Min BA-oppgave: Angola, Statoils legitime oljeeventyr?

olje i vannet

OLJE: I vann (FOTO: lagohsep/FLICKR)

Statoil har vært i Angola i over ti år. Dette forholdet kan problematiseres på mange måter. Blant annet fordi det kan sees som uetisk for Norge som nasjon at et statseid selskap har sin viktigste utenlandske handelspartner i et av verdens mest korrupte land. Det kan dermed stilles spørsmål ved hvorvidt Statoil holder seg til de samme retningslinjene i Norge som i Angola? I denne oppgaven tar jeg for meg hvordan Statoil og regjeringen legitimerer dette forholdet, og hvordan dette kritiseres.

Introduksjon

Statoil setter høye krav når det kommer til samfunnsansvar og arbeidsforhold (Statoil 2012). I sin årsrapport fra 2012 står det «Statoil er imot alle former for korrupsjon, inkludert tilretteleggingsbetaling» (Statoil 2013). Samtidig er det landet de får mest olje fra utenfor Norge et av verdens mest korrupte land. (Landsider 2011). I Angola må Statoil forholde seg til de samme retningslinjene som i Norge, men forholdene i landet kan gjøre det problematisk å gjennomføre dem på samme måte som på norsk sokkel. Dermed stilles regjeringen og ledelsen i Statoil i en situasjon der de må føre en kontinuerlig diskurs der de må forsøke å legitimere dette forholdet. I min bachelor oppgave har jeg forsøkt å svare på følgende spørsmål: «Hvordan fremstår Statoils selvpresentasjon av sin virksomhet i Angola i forhold til hvordan norsk media kritiserer deres tilstedeværelse?»

Datamateriale

Som datamateriale i oppgaven min har jeg brukt artikler fra norske aviser og NRK-dokumentaren «Den gode viljen» (NRK 2013). I tillegg har jeg intervjuet en Statoil ansatt som tidligere hadde ansvar for CSR-arbeidet til Statoil i Angola. I oppgaven har jeg valgt å ikke ha med artikler fra Angola. Dette er på grunn av at Angola er klassifisert som et ufritt land, noe som blant annet tilsier at det ikke er pressefrihet der (Skedsmo, Bade og Lunde 2013).

Analyse

For å gi klarhet om hvilken aktør som refererer til hva, er hovedpunktene representert i tabellen under.

tabell«X» representerer at temaet blir omtalt av den gjeldende aktøren, «-» betyr at temaet ikke har blitt referert til.

Statoils legitimeringsstrategier

Anti-korrupsjon og etiske standarder

Statoil viser ofte til hvordan deres høye krav til arbeidsetikk og nulltoleranse for korrupsjon er med på å overføre disse verdiene til Angola. De vedkjenner seg kritikkverdige forhold, men påstår at det er bedre at de er der på grunn av at Statoil fremmer verdiskaping og menneskerettigheter.

Statoil vedkjenner likevel at det er problematiske forhold i Angola, men legger ofte an til en optimistisk tone når de omtaler forholdene. Denne måten å fremstille virksomheten på kan illustreres her i et utdrag fra intervjuet som jeg hadde med Statoilansatte for CSR-arbeidet i Angola.

Ja, vi er i et land som har utbredt korrupsjon. Men vi skal forholde oss til de samme Statoil-kravene uansett, og det må vi også gjøre i Angola. Ja, og nå kom det jo ny anti-korrupsjons lov i Angola i fjor. Og slik kan man se at Angola utvikler seg i riktig retning.

Vi ser her at negative aspekter ved Angola raskt blir oppfulgt med Angola sitt potensiale for utvikling og hvordan Statoil er med på å bidra med dette. Dette kan virke som en legitimeringsstrategi for å imøtekomme kritikk.

CSR-arbeid

Statoil har forpliktet seg til corporate social responsibilty (CSR). Primært ser de dette som en oppgave der de håndterer sosiale risikoer, tar hensyn til etiske retningslinjer og bidrar med økonomisk utvikling til landene de opererer i (Statoil 2013). Referanser til det omfattende CSR-arbeidet deres blir ofte dratt frem for å vise til at de vil gjøre mer enn bare det å utvinne olje, samtidig som det synliggjør Statoils rolle i Angola. Dette arbeidet skal komme angolanere til gode og være med på å løfte lokalsamfunn. Dette er noe vi ser på som moralsk og etisk riktig i det norske samfunnet. I tillegg kan CSR-arbeidet bli sett på som et middel til å skaffe seg et bedre forhold til myndighetene, og dermed også bedre lisenser på angolansk sokkel.

Investeringer og skatt

Statoil omtaler ofte sitt virke i Angola som en «vinn- vinn» situasjon for begge parter. Denne vinn-vinn situasjonen blir ofte presentert i sammenheng med skatten som Statoil gir til Angola, og hvordan denne skatten kan være med på å bidra til at Angola utvikler seg. Denne investeringen kommer ofte opp i sammenheng med bistand, der det blir gjentatte ganger understreket at investeringer og privatsektor er det som virkelig er med på å løfte levestandarden i et land. Her vil jeg trekke frem et sitat fra Trond Giske som er svært beskrivende for dette perspektivet:

Statoil i Angola har i løpet av ti år betalt 90 milliarder kroner i skatt til landet, mens Norge i alt til Afrika i samme periode har gitt mellom 40- 50 milliarder kroner i bistand. Det viser med all mulig tydelighet at næringslivs satsning generer større gevinst enn hva bistand noen gang kan gjøre (Dagbladet 2011).

Vi ser at det blir trukket paralleller mellom bistand og investeringer, samtidig som at investering blir trukket fram som den viktigste velgjøreren og fattigdomsbekjemperen for Angola.

Hvordan media kritiserer Statoils virksomhet i Angola

Statoil bidrar til å opprettholde Angolas nåværende situasjon

Mange kritikere hevder at Statoil bidrar til å opprettholde eller forverre den nåværende situasjonen i Angola. Det burde ikke ses på som noe positivt at Statoil betaler mer skatt til Angola, enn Norge gir i bistand til hele Afrika. De mener at skatten ikke brukes til å utvikle landet, men at den går til president dos Santos og hans nærmeste. En rapport fra Det Internasjonale Pengefondet understøtter dette, der de skriver at Angola mangler 32 milliarder dollar i oljeinntekter fra 2007 til 2010. De manglende pengene knyttes direkte til Sonangol, et oljeselskap som Statoil er partner med (Framtiden 2012). Summen tilsvarer en tredjedel av landets bruttonasjonalprodukt, ifølge Human Rights Watch (Møller 2013).

Statoils virke i Angola strider mot loven og menneskerettigheter

Det blir også ytret bekymringer om hvordan pengene som Statoil betaler til Angola blir brukt, og at dette er forhold som Statoil burde ta stilling til. Det er estimert at Statoil har betalt over 3,1 milliarder kroner i signaturbonuser til Angola (VG 2013). Det blir skrevet at pengene blir brukt i regjeringsmedlemmenes interesser, det være seg av politiske eller personlige formål. Det blir trukket frem at dette er penger som tilrettelegger for korrupsjon, fordi ingen kontrollerer hvor pengene tar veien (Aftenposten 2011).

En slik praksis strider imot det vi i Norge forventer av lederne i et demokrati, og det vi forventer av et statlig eid selskap. Det blir indikert at presidenten og kretsen rundt ham, bruker oljepenger til å skaffe personlig rikdom, samtidig som det er millioner av fattige i landet.

Statoil tar ikke stilling til etiske dilemmaer

Flere som kritiserer Statoil i Angola stiller spørsmål ved hvordan Statoil kan jobbe i et land som bryter menneskerettighetene, som er udemokratisk og korrupt. Det forekommer ofte bekymringer om at Norges rolle som et demokratisk land, blir utfordret ved å operere i diktatoriske land.

Leder for Open Society Internationals i Angola Elias Isaac arbeid sier om Statoil «De oppfører seg sikkert fint i Norge men ikke her» (Sæbø 2009). Statoil blir her fremstilt som et selskap som skifter spilleregler avhengig av hvor de er. Afrika-forsker Justin Pearce har en tydelig mening om hva oljeselskaper bør gjøre i møte med korrupsjon: «utenlandske selskaper som ikke greier å opprettholde samme etiske standarder ute som hjemme, må dra hjem. Selskapene må være sikre på at investeringene deres kommer hele landet til gode, og ikke bare en liten elite som i dag» (Møller 2013). Kritikken her forfekter at det er umulig for Statoil å holde seg til sine etiske retningslinjer i Angola.

Diskusjon

I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan Statoils selvpresentasjon av deres virke i Angola står i forhold til den kritikken de får for å være der. Det er tydelig at hvordan Statoil fremstiller sin tilstedeværelse i Angola er vidt forskjellig fra måten de blir fremstilt av kritiske aktører. Statoil fremstiller seg selv som et oljeselskap som har et tosidig mål i Angola: De skal både utvinne olje og bidra til et bedre samfunn. Disse påstandene spiller på hva som er ønskelig av verdier og moral i dagens samfunn, og kan bli sett på som et forsøk på å vise til at deres virke i Angola er legitimt.

Kritikken som blir rettet mot dem dreier seg om at Statoil kun handler ut av egeninteresse, og at deres virksomhet er med på å opprettholde et korrupt regime og brudd på menneskerettigheter. Det er altså motstridende av hva Statoil selv sier. Samtidig førsøker kritikken også å appellere til verdier som samfunnet setter høyt, for å få gjennomslag for sine synspunkter. Denne kritikken gjør at Statoil blir tvunget til å føre en kontinuerlig legitimeringsdiskurs om oljeutvinningen i Angola både overfor media og andre kritiske aktører.

Gjennom denne oppgaven har vi sett at det forekommer vidt forskjellige synspunkter om Statoil sin virksomhet i Angola. Virkeligheten om Statoil i Angola er altså svært forskjellig, avhengig av hvem man spør og hvilken aktør det er som presenterer sine synspunkter.

Referanser

Aftenposten. Oljemilliarder sporløst forsvunnet i Angola. 19 oktober 2011. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Oljemilliarder-sporlost-forsvunnet-i-Angola-6287630.html#.UZj5frXwmSo (funnet mars 12, 2013).

Dagbladet. Business bedre enn bistand. 29 november 2011. http://www.dagbladet.no/2011/11/29/nyheter/angola/erik_solheim/trond_giske_and_haakon/bistand/19189536 (funnet april 15, 2013).

Framtiden. Angola mangler 32 milliarder dollar i oljeinntekter . 12 januar 2012. http://www.framtiden.no/201201125464/aktuelt/bedrifters-samfunnsansvar/angola-mangler-32-milliarder-dollar-i-oljeinntekter.html (funnet mars 12, 2013).

Landsider. Landsider: Angola: Politikk. 2011. http://www.landsider.no/land/angola/fakta/politikk (funnet februar 2, 2013).

Møller, Iselin Stalheim. Etterlyser etisk debatt om oljeinvesteringer. 4 februar 2013. http://www.dagsavisen.no/verden/etterlyser-etisk-debatt-om-oljeinvesteringer (funnet april 15, 2013).

Den gode viljen (del 5 og 6). Regissert av NRK. 2013.

Rodum, Elisabeth, og Martin Skjæraasen. Presidentens tre lakeier raner statskassen i Angola – Aftenposten. 2011 oktober 2011. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/–Presidentens-tre-lakeier-raner-statskassen-i-Angola-5336944.html#.UZkC37XwmSo (funnet mars 13, 2013).

Sæbø, Maren. Uten spilleregler. 6 april 2009. http://www.xmag.no/id/1333 (funnet mars 12, 2013).

Skedsmo, Pål Wilter, Heidi Bade, og Leiv Lunde. Doing good by doing well? Statoil in Sub- Saharan Africa. Oslo: Fritdjof Nansen Institute, 2013.

Statoil. Åpenhet og antikorrupsjon. 2012. http://www.statoil.com/no/EnvironmentSociety/Society/Pages/TransparencyAndAnti-Corruption.aspx (funnet februar 2, 2013).

Statoil. Årsrapport I henhold til norske myndigheters krav. Årsrapport 2012, Stavanger: Statoil ASA, 2013.

VG. Statoil investerer milliarder i diktatur. 14 mai 2013. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10103426 (funnet mai 14, 2013).