En klasse uten klasserom: om alumniordninger i Norge

STUDENTER: Mange tusen studenter går ut fra universiteter og høyskoler i Norge hvert år, og de fleste skoler tilbyr alumniordninger, men disse ordningene er ofte inaktive. Foto: Lars Bjørkevold

STUDENTER: Mange tusen studenter går ut fra universiteter og høyskoler i Norge hvert år, og de fleste skoler tilbyr alumniordninger, men disse ordningene er ofte inaktive. Foto: Lars Bjørkevold

I andre land blir alumniordninger aktivt benyttet, men norske universiteter og høyskoler ivaretar sjeldent relasjonen til tidligere studenter på en aktiv og effektiv måte. Hva kommer dette av?

Alumni og deres alma mater

Kort fortalt er alumni en betegnelse på studenter som har tatt en grad ved et bestemt universitet. Ordet alumni er hentet fra latin og betyr «fostersønn» eller «elev», og universitetet de tidligere studentene tilhørte kalles gjerne alma mater, som betyr «nærende mor».

Mange tusen studenter går ut fra universiteter og høyskoler i Norge hvert år, og de fleste skolene tilbyr formelle alumniordninger for sine tidligere studenter. Med alumniordninger menes formelle programmer tidligere studenter enten kan melde seg inn i eller automatisk blir medlem i etter endt grad, og som tilbyr faglig og sosial input, som for eksempel middager, forelesninger, seminarer, og lignende. Imidlertid er det mye som tyder på at disse programmene ofte er inaktive og lite benyttet.

Fordeler med gode alumninettverk

Både alumni og alma mater har mye å tjene på gode alumniordninger og den amerikanske litteraturen på feltet peker på flere fordeler. Den mest åpenbare fordelen er at det øker sannsynligheten for donasjoner og pengegaver; et godt forhold mellom studiested og tidligere studenter øker sjansen for gavmildhet. I tillegg trekkes det blant annet frem at alumni ofte sitter i rådgivende organer, de kan hjelpe til i kampanjer av ulike slag, de kan holde foredrag og de kan både prate med, og selv være, prospektive kunder. En enda viktigere fordel er at tidligere studenter, enten de vil det eller ikke, fungerer som ambassadører for deres alma mater. Hvis de da er medlem av et alumninettverk vil sannsynligheten for at de prater positivt om sitt gamle universitet eller høyskole øke betraktelig.

Både alumni og alma mater har mye å tjene på gode alumniordninger

Forskningen på feltet er tilsynelatende unison. Å skape og opprettholde gode alumnirelasjoner til sine tidligere studenter er positivt! Imidlertid er det lite (les: ingen) forskning på alumni i en norsk kontekst. Hvilke mekanismer kan tenkes ligger bak fraværet av aktive alumninettverk i Norge?

Det norske utdanningssystemet

For å forklare fraværet av aktive alumninettverk kan man for eksempel rette blikket mot det norske utdanningssystemet. Som nevnt hevder amerikanske forskere at en av hovedmotivasjonene bak å opprettholde alumninettverk er å øke sannsynligheten for donasjoner. Det er dog stor forskjell på norske utdanningsinstitusjoner og amerikanske. Eller rettere sagt; det er dog stor forskjell på offentlige utdanningsinstitusjoner og private utdanningsinstitusjoner.

Høyere utdanningsinstitusjoner i Norge er som regel offentlige, mens de i USA som regel er private, og til grunn for disse to typene utdanningsinstitusjoner ligger to helt forskjellige økonomiske systemer. Offentlige høyskoler og universiteter finansieres i hovedsak av offentlig støtte, mens private høyskoler og universiteter finansieres i større grad av skolepenger og salg, herunder private donasjoner. Derfor er offentlige høyskoler og universiteter mye mindre avhengig av donasjoner, og derfor mindre avhengig av tidligere studenter, for å eksistere.

Resiproke relasjoner

For at en alumniordning skal være effektiv må den baseres på en grunnleggende resiprok mekanisme; den må med andre ord være formålstjenlig for både utdanningsinstitusjonen og den tidligere studenten. En annen grunn til at norske alumniordninger kommer til kort kan dermed være at det ikke kommer klart frem hva den tidligere studenten faktisk kan tjene på å være medlem.

Deltakelse i alumniprogrammer vil i hovedsak forsyne den tidligere studenten med faglig input og et fagnettverk, noe som først og fremst vil være relevant for alumni med en faglig relatert jobb eller som har en sterk tilknytning til sosiologien. For tidligere sosiologistudenter som har hoppet av studiet, som valgte å omskolere seg eller som jobber avskåret fra sosiologiske problemstillinger vil dette være mindre relevant.

Alumniordninger har også en sosial funksjon, ved at de skaper en møteplass for tidligere medstudenter. Imidlertid vil sosiale bånd til tidligere medstudenter som oftest opprettholdes på privat og uformell basis, og uavhengig av formelle alumniordninger. Å være medlem blir til syvende og sist bare «nok en greie» man må være tilknyttet.

En klasse uten klasserom                                                    

Alumniordninger i Norge er gjerne inaktive og «tomme». Et tomt alumninettverk blir som en klasse uten klasserom; klasselisten finnes, men klasserommet uteblir. Insentivene og mulighetene for gode alumninettverk forblir uklare og fraværende. Som nevnt tidligere kan årsaken ligge hos universitetet, blant annet ved at de ikke ser verdien av å opprettholde gode alumniordninger når slike ordninger ikke er kritisk for skolens eksistens, eller den kan ligge hos studentene, ved at de ikke ser verdien av medlemskap.

Et tomt alumninettverk blir som en klasse uten klasserom; klasselisten finnes, men klasserommet uteblir.

Norsk sosiologi har imidlertid allerede et klasserom, i form av Norsk Sosiologiforening, hvor mange tidligere sosiologistudenter fra UiO er medlem. Dette gagner imidlertid ikke UiO direkte. Jeg tror at både alumni og alma mater vil tjene på å opprettholde gode relasjoner, så lenge disse relasjonene er basert på klare insentiver og gjensidighet.