Nevrosexisme

ILLUSTRASJON: Emilie Randers-Pehrson.

ILLUSTRASJON: Emilie Randers-Pehrson.

Overdriver nevrovitenskapen betydningen av kjønnede forskjeller i hjernens struktur og funksjoner?

Det å lete etter naturvitenskaplige forklaringer på ulikheter i samfunnet er ikke et nytt fenomen. Men mens vitenskap som rasebiologien og fysiognomikk i senere tid er blitt stemplet som pseudovitenskap, og lagt på hylla, er man fremdeles på en tilsynelatende desperat jakt etter vitenskap som kan forklare forskjellene mellom menn  og kvinner. I dag kommer dette til uttrykk blant annet gjennom populærvitenskapelige publikasjoner som Menn fra Mars, kvinner fra Venus, The Female Brain og The Essential Differences. Felles for disse bøkene er at de alle tar utgangspunkt i nevrovitenskap.

Nevrovitenskapen har de senere år fått en sentral rolle i denne jakten på forklaring på de psykiske forskjellene mellom menn og kvinner. For vi er enige om at «kvinner føder barn», og at det finnes fysiske forskjeller mellom kjønnene. Men man har kommet til kort i å forklare forskjellene i atferd og psyke ut fra et naturvitenskaplig perspektiv. Her kommer nevrovitenskapen til med fancy utstyr og maskineri som skal hjelpe oss å  forstå hvordan hjernens struktur og funksjon påvirker atferd. Nevrovitenskapen har derfor potensialet til å kunne åpne noen av de sorte boksene som preger terrenget.

Disse bøkene kan fortelle oss hvorfor han ikke kan tolke følelser eller multitaske. De forteller oss også hvorfor hun ikke kan tenke logisk eller lese kart

Men nevrovitenskapen kritiseres generelt for å ha lav statistisk styrke, dette viser undersøkelsen Power failure: why small sample size undermines the reability of neuroscience. Dette gjelder også innen forskning på kjønnede forskjeller. Metaundersøkelser fra henholdsvis 2004 og 2008  påviser ikke fundamentale forskjeller på menn og kvinners hjerner. Den eneste strukturelle forskjellen med større statistisk styrke er en liten cellegruppe i hypotalamus, INAH-3, som later til å være større hos menn enn hos kvinner. Cellegruppens funksjoner og ulikhetens betydning er det likevel ingen svar på ennå.

På tross av dette får populærvitenskaplige bøker, basert på enkeltfunn med lav statistisk styrke, mye oppmerksomhet. Bøker som Menn fra Mars, kvinner fra Venus, The Female Brain og The Essential Differences er eksempeler på dette. Disse bøkene kan fortelle oss hvorfor han ikke kan tolke følelser eller multitaske. De forteller oss også hvorfor hun ikke kan tenke logisk eller lese kart. Hun er et følsomt, omsorgsfullt vesen programmert med et morsinstinkt som så godt som umuliggjør karriere. Denne kunnskapen presenteres i nye termer og er (på tross av lav statistisk styrke) basert på nevrovitenskap. Men man kan vel også se likheter mellom disse nye vitenskaplig baserte skildringene og eldgamle kjønnsroller. Er dette gammel vin, i ny flaske?

Det mener Cordelia Fine som går til frontalangrep på denne delen av nevrovitenskapen, som hun omtaler som nevrosexisme, i boken Delusions of Gender. Hun definerer nevrosexismen som nevrovitenskap som overdriver omfanget av, viktigheten av og graden av fastbundethet i forhold til funn av kjønnede forskjeller innen nevrovitenskapen. Hun kritiserer ikke bare den lave statistiske styrken ved funnene, men også måten disse funnene gjennom populærvitenskapen presenteres for befolkningen.

Hun definerer nevrosexismen som nevrovitenskap som overdriver omfanget av, viktigheten av og graden av fastbundethet i forhold til funn av kjønnede forskjeller innen nevrovitenskapen.

For alle oss som ikke er forskere innen nevrovitenskap er det vanskelig å argumentere mot nevrovitere på deres territorium. Og når «fakta» slenges i bordet er det vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til situasjonen. Særlig når det er store sprik og uenigheter innen et vitenskaps feltet. Cordelia Fine hevder nevrosexistene i denne situasjonen velger ut de resultatene som støtter deres interesser og oppfatting av verden, nemlig de funnene som peker i retning av kjønnede forskjeller. Når de så videreformidler sitt budskap gjennom populærvitenskapen underkommuniseres usikkerheten knyttet til funnene, samt alternative forklaringer. Populærvitenskapen setter gjerne to fete streker under det svaret som presenteres.

Hvem vet hvor store forskjellene mellom menn og kvinner er fra naturens side. Hverken nevrovitenskapen eller Cordelia Fine kan gi oss gode svar riktig ennå. Det vi imidlertid vet er at folks oppfatning av, og kunnskap om, verden påvirker dem. En rekke undersøkelser peker i retning av at informasjon vi besitter preger vår oppfatning av oss selv og med det våre handlinger og prestasjoner. Blant disse undersøkelsene er Dar-Nomrod og Heines Exposure to scientific theories effects on woman’s math performance. Denne undersøkelsen indikerer at prestasjonene i en gitt mattetest er bedre blant de kvinnelige forsøkspersonene som på forhånd får vite at det tidligere ikke er påvist kjønnede forskjeller.

Denne undersøkelsen er bare én av mange undersøkelser som peker mot selvoppfyllende profetier. Med dette i tankene kan man jo stille spørsmål ved hvilken følger det har når boken The Essential Differences i vitenskapens navn forteller oss at: « on average, women’s intelligence is best employed in putting people at their ease, while the men get on with unerstanding the world and building and repairing the things we need in it». «This is no basis for equality. It is not an accident that there is no Nobel Prize for making people feel included».