Førstefødte kløppere

Foto: Adwriter/Flickr

Foto: Adwriter/Flickr

Det er en kjent sak at din familiebakgrunn påvirker hvem du blir her i livet. Mindre kjent er det at din posisjon innad i familien også har noe å si.

I sosiologisk litteratur er familiebakgrunn en mastodont. Utallige teoretikere vektlegger din mor og fars påvirkning i puslespillet sosial ulikhet utgjør. Gjennom sine arbeider bekrefter forskere stadig betydningen av din bakgrunn for hvor du ender opp i livet. Betydningen av familiebakgrunn har blitt utfordret de siste årene fra ulike hold, her i Norge husker vi Hjernevask og den naturalistiske utfordringen. Gener kan være en underliggende årsak til at visse familier er bemidlede og andre ikke, hevder kritikere av sosiologiske forklaringer.

De naturalistiske utfordringene er omstridte. Klasse- og ulikhetssosiologer fremhever den fortsatte betydningen av sosial bakgrunn, og særlig familiebakgrunn. Men er sosialiseringen innad i familien lik, som mye tidligere forskning og teori har som premiss? Fokus på betydningen av posisjoner i søskenflokken viser at det ikke stemmer.

Statushierarki
Familien har ofte blitt sett på som en institusjon som har lik påvirkning på sine yngste medlemmer. Samme mor og far påvirker likt, dette gir like gode muligheter for alle barna i samme familie, er tanken.

Stemmer det? I boken «The Pecking Order» hevder sosiologen Dalton Conley at over halvparten av inntektsulikheten i USA kommer av forskjeller som oppstår innad i familier, ikke mellom ulike familier. Søsken fra samme familie ender opp i ulike klasser. Hvordan kan det skje? Det finnes flere mulige forklaringer, én fremhever betydningen av et statushierarki i familien. Søsken får ulike roller gjennom deres rekkefølge i søskenflokken, de opplever ikke det samme gjennom oppveksten. De har hva adferdsgenetikerne kaller ikke-delt miljø. Ikke-delt miljø kan være (implisitt) ulik behandling fra foreldrenes side, men ulike barn reagerer også ulikt på like ytre påvirkninger. Familiemiljøet er kanskje mer eller mindre likt for alle søsknene og har en viss påvirkning (delt miljø), men det oppleves ikke likt for alle barna i søskenflokken (ikke-delt miljø). Familien har ikke lik påvirkningskraft på den yngste generasjonen. Eksempelvis kan midlertidig trang familieøkonomi oppleves verre for yngre søsken enn for eldre.

«Flere undersøkelser i ulike land gjort på store datasett viser at eldstefødte har høyere intelligens, lengre utdannelse og oftere er ledere enn sine søsken.»

Medfødt intelligens, utdannelse og lederskap?
Eldstefødte i familien har høyere intelligens, lengre utdannelse og er oftere ledere enn sine søsken. Også sammenlignet med enebarn presterer førstefødte bedre på nevnte variabler. Det er altså ikke foreldrenes overføring av sosiale ressurser som fører til at eldstefødte er vinnere, da skulle enebarn ha samme vinnende vesen. Det ligger noe i tilkomsten av yngre søsken.

Det er ulike estimater for hvor stor forskjellen mellom søsknene er, og hvor mye det faktisk har å si i det store ulikhetspuslespillet. Spørsmålet er, som med andre sosiologiske funn, om det kan være medfødt. Kanskje er det forskjellige biologiske prosesser under graviditet nummer 2 og 3 enn under nummer 1, slik at den eldstefødte har en fordel fra naturens side? To norske forskere testet denne hypotesen. Petter Kristensen og Tor Bjerkedals undersøkelse fra 2010 utelukker naturalistisk funderte forklaringer. Ved hjelp av store datasett, rettere sagt registerdata, på nærmere 400 000 nordmenn mener Kristensen og Bjerkedal at de skiller biologiske påvirkninger fra sosiale. Hvordan? Ved å se på familier hvor det eldstefødte barnet omkom i ung alder. Hadde effekten vært et utslag av biologi skulle man forvente at et bortfall av det eldste barnet ikke ville påvirke det neste barnets oppnåelse av utdannelse som voksen. Barnet som da blir eldst i familien, etter sin storebror eller storesøsters død, skulle ha samme statistiske oppnåelse som senerefødte i andre familier, dersom påvirkningen var biologisk. Det er den ikke. Kristensen og Bjerkedal finner at barnet som «overtar» som eldstemann i familiekonstellasjonen også overtar utdannelsesoppnåelsen som en kan forvente av biologisk eldstefødte i intakte familier. Konklusjonen deres er at påvirkningen kommer fra sosiale forhold innad i familien, ikke fra biologiske medfødte prosesser.

Komplekse sammenhenger
Det foregår en sosial påvirkning i familien, men den er mindre unison enn tidligere antatt. Familien er ikke en adskilt sfære, den fungerer i samfunn med svingninger og rolleforventninger. Det er ikke overraskende at fødselsrekkefølgeeffekter blir forskjellige i ulike familiesammensetninger, og i utarter seg ulikt i forskjellige samfunn. Noen studier finner ikke store forskjeller i familier med to barn, andre studier gjør det. Men i familier med 3 barn eller flere er det gjennomgående funnet forskjeller mellom søsknene. Den eldstefødte skiller seg ut i positiv forstand. Familiens klasse påvirker fødselsrekkefølgens betydning. Lavere klassers fødselsrekkefølgeeffekter er større enn høyeres. Ei heller kjønnssammensetningen er triviell. Førstefødte jenter med to brødre eller flere, og førstefødte gutter med to søstre eller flere, gjør det dårligere enn førstefødte i familier hvor det er lik kjønnsfordeling blant søsken.

Skilsmisse, dødsfall, nye giftemål og steforeldre er alle faktorer som påvirker fødselsrekkefølgeeffektene. Genetiske faktorer, delt miljø og ikke-delt miljø påvirker i et komplekst puslespill. Uten at vi helt forstår den fulle sammenhengen, presterer de eldstefødte bedre, de gjør det i gjennomsnitt bedre enn sine yngre søsken.

Tags: × ×