Mitt liv på SIRUS

Under arbeidet med mastergraden min har jeg vært så heldig å disponere et kontor i lokalene til SIRUS (Statens Institutt for Rusmiddelforskning). Jeg har fått et stort kontor hvor jeg kan komme og gå som jeg vil. Selv om man til tider savner det sosiale livet i fjerde etasje på Harriet Holters vil jeg påstå at fordelene med å sitte her overgår dette.

Foto: Skule Wigenstad

Foto: Skule Wigenstad

Ettersom min masteravhandling handler om bartenderes rolleforståelse og overskjenking og svært mye av norsk alkoholforskning er utført av ansatte ved SIRUS har jeg en god tilgang til personene som har utført mye av denne forskningen. Det er utrolig flott å bare kunne banke på døren til de fremste fagpersonene i Norge når man har spørsmål – og mitt inntrykk er at de gjerne svarer på slike spørsmålsmål og kommer med videre lesetips.

Ved å være ”der det skjer” blir man også invitert med på masse spennende fagaktiviteter og seminarer man ellers ikke ville hatt kjennskap til. Det er ikke bare det faglige det går på. Veilederen min fortalte at en gang hun var på et fagseminar i USA føltes det som hun var ute med hele litteraturlisten sin. Selv om det er rusforskning som bedrives foregår det i ganske edruelige former i kontortiden, men det er svært hyggelig å spise lunch med litteraturlisten sin. At lunchen er til en fastsatt tid (fra 11.30) hjelper til å strukturere dagen bedre. Etter mange år på Blindern har jeg erfart at dagene ofte består av både en og to lunchpauser og kanskje det dobbelte av kaffepauser. Når lunchen starter 1130 nytter det heller ikke å komme til kontoret rundt klokken 11, hvis man skal ha noe ut av dagen. For oss som i utgangspunktet ikke er så veldig glad i å stå opp tidlig har dette fungert som en ekstra motivasjon for meg.

Jeg vil derfor oppfordre alle fremtidig mastergradsstudenter om å forhøre seg med eventuelle eksterne veiledere om muligheten til å få et kontor tilknyttet stedet de selv arbeider – jeg har iallfall fått veldig mye ut av det.

Tags: ×