MIN BACHELOROPPGAVE: Always stay true to your selfie

Informantene er selektive og selvkritiske og deler bare bilder hvor de ser bra ut. Foto: Susanne Nilson/Flickr

Selfies er selektive og refleksive og deler bare bilder hvor de ser bra ut. Foto: Andrew Fysh/Flickr

En kvalitativ, kultursosiologisk analyse av selfies som et kulturelt fenomen.

I min bacheloroppgave undersøker jeg hvordan selfies brukes i identitetskonstruksjon, selvrefleksjon og selvpromosjon, basert på fire kvalitative intervjuer med kvinner i begynnelsen av tyveårene.

Selfies er selvportretter som deles med andre på sosiale medier. Det er gjort lite kvalitativ forskning på temaet og målet med oppgaven min var å fylle dette tomrommet. Analysen er basert på fire kvalitative intervjuer med kvinner mellom 20 og 25 år. Informantene er aktive brukere på Instagram, har offentlige profiler og tar mange selfies. Problemstillingen min spør hvordan selfies brukes i selvrefleksjon og identitetskonstruksjon. Hva forteller selfies om informantene?

Analytisk tilnærming
Kultursosiologi er studiet av meningsproduksjon i det sosiale livet. Som analytisk tilnærming har jeg brukt den pragmatiske kultursosiologien (Larsen 2013) som gjør det mulig å ha kultur som perspektiv og forskningsobjekt. Den pragmatiske kultursosiologien er empirisk drevet. Jeg har derfor latt empirien legge føring for hvordan jeg benyttet meg av teori, og har brukt feltspesifikke teorier om selfies og sosiale medier, samt sosiologiske teorier om selv og identitet og kultursosiologiske teorier om kultur som perspektiv og forskningsobjekt. For sosiolog Jeffrey Alexander er kultur strukturer av mening som kan analyseres gjennom tykke, hermeneutiske beskrivelser. Kultur som meningsproduksjon er sentral i formasjonen av det sosiale livet. Ritualer, symboler og koder skaper mening og påvirker andre sosiale prosesser. Alexander legger vekt på kulturens autonomi, som innebærer at kulturen skal behandles på egne premisser, ikke som resultat av sosiale strukturer. Mening og kultur kommer før studieobjektet og er derfor mulig å drive forskning på.

Foto: Susanne Nilsson/Flickr

Foto: Susanne Nilsson/Flickr

Refleksive selfies – Analyse og funn
Sosiologen Anthony Giddens ser identitetsdannelse som et resultat av aktiv og kontinuerlig refleksjon og konstruksjon og mener selvet er refleksivt. Giddens sier: ‹‹We are not what we are, but what we make of ourselves››. Selfies er en mulighet for informantene til å vise seg frem og få bekreftelse på at de ser bra ut, gjennom likes og kommentarer. De gir individet mulighet til å se seg selv utenfra, å bli sett, inkludert og godtatt. Blant mine informanter fant jeg at selfies skulle vise hvem informantene var. De skulle fremstå som ekte og informantene mente det var viktig å være seg selv. Selfies ga informantene mulighet til å tenke over hvem de er, hvem de ønsker å være og hvordan andre ser dem. Selfies fremstår derfor som refleksive, derav det jeg kaller refleksive selfies.

Selfies er konstruerte, redigerte bilder som viser en idealisert utgave av individet. De er et resultat av en selektiv prosess hvor informantene tar mange bilder, velger ut de fineste og redigerer bildene før de deler dem. Selfies skal se bra ut. I utvalget mitt ble den perfekte selfie beskrevet som et bilde der man har en god hår- og sminkedag, hvite tenner, ren hud, det riktige blikket og smiler pent. Informantene delte ikke  bilder de mente var stygge. De ønsket ikke å fremstå som perfekte, men mente det var greit å redigere bildene slik at de kunne se bedre ut enn de egentlig gjør. Samtidig la de vekt på at de skulle være naturlige og ikke bruke for mye sminke. Slik blir selfies brukt som en måte å konstruere og presenterer ens egen identitet på.

Sosiologen Erving Goffman sammenligner individer med skuespillere på en scene. Han skiller mellom frontstage, den offentlige sfæren hvor individet spiller sine roller, og backstage, den private sfæren hvor illusjonene, inntrykkene og rollene konstrueres. Skillet mellom det offentlige og private var viktig for mine informanter. Selfies tas backstage, men deles frontstage. Informantene ønsket å gi inntrykk av at de gir mye av seg selv, samtidig er det mye de ikke deler. Selfies er noe man skal ta når man er alene. Offentlig kollapser skillet mellom frontstage og backstage fordi andre kan se at selfiene ikke viser et autentisk bilde av informantene, men er redigerte og konstruerte.

Foto: Verónica Bautista/Flickr

Selfies er refleksive fordi de gir mulighet til å tenke over hvem man er og hvem man vil være. Foto: Verónica Bautista/Flickr

Konklusjon
Selfies er refleksive og kan brukes i identitetskonstruksjon, selvrefleksjon og selvpromosjon. De gir informantene mulighet til å tenke over hvem de er og vil være. Samtidig er de konstruerte og redigerte. Informantene er selektive og selvkritiske. De tar mange bilder og deler kun bilder der de ser bra ut. Ved å vise seg frem kan informantene få bekreftet at de ser bra ut og at selfiene viser hvem de er.

Litteratur
Alexander, J. C. (2003). The meanings of social life. A cultural sociology. Oxford. University Press.

Giddens, A. (1991). Modernity and Self-identity. Self and Society in the Late Modern Age. Cambridge. Polity Press.

Goffman, E. (1959). The presentation of self in everyday life. New York. Anchor Books.

Larsen, H. (2013). Den nye kultursosiologien. Kultur som perspektiv og forskningsobjekt. Oslo. Universitetsforlaget.