Omtale: Kausalitet i samfunnsvitenskapene

Foto: Corinna Spencer

Foto: Corinna Spencer

 

Sosiologi i dag
Nr. 3 (2013)
Novus forlag
(tilgjengelig på http://ojs.novus.no/index.php/SID)

Tidsskrift for samfunnsforskning
Nr 3. (2013)
Universitetsforlaget
(tilgjengelig på http://www.idunn.no/ts/tfs)

Både i Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) og Sosiologi i dag (SiD)  har det i høst vært egne temautgaver om kausalitet i samfunnsvitenskapene. Problemet med å bestemme hva som er årsak og virkning i de sammenhengene vi observerer har lenge vært en av de store metodologiske utfordringene innen vår vitenskapsgren. Statistiske analyser gir i seg selv ikke grunnlag for å trekke slike slutninger fordi vi kun kan observere korrelasjoner – for korrelasjon er som kjent ikke det samme som kausalitet. Med utviklingen av nye statistiske teknikker øyner man imidlertid bedre muligheter til å beskrive kausale sammenhenger i samfunnsvitenskapelig sammenheng. Det er derfor et tema som begynner å få økt aktualitet, og slik sett er det betimelig at disse to tidsskriftene setter det på dagsorden på en måte som gjør at de utfyller hverandre.

Per Arne Tufte har ett bidrag i hver av tidsskriftene, som på hver sitt vis gir leseren en form for innføring i kausalitetsproblematikken. Han tar for seg ulike forståelser av kausalitetsbegrepet og hvilken plass det har i samfunnsvitenskapene, samt de kvantitative tilnærminger for kausalanalyse. Sentralt i hans argumentasjon står den kontrafaktiske eller intervensjonistiske tilnærmingen til kausalitet hvor individer som har blitt utsatt for en bestemt påvirkning i en faktisk situasjon sammenlignes med en kontrafaktisk situasjon hvor de samme individene ikke har blitt utsatt for påvirkningen. På denne måten kan man avgjøre hvorvidt påvirkningen er årsak til den observerte effekten eller ikke.

I tillegg argumenterer Tufte for at man bør arbeide i retning av mekanismeforklaringer som kan spesifisere de konkrete årsaksprosessene. Slike forklaringer dreier seg om å beskrive de mekanismene som kan antas å frembringe et bestemt fenomen, gjerne i en gitt kontekst. Det verserer riktignok mange ulike synspunkter på mekanismeforklaringer, og jeg skal ikke hive meg i kast med disse her, men poenget er verdt å merke seg.

«spørsmålet om årsakssammenhenger har fått en renessanse»

Naturlige eksperimenter kan være en kontrafaktisk tilnærming til å finne kausale sammenhenger, noe som behandles av Elisabeth Ugreninov og Gunn Elisabeth Birkelund i SiD. I motsetning til eksperimenter hvor forskerne kontrollerer situasjonen og påvirkningen, innebærer naturlige eksperimenter at det forårsakes av forhold som er utenfor forskernes kontroll. Et eksempel som trekkes frem er politiske reformer, hvor man – under forutsetning om at reformen påvirker individenes rammebetingelser – kan undersøke de samme individene før og etter at reformen trådte i kraft. Man kan dermed undersøke om tiltakene reformen innebærer har noen effekt på individenes atferd. Ugreninov og Birkelund viser med gode eksempler hvordan dette kan gjøres i praksis. Det er imidlertid flere utfordringer knyttet til en slik strategi, blant annet det å få gode nok data på individene det er snakk om.

En annen tilnærming til kausalitet er instrumentvariable, som Nicolai T. Borgen går grundig igjennom i sin artikkel i SiD. I regresjonsanalyser i samfunnsforskning brukes gjerne det som kalles kontrollvariabelmetoden, hvor man innlemmer observerte variabler som man mener konfunderer den sammenhengen man er interessert i. Problemet med metoden er at man som regel ikke klarer å ta i betraktning alle konfunderende variabler, at det er målefeil i de konfunderende variablene eller den uavhengige variabelen, samt at det foreligger resiprok kausalitet. Instrumentvariable er en løsning hvor man unngår disse problemene, ved at man finner effekten av uavhengig variabel på avhengig variabel gjennom en tredje instrumentvariabel. Ved hjelp av dette «instrumentet», hvis effekt på avhengig variabel kun går gjennom dens effekt på uavhengig variabel, kan man isolere variasjonen i uavhengig variabel som ikke skyldes konfunderende variabler. Det må bemerkes at det gjerne er lettere sagt enn gjort

Problemet med metoden er at man som regel ikke klarer å ta i betraktning alle konfunderende variabler, at det er målefeil i de konfunderende variablene eller den uavhengige variabelen, samt at det foreligger resiprok kausalitet.

Henning Finseraas og Andreas Kotsadam behandler i TfS også naturlige eksperimenter og instrumentvariable. Deres gjennomgang av de ulike empiriske strategiene er ment som en ikke-teknisk introduksjon, og kan derfor være fint å lese før man hiver seg i kast med artiklene i SiD. Det gjelder også mer generelt at artiklene i TfS er lettere å få grep om enn artiklene i SiD, men til gjengjeld gir bidragene i sistnevnte en mer gjennomgående innføring i de ulike strategiene. Det er en fin måte bli bedre kjent med disse strategiene på, selv om det kan være utfordrende å henge med på lasset. I tillegg redegjør Ferdinand Andreas Mohn og Are Skeie Hermansen i sin artikkel i SiD for den kontrafaktiske modellen og kausale grafer, noe som undertegnede ikke var kjent med fra tidligere av og som derfor var svært interessant lesning. I TfS er det også en artikkel av Tor Egil Førland om årsaksproblemer i historisk forskning som gir et annet blikk på samme tematikk enn det man er vant med i samfunnsvitenskapene, men som like fullt er relevant.

For de som har interesse i kausalitet i samfunnsvitenskapene og de problemstillinger som knytter seg til denne tematikken er begge disse tidsskriftene å anbefale (særlig fordi min behandling av dette her nødvendigvis blir både begrenset og mangelfull). Selv for den uinteresserte kan det være grunn til å ta en titt, all den tid «spørsmålet om årsakssammenhenger har fått en renessanse», som Axel West Pedersen og Kari Steen-Johnsen skriver i sin korte, innledende tekst i TfS. Og sist, men ikke minst, alle bortsett fra ett av bidragene i SiD kommer fra fagpersoner ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi!