Darwin som brobygger mellom C.P. Snows to kulturer

darwin

Kan Charles R. Darwins teori om naturlig evolusjon bidra til å bygge ned barrierene mellom natur- og samfunnsvitenskapene?

Skrevet av Nils Chr. Stenseth (professor og leder for CEES-SFF og vise-preses i det Norske Videnskaps-Akademi) [1]

For vel 150 år siden publiserte Charles R. Darwin sin banebrytende bok «Om artenes opprinnelse». Med denne boka framla Darwin en teori for hvordan evolusjonen hadde foregått som et resultat av det naturlige utvalg – en teori som har vært grundig testet opp gjennom årene og som er grunnlaget for all moderne biologi. Evolusjonsbiologen Theodosius Dobzhansky uttrykte helt korrekt at «Intet i biologien kan forstås uten i lys av evolusjon».

For vel er det 50 år siden Charles Percy (C.P.) Snow holdt sitt berømte foredrag «De to kulturer» – et foredrag som senere ble utgitt i bokform. I dette foredraget understreket Snow den store kløften mellom naturfagene og kulturfagene (hvor samfunnsfagene i denne sammenheng inngår): det er som om naturfagene og kulturfagene (eller naturvitenskapene og humaniora, om man vil), lever i hver sin verden. Ikke bare er det en stor kløft mellom de to kulturer, men det er også ofte en fiendtlighet og mangel på vilje til gjensidig forståelse. I stor grad refererer naturfagene og kulturfagene til helt forskjellige begrepsmodeller – begrepsmodeller som synes vanskelige å forene. Foruten å analysere og beskrive hvordan kunnskapsplattformen er splittet, var et viktig mål for Snow å bidra til dialog og samarbeid mellom de to kulturer. Denne ambisjonen er like viktig i dag som for 50 år siden – kløften mellom de to kulturer ikke blitt mindre, ikke minst ettersom det er gjort store gjennombrudd innen biologi (bl.a. kartleggingen av hele vår genmasse samt moderne hjerneforskning).

Charles R. Darwins teori om evolusjon ved det naturlige utvalg kan være en bro mellom de to verdener. Darwin selv understreket (ikke minst i sine to bøker om mennesket) at mange forhold hos oss mennesker kan forstås i lys av at en evolusjon ved det naturlige utvalg har funnet sted – og at vår menneskelige atferd dermed er formet av det naturlige utvalg. I dag vet vi at sjenerøsitet kan forstås som et resultat av evolusjon gjennom det naturlige utvalg i en gruppe av individer som er mer eller mindre i slekt med hverandre og/eller ofte treffer på hverandre. Evolusjonsbiologen William Hamilton har bidratt vesentlig til vår forståelse av sjenerøsitet. På tilsvarende måte har evolusjonsbiologen John Maynard Smith bidratt vesentlig på dette området, ikke minst ved å videreutvikle spillteorien (opprinnelig en modell utviklet av økonomene) og ved å anvende den i evolusjonsbiologien.

Dessverre er det mye «biofobi» innen samfunns- og kulturfagene, noe som klart representerer en barriere mot fruktbare evolusjonsteoretiske perspektiver på menneskelig atferd og sosial organisering. Dessverre har det også vært framsatt en del uheldige og feilaktige biologiseringspåstander om det menneskelige, noe som klart har bidratt til å opprettholde kløften mellom de to kulturer.

Innen samfunnsfagene har evolusjonære perspektiver fått en ny giv med studiet av betingelsene for institusjoner, fellesløsninger og kollektiv handling. I en berømt artikkel av evolusjonsbiologen Garrett Hardin fra 1968, «Allmenningens tragedie», var hovedpoenget at fri adgang til utnyttelse av begrensede ressurser ville føre til en overbelastning av ressursene til skade for alle. Det som var rasjonelt for hver enkelt, ville slå tilbake som kollektivt irrasjonelt.

For meg står det klart at vi ville kunne forstå menneskelige institusjoner bedre om barrierene mellom samfunnsfagene og naturfagene (og da spesielt Darwins evolusjonsteori) hadde vært fjernet. Nettopp som Snow hevdet, representerer disse barrierene et hinder for videre faglig framgang.

Hva kan gjøres for å få til en Darwin-basert bro mellom de to kulturer?

  1. Representanter fra de to kulturer bør – uten fordommer – sette seg inn i hverandres begrepsmodeller og data.
  2. Tverrfaglige prosjekter med dybde bør støttes. Det er vanlig innen Forskningsrådsprogrammer å kreve tverrfaglighet, men dessverre er det sjeldent å finne åpninger for mer dyptgående tverrfaglige prosjekter der man forsøker å bygge bro mellom de to kulturene.
  3. Undervisningen i skolen bidrar også til å opprettholde skillet mellom de to kulturer: på grunn av valgfriheten vil det være mulig for elever å gå gjennom grunnskole og videregående skole uten å ha hørt om Darwin! På tilsvarende måte kan de som velger fordypning i naturfagene velge bort mye grunnleggende kultur og samfunnsfag.

Klarer vi å bryte ned barrierene mellom de to kulturene, vil vi da sikkert besitte mye ny kunnskap framkommet som et resultat av tverrfaglig forskning med solid forankring i natur-, samfunns- og kulturfagene.

Helt til slutt: Vi må alltid huske på at vi både er sosiale vesener og biologiske vesener. Om forskerne som jobber med mennesket lever i hver sin verden (eller i hver sin skyttergrav) vil vi neppe forstå så mye om menneskets ulike sider enn om vi jobbet sammen med gjensidig respekt.


[1] Basert på en artikkel jeg hadde sammen med Øyvind Østerud i Dagbladet 22.09.2009.