«Det magiske øyeblikket»

Bilde: Warner Bros. Pictures

Bilde: Warner Bros. Pictures

Den fornuftige vesten
Ulike verdenssyn og trosforestillinger har alltid eksistert og vært en del av menneskers eksistens. Vi beskriver ofte disse ulike formene for magi, religion og vitenskap. Skillene mellom dem er vanskelig å trekke, men vitenskapen skiller seg allikevel lettere fra magi og religion. Magi og religion omhandler mer abstrakte og meningsbaserte eksistensielle temaer, enn den fornuftsbaserte og falsifiserbare vitenskapen. Et skille som har vært forsøkt gjort mellom religion og magi er at religion går mer på tro, mens magi er en overtroisk trosforståelse, altså en irrasjonell praksis. Det hersker en forståelse om at magi er et verdenssyn vi i mer eller mindre grad har forlatt til fordel for religiøse og vitenskapelige verdenssyn og trosforestillinger. Dette er noe jeg ønsker å sette spørsmålstegn ved. Kan det være slik at magiens rolle blir latterliggjort og oversett i vår tidsalder, til tross for at vi egentlig har opplevelser som kan sammenlignes med noe magisk? Kanskje er det på tide å ta innover oss magiens plass i vår hverdag? Altså at vi innehar tanker som ikke nødvendigvis er i overensstemmelse med menneskets umiddelbare påvirkning, bevissthet og kontroll, som er vitenskapens mantra.

En utvidelse av rasjonalitetsbegrepet
Opplysningstiden fremmet vitenskapen som det dominerende og legitimerende feltet når det gjelder rasjonalitet. Empirisk forskning gjennom et falsifiseringsprinsipp ble det som avgjorde om noe kan sies å være sant eller ikke. Den magiske trosforestillingen ble forlatt og vitenskapens empiriske diskurs ble gjeldende. Vi setter ofte likhetstegn mellom vitenskap og rasjonalitet, denne forståelsen gjenfinnes i den tidligere evolusjonistiske forskningen på magi. Magi ble satt i sammenheng med det primitive, og dermed en irrasjonell pre-logisk forståelse av det menneskelige sinn. Evolusjonistenes forståelse var at vi i vesten har utviklet oss fra dette pre- logiske stadie, med praktisering av magi, til å bli rasjonelle fornuftige mennesker med vitenskapen som mantra. Etterhvert ble likevel denne vestlige etnosentriske forståelsen av rasjonalitet og vitenskap utfordret og satt under kritikk og debatt. På grunnlag av denne rasjonalitetsdebatten utviklet det seg en mer humanistisk forståelse om at det ikke bare finnes én type  rasjonalitet, men heller flere rasjonaliteter. Den humanistiske forståelsesmåten vurderer rasjonalitetsbegrepet  ut fra rasjonalitetens ulike formål. Rasjonalitet rettet seg dermed mot at når det gjelder magi og vitenskap, så innehar disse uavhengige fenomenene ulike rasjonelle formål. Vitenskapen ønsker å fremme falsifiserbare prinsipper gjennom empirisk forskning, mens magiske praksiser fremmer heller effekter og funksjoner som meningsdannelse og en måte å ordne verden på. Denne utviklingen innenfor forskningens verden åpnet opp rasjonalitetsbegrepet og skapte en videre forståelse av hva som ligger i konseptet rasjonalitet. Men selv om vitenskapens tolkning av magi endret seg mot mer humane forståelser innenfor akademia, anser vi magiske praksiser som et fortidig verdenssyn som ikke lenger praktiseres i vår kultur. Vi anerkjenner den rasjonelle dimensjonen ved magien, men det er ikke noe vi her i vesten bedriver og praktiserer.

Magi som underholdning
Når det gjelder magi i vår kultur, blir konseptet ofte satt i sammenheng med sære alternative miljøer, tryllekunstnere eller spill med hekser og trollmenn. Med andre ord underholdning i større grad enn reelle rituelle praksiser. Et eksempel på dette er både bøkene og filmene om Harry Potter sin enorme suksess. Jeg vil si konseptet magi forstås som noe useriøst, og blir nærmest fremstilt som en latterliggjørelse av fortidens magiske trossyn i vår kultur. Når det gjelder andre religiøse verdensforståelser ser vi at de fortsetter å virke i den vestlige delen av verden. Vår kultur er infiltrert av ulike religiøse trossyn. Tendensen er altså at religion og vitenskap ikke nødvendigvis i dag går mot hverandre, men synes heller å virke side om side med ulike funksjoner og verdenssyn. Magi derimot ansees som noe overtroisk som tilhører fortiden.

Kanskje dette er et magisk øyeblikk? Foto: Ed Dunes/Flickr

Kanskje dette er et magisk øyeblikk? Foto: Ed Dunes/Flickr

Det magiske øyeblikket!
Har vi forlatt magiens trosforestillinger i den vestlige verden? Baserer vi oss kun på ett fornuftig vitenskapelig sinn? Eller kan denne forståelsen overskygge og tilsløre at vi egentlig bedriver magiske praksiser hele tiden i vår hverdag? I min søken etter magiens utøvelse i vår kultur gikk tankene mine først til nye former for sammenkobling av vitenskap og religion, som homøopati og alternativ medisin. Allikevel ønsket jeg å se nærmere på om jeg kunne finne noen praksiser som vi alle i større grad utfører i vårt hverdagslige liv og ikke nødvendigvis tenker over at kan kobles til magi. Det var da jeg kom til å tenke på et begrep som vi ofte bruker i vår dagligtale for å beskrive en unik opplevelse; «Det magiske øyeblikket». Dette begrepet omhandler ofte en opplevelse som ikke kan beskrives med ord eller foreviges gjennom ulike medier. Det er et øyeblikk som ikke kan erstattes på ny. Noe unikt som skjer i akkurat det spesifikke øyeblikket. Dermed er konseptet «det magiske øyeblikket» noe som ikke kan beskrives ut fra vitenskapelige termer, siden øyeblikket ikke skjer ut fra et fornuftsbasert prinsipp. Heller et tilfeldig, uhåndgripelig og abstrakt øyeblikk. Det er rett og slett magisk når Marit Bjørgen tar gullet med hjem for n´te gang, eller når foreldrenes barn tar sine første skritt.

Det at vi ikke greier å beskrive hendelsen kan kanskje være en indikator på magien som ligger i øyeblikket. Det er ikke noe som kan beskrives med ord, men heller noe helt spesielt som oppstår, en følelse og tanke, en affeksjonsreaksjon som ikke nødvendigvis er fornuftig eller kan kobles til noe sant eller usant. For hvem har ikke opplevd denne tilstanden? Det er nettopp det at opplevelsen ikke kan beskrives eller gjenskapes som gjør den magisk, tror jeg. Det er noe mennesket ikke kan skape av seg selv gjennom en bevisst og fornuftig handling. Det er noe vi mennesker ikke har umiddelbar kontroll over. Dette mener jeg kan forklare noe av magiens fremdeles eksisterende kraft i vår tilsynelatende fornuftige tidsalder. Dette underbygger også at ikke alt kan og skal forklares ut fra vitenskapelige termer. Uavhengig av hvilke trosforestillinger og verdensbilde man måtte ha, så vil vel alltid de magiske uforklarlige øyeblikkene oppstå?

Magi som positivt
Et videre spørsmål som kan stilles er hvorfor de magiske øyeblikkene ofte er positive? Jeg mener å se en tendens mot at negative opplevelser ikke synes å oppleves eller forstås som magiske. Er det dermed slik at vi er avhengig av mer fornufts- eller trosbaserte forklaringer når vi erfarer negative opplevelser? Med andre ord,  kanskje positive hendelser er lettere å godta som noe vi ikke har påvirkning på, fordi vi ønsker at de skal oppstå, og dermed er vi ikke avhengig av å ha kontroll over dem? Mens vi, på den andre siden, muligens har behov for å skape en dypere mening eller forklaring på hvorfor de negative opplevelsene oppstår. Fordi vi har behov for å kontrollere det vi frykter i større grad. Altså et behov for å ordne verden slik at den blir tryggere og mer forutsigbar når det kommer til det vi engster oss over. Det er kanskje da troen og den rasjonelle vitenskapen kommer inn? Behovet for en begrunnelse blir dermed kanskje mer gjeldende i tilknytning til negative hendelser? Slik at vår tilværelse ikke skal virke så skremmende og uforutsigbar når det kommer til fenomener vi ikke ønsker, frykter og helst vil unngå.

Foto: DeusXFlorida/Flickr

Foto: DeusXFlorida/Flickr

Det rasjonelle ved det magiske
Hvis vi går tilbake til omfortolkingen av rasjonalitetsbegrepet innenfor akademia, så er det ikke slik at de magiske øyeblikkene som oppstår i vår hverdag er irrasjonelle, selv om de er uforklarlige og ufornuftige ut fra en vitenskapelig forankring. Det magiske praksiser tjener til er andre rasjonelle formål enn vitenskapens. Det er vanskelig å se for seg en virkelighet uten en magisk dimensjon, uten de magiske øyeblikkene. Jeg vil gå dit hen og påstå at øyeblikkene alltid vil oppstå i alle menneskers liv, uavhengig av kultur og verdenssyn. Magi er en del av vår hverdag og er fullstendig nødvendig. Jeg tror svært få ville hevdet at de ubeskrivelige magiske øyeblikkene i våre liv ikke gjør livet mer interessant, og at de dermed gir oss en større mening med hvorfor vi befinner oss her. Kanskje det er på tide å ta innover seg at vi fremdeles praktiserer magi, selv om vi ikke lager heksebrygg og flyr på sopelimer. Videre er det kanskje også slik at den ukontrollerbare magien bare får lov til å være positiv i vår kultur. Mens den vitenskapelige rasjonelle fornuften og religiøse troen  muligens, i større grad, trer inn når vi opplever negative hendelser, fordi vi har behov for begrunnelse og kontroll over det vi engster oss over i livet.

Tags: × ×