En digital oppvekst i en digital virkelighet

Foto: Amanda Tipton / Flickr Creative Commons

Foto: Amanda Tipton / Flickr Creative Commons

De siste årene har vi opplevd en digital eksplosjon i Norge som har ført til at hverdagen til nordmenn stadig blir mer digital. Men med en ny digital-teknologisk virkelighet kommer også nye rammer for oppvekst og barndom.

Teknologi og oppvekst

I media har det i de siste tiårene ofte blitt diskutert hvordan teknologi og digitalisering påvirker barn og barndom. Teknologiens inntreden i det norske hjem har transformert oppvekstvilkårene til barn og ungdom og har i bunn og grunn endret hva det vil si å vokse opp som barn i det norske samfunnet.

Siden dette er en universitetspublikasjon er det rimelig å anta at den største lesergruppen befinner seg i 20-årene, noe også undertegnede gjør. På nittitallet var mobiltelefoner nærmest ikke-eksisterende og det var fasttelefonen vi satte vår lit til når vi skulle avtale å møte venner og bekjente. Spillemaskiner som Sega og Nintendo NES (og senere Nintendo 64 og Playstation) var veldig populære, men mesteparten av fritiden gikk med til inne- og utelek. Tidligere generasjoner hadde derimot helt andre oppvekstsvilkår. Før farge-TVen så dagens lys i Norge på 70-tallet var for eksempel «Barnetimen for de minste» på radio et viktig samlingspunkt for barn. Siden det ikke fantes datamaskiner eller tilsvarende gikk så godt som all fritid med til lek med andre barn i gata.

Selv fikk jeg ikke Nintendo før jeg var 11 år og mobiltelefon før jeg fylte 12. I dag får barn dette mye tidligere. Ofte får de mobil før de starter i barnehagen og sosial interaksjon gjennom nettjenester som Skype, Facebook og MSN er nesten vanligere enn ansikt-til-ansikt-interaksjon. Men hva er egentlig konsekvensene av en stadig mer teknologisk og digital barndom? Blir vi mindre sosiale eller har bare sosialiteten skiftet form?

Utelek og ballspill

Samarbeidsprosjektet «En digital Barndom?», der blant andre Universitetet i Oslo, NOVA og SINTEF er blant bidragsyterne, undersøkte i perioden 2002-2004 barns bruk av nye medieteknologier, og i rapporten står det å lese at de ikke kunne finne støtte i at nye digitale medier  minsket populariteten til aktiviteter som utelek, ballspill og andre sportsaktiviteter. De fant også ut at barn ikke brukte digitale medier så mye som de i forventet. De konkluderer rapporten med å hevde at «barndommen er fremdeles noe mindre digital enn vi i utgangspunktet hadde forventet». Det blir imidlertid ikke klargjort hva disse forventningene faktisk er.

Flere rapporter avdekker negative aspekter ved den økte digitaliseringen av barns hverdag. Medietilsynes «Barn og digitale medier» fra 2010 viser at mobbing og trusler i stor grad er til stede i barnas digitale verden. Den nye formen for kommunikasjon gjør at mobbingen blir mer skjult og gjør den vanskeligere for foreldrene å oppdage. Et annet viktig problem er at foreldrene i realiteten ikke så mye kontroll og oversikt som de oppgir at de har. Hvorvidt internett og databruk har negative konsekvenser avhenger mye av barnets bruksmønster. NOVA-rapporten «Ungdoms digitale hverdag» fra 2004 forteller at det har blitt påvist en negativ sammenheng mellom bruk av internett og i hvilken grad man er sammen med venner og familie. På en annen side er det ikke noen korrelasjon hos barn som har et instrumentelt forhold til databruk (sjekke epost, høre på musikk o.l).

Et av hovedargumentene for at den økte digitaliseringen påvirker barns oppvekst på en positiv måte er at digital kompetanse er en nødvendighet for å lykkes i dagens og i fremtidens samfunn. For å lykkes både sosialt og profesjonelt er man avhengig av å beherske moderne teknologi. I tillegg skaper tilgang, kompetanse og eierskap av digital teknologi sosial aksept blant jevnaldrende og kan bidra til at barnet ikke blir mobbet.

Digitale sosialiseringsagenter

I boka «Moderne Barndom» forteller Ivar Frønes at utviklingen av digitale medier ikke kan sees isolert fra den sosiale, historiske og kulturelle konteksten de er en del av. Den hyppige digitaliseringen er ikke noe som bare foregår innenfor teknologiens verden, men innebærer også en gigantisk omveltning i sosiale og kulturelle mønstre på alle nivåer av samfunnet vårt. Dette påvirker følgelig også barndommen, og vilkårene for barnets sosialisering, det vil si normene, verdiene og kunnskapen som finnes i samfunnet, er stadig i endring. Tidligere handlet sosialisering mest om å tilegne seg verdiene og normene til foreldrene dine, men i dagens samfunn, der verdiene og normene hyppig skiftes ut og endres, blir rammene for hva barn skal sosialiseres til uklare. I tillegg fører den digitale utviklingen til at sekundærsosialiseringen får større innflytelse hos barnet enn tidligere. Siden stadig mer av hverdagen til barn foregår online, er det rimelig å anta at internetts rolle som sosialiseringsagent er høyst relevant og viktig i dag. Dette er dog et lite utforsket tema.

En digital virkelighet og en digital oppvekst

Barn i dag kjenner ingen annen virkelighet enn den digitale og teknologien er i det moderne samfunn uløselig sammenvevd med kulturelle og sosiale faktorer. Generelt fører digitaliseringen med seg både positive og negative aspekter, men den er noe man ikke kommer utenom. Siden den teknologiske utviklingen går så fort, må barn i dag ikke bare sosialiseres til å beherske digitale hjelpemidler, men de må også kunne takle møtet med stadig nye teknologier. Digital kompetanse faller naturlig for de fleste barn i Norge i dag, så naturlig at det nesten kunne ha vært intuisjon, og gapet mellom den eldre generasjonen og den yngre blir derfor stadig større. Viktigheten av digital kompetanse er elementær.