«Har-jeg-valgt-riktig»-nerver

Alle må på et tidspunkt ta stilling til hva de vil bli, som gjerne følges opp av spørsmålet ”hva skal jeg studere?”. Valget viser seg ofte å være vanskeligere enn man skulle tro. For selv når du klarer å bestemme deg basert på interesser og ønsker, kan en stakkars student pines med spørsmålet ”har jeg valgt riktig?”. Som sosiologistudent må du være forberedt på at dine ”har-jeg-valgt-riktig” – nerver blir utsatt for en berg-og dalbane av uvitenhet om faget. Mine ble i alle fall det. 

Foto: Sabina Tica

Foto: Sabina Tica

Som nyoppstartet sosiologistudent la jeg fort merke til at reaksjonene på studievalget mitt var annerledes enn da jeg studerte psykologi. Plutselig begynte folk å famle etter ord som skulle virke oppmuntrende, eller de spurte meg med en skeptisk undertone om hva jeg egentlig skulle bli. Som om jeg egentlig ikke kan bli noe ved å studere sosiologi.

Etter hvert utvidet sosiologidebatten seg fra mitt nervøse hode til mediene. ”EKS – SOSIOLOGISTUDENT ANGRER”  var overskriften, eller kanskje noe lignende. Dama i artikkelen hadde visst store problemer med å få seg jobb. Dermed begynte jeg å undre over hva jeg kunne jobbe med. For hva gjør man egentlig som sosiolog? Rådgivernes sosiologer-kan-gjøre-veldig-mye –svar hadde som formål å virke oppmuntrende, men det hjalp ikke på ”har-jeg-valgt-riktig?”-nervene.

Usikker på faget og yrket var jeg fast bestemt på at en mastergrad ville gjøre jobbmarkedet mer medgjørlig. Denne tankegangen ble utfordret til de grader av den nye overskriften ”MASTERSYKEN I NORGE!” hvor det var ingen ringere enn Aftenposten som skulle knuse min drøm. Hadde det vært Dagbladet kunne jeg i det minste avfeiet det med en: ”typisk Dagbladet, de uttaler seg uten å ha sjekket fakta” – kommentar. Artikkelen fortalte at Næringslivets Hovedorganisasjon mente at vi ikke trengte så mange samfunnsvitere, de kommer ikke til å få seg jobb. Ingeniører var det jobbmarkedet trengte. Denne nye informasjonen kunne ført til overbelastning av mine ”har-jeg-valgt-riktig?”-nerver, hadde det ikke i ettertid vist seg at studenter på vårt fakultetet bruker kortere tid på å skaffe seg relevant jobb enn studenter som tar mer fornuftige utdannelser som for eksempel juss, realfag og økonomisk-administrative studier.

Selv etter å ha rasjonalisert meg frem til at sosiologi er det rette studievalget grunnet blant annet min interesse for faget og gode yrkesmuligheter, stopper det likevel ikke ”har-jeg-valgt-riktig”-tvilen til å skyte kjapt gjennom hjernebarken når man hører uttalelser om at sosiologi er samfunnsfagenes restkategori. Dette er ganske interessant, for på en eller annen absurd måte mener folk at de kan plassere forskjellige studier i et hierarki. Dette er så vidt jeg har skjønt et ganske stilisert hierarki som ikke omfatter alle samfunnsfagene engang, men i dette bisarre hierarkiet befinner sosiologi som fag seg nederst et sted, men(!) etter ryktene over sosialantropologi. Så, hey, vi er bedre enn sosialantropologene i alle fall, hvis jeg bare hadde skjønt i hva.

Mange jeg kjenner har blitt påvirket av det negative synet på sosiologi, som stammer både fra den negative medieoppmerksomheten og den generaliserte andre. Med bakgrunn i dette har studenter enten valgt bort å begynne på sosiologi eller byttet til tidligere nevnte fornuftige utdannelser. Hvorfor? Kanskje fordi sosiologi er et for bredt fag, kanskje de ønsket et studie hvor man tjener mer, eller muligens fordi det ble for vanskelig å forsvare sitt studievalg for andre?

«Du kan som sosiologistudent ta av deg sokkene og vasse ut i UiOs hav av ulike fag»

Disse grunnene er ikke helt uten hold. For studiet du har valgt er muligens det bredeste samfunnsfaget på fakultetet. Det er kanskje ikke det du burde studere hvis du har lyst til å bli Norges neste Olav Thon. Du kommer også mest sannsynlig til å nøle noen sekunder når noen spør om hva du egentlig blir. For du vet kanskje ikke hva drømmejobben i fremtiden vil innebære, men for tiden har du drømmestudiet: for du har muligheten til å skreddersy ditt studium til dine interesser. Du kan som sosiologistudent ta av deg sokkene og vasse ut i UiOs hav av ulike fag og kun fantasien setter grenser for hva du kan kombinere sosiologien med. Som sosiologistudent lar du fagene forme drømmejobben – ikke omvendt.

Det er nettopp slik tidligere sosiologistudenter har blitt sosiologer, med jobber som: flyktningkonsulenter, journalister, forskere, lærere, programledere, ansatte hos UDI, diplomater for UD, Traineer hos Telenor, professorer, ansatte i helsedirektoratet, rådgivere for: Pro Senteret, Nav, barnevernet, politiet og PST. Mulighetene er slik karriererådgiverne prøvde å fortelle meg: mange. Men som sosiologistudent avhenger din fremtidige drømmejobb av hva du velger å fylle studieplanen din og hverdagene dine med.

Så, kjære nye sosiologimedstudent kanskje du etter dette året finner ut at sosiologi ikke er noe for deg. Men ikke la dine ”har-jeg-valgt-riktig?”-nerver bli ført inn i en labyrint av hverken den generaliserte andre, forvridd medieinformasjon eller NHO, slik som mine ble.