Just a little talk with Jesus – Historien om religion og bluegrass musikk.

Foto: Chris Thile, VaMedia

Foto: Chris Thile, VaMedia

Med band som Avett Brothers og Mumford and Sons er bluegrassmusikk på fremgang. Musikkforretninger i  Oslo melder at de er utsolgte for banjoer og mandoliner. Hva har dette med en baptistmenighet i USA på 1930-tallet?

Hva er bluegrassmusikk er det kanske mange som tenker. Det er vanskelig å beskrive musikk med ord, men et typisk bluegrassband består ofte av banjo, gitar, mandolin, kontrabass, fele og dobro. Bassen spiller som regel på to og fire, mens mandolinen på en og tre. Dette gir musikken dens særpreg og driv. Sjangeren har blitt beskrevet som ”trist musikk som hører glad ut” ettersom tekstene ofte handler triste og alvorlige temaer som Gud, død, kjærlighet, mangel på kjærlighet, religion og savn, mens musikken ofte høres ut som lystig låvedans.

Musikksjangre oppstår som regel som en del av en kultur eller kulturell strømning. Punk kan betraktes som en del av klassekampen i Storbritannia på 70-tallet, mens Hip-Hop musikk vokste frem en som resultat av spenningene i mellom hvite og fargede i de nye amerikanske storbyene. Det samme er også gjeldene for bluegrass.

Bluegrassmusikk har sin opprinnelse i USAs sør-stater, nærmere bestemt i området rundt Appalachian fjellene. Skotter og irer brakte med seg sine musikalske tradisjoner da de emigrerte over havet på 1700-tallet. Musikken ble i hovedsak spilt på fele slik som den ble gjort i gamlelandet. Da jernbanen kom til området tok den med seg en rekke tidligere slaver og på denne måten ble banjo, opprinnelig at afrikansk instrument som var spilt på plantasjene fra 1800-tallet en del av den musikalske kulturen i området. Denne musikken blir ofte omtalt som Old-time.

Bluegrass som musikksjanger kan spores direkte til en person, Bill Monroe, som på mange måter personifiserte kulturen i området. Han kom fra en fattig bakgrunn, var dypt religiøs og foretrakk fysisk arbeid i landbruket fremfor storbylivet. Selve begrepet bluegrass kommer fra bandnavnet hans, nemlig Bill Monroe And his Bluegrass Boys. Navnet var en hyllest til Monroes hjemstad, Kentucky, som visstnok er kjent for sitt blåaktige gress.

Livet i sør-statene var hardt i 1930-årene. Dette var like etter Black Monday og det var harde økonomiske tider. Hverdagen besto for de fleste av hardt fysisk arbeid på jordene, religion sto meget sterkt og moral og gudstro var ofte knyttet uløselig til hverandre. Som Ralph Stanley, en annen bluegrasspioner fortalte i et intervju; ”Religion spilte en stor rolle i våre liv. Vi gikk i den gamle baptist kirka hvor det ikke var noen instrumenter eller noe, så de sang uten musikk. Jeg satt bare der å høre på”. Baptisme er ved siden av voksendåp kjent for en sterk og personlig tro. For mange av bluegrasspionerne var Gudstro en helt sentral del av deres identitet og verdensbilde. Å tilbe Gud var en naturlig del av deres kultur, noe som satte sine spor i hva de valgte å synge om.

Religiøse tekster kom dermed til å spille en sentral del i bluegrass. Fortellinger om vanskelige tider og frelse går igjen, som for eksempel i sangen Halleluja (I´m ready) av Ricky Skaggs

 “In the darkness of night not a star was in site
. On a highway that leads down below
, but Jesus came in and saved this soul from sin. Hallelujah I’m ready to go”

Alt ser mørkt ut å til er i ferd med å til helvette (bokstavelig talt i dette tilfellet) – Så dukker Jesus opp med sin frelse å dermed går alt bra.

Mens instrumentene i bluegrass i stor grad er et resultatet av sosiokulturelle forhold, spiller religionen en helt sentral del i bluegrasstekster og hvordan man synger. Vokalharmoniene som er et av særtrekkene til sjangeren kan spores direkte tilbake til de instrumentløse baptistmenighetene, hvor deltagerne sang i forskjellig stemmeleier. Selv om musikksjangeren på noe områder har utviklet seg siden Bill Monroe slo gjennom på 1940-tallet, henger dette elementet fra kirkesangen igjen. Bluegrass er samtidig en meget tradisjonsbevisst sjanger og mange av de største bandene spiller i stor grad kun de tradisjonelle låtene skrevet på 40-50-tallet av folk som Bill Monroe, Ralph Stanley, Lester Flatt og mange flere. På denne måter lever en del av baptistmenighetens musikktradisjon videre i beste velgående i dagens bluegrass.

For mer kunnskap om sjangeren anbefales det å høre på artistene nevn i denne teksten, samt filmen High and Lonesome – The Story of Bluegrassmusic, hvor også sitatene er hentet fra.

Tags: ×