mye forskning på sosial ulikhet. Den sosiale bakgrunnens betydning har i senere tid blitt problematisert fra et atferdsgenetisk perspektiv. Det har blitt hevdet at mye av sammenhengen mellom foreldre og barns sosioøkonomiske status egentlig skyldes nedarvede evner. Dersom det er tilfelle har dette implikasjoner for de teoretiske modellene som brukes til å studere denne sammenhengen. Det vil også ha følger for sosialpolitiske tiltak, da disse trolig vil ha liten virkning på andelen av intergenerasjonell immobilitet som skyldes genetikk. Forholdet mellom sosial bakgrunn og gener danner utgangspunktet for Conleys studie. Tematikken er, som Torkild Hovde Lyngstad påpekte i sin innledning til seminaret, høyst relevant i lys av den pågående debatten om den såkalte naturalistiske utfordringen for samfunnsvitenskapene.

Genetisk blikk på «status attainment»

I studien undersøkes det om «status attainment»-modellen gir et feilaktig bilde ved å tilsløre genenes betydning for overføring av sosioøkonomisk status mellom generasjoner. Modellen, utviklet av Peter M. Blau og Otis Duncan, postulerer at foreldres utdanning påvirker foreldres yrkesstatus. Disse faktorene påvirker så barns utdanning, som videre bidrar til å avgjøre hva slags sosioøkonomiske status de oppnår. Generelt finner man oftest en positiv sammenheng mellom foreldres utdanning og barns utdanning, der sistnevnte ses som en mellomliggende variabel for senere yrkesstatus.

Conley spør om denne sammenhengen er reell, eller om utdanningsvariablene fungerer som stedfortredere for arvelige egenskaper. Dette er ikke bare av akademisk interesse, men vil også ha implikasjoner for hvordan man best kan redusere ulikhet i livssjanser. Dersom høyere utdanning er en forutsetning for senere generasjoners utdanningssuksess bør en tilrettelegge for at flest mulig tar høyere utdanning. Dersom utdanningssuksess, og dermed videre muligheter for å oppnå en fordelaktig sosioøkonomisk posisjon, i stor grad påvirkes av ens gener vil denne typen tiltak derimot være lite virkningsfulle.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Dalton Conley gjestet AKS-seminaret (Analytisk Kvantitativ Sosiologi)  i oktober. Foto: Dominick Bagnato

Dalton Conley gjestet AKS-seminaret (Analytisk Kvantitativ Sosiologi) i oktober. Foto: Dominick Bagnato

Liten effekt av gener

Ny teknologi gjør det mulig å sammenligne effekten av tidligere umålbare genetiske faktorer med effekten av foreldres utdanning. Slik kan man undersøke hva som forklarer mest av de observerte utdanningsforskjellene. Studien viser at gener har en viss betydning for hvorvidt en lykkes i å gjennomføre høyere utdanning, men at denne er liten sammenlignet med effekten av foreldres utdanning. Videre er det ikke slik at foreldres utdanningsnivå har noe å si for hvorvidt ens «genetiske potensiale» blir realisert, slik enkelte studier har antydet. Et tredje funn er at gener også skaper forskjeller innad i familier, mellom søsken. Conley hevder dette er et tegn på sosial mobilitet. Genetikk er på mange måter, i Conleys egne ord, «a random draw at birth».

Parallelle lagdelingssystemer

Conley kommer dermed frem til at sammenhengen mellom foreldre og barns sosioøkonomiske status ikke lar seg bortforklare av gener. Dette er gode nyheter for sosiologer som vil inkludere utdanningsvariabler i modellene sine, da alt tyder på at en slik variabel faktisk måler antall år med utdanning, og ikke bare er en indikator på nedarvede evner. Det ser heller ut til at gener og sosial bakgrunn fungerer som to parallelle lagdelingssystemer, men at den genetiske effekten er relativt svak. «Status attainment»-modellen tilslører altså ingen bakenforliggende, genetisk, årsak.

Gener har en viss betydning for hvorvidt en lykkes i å gjennomføre høyere utdanning, men denne er liten sammenlignet med effekten av foreldres utdanning