MIN MASTEROPPGAVE: Arbeid/familie-tilpasninger i småbarnsfamilien

Maria Elisabeth Holter

En kvalitativ undersøkelse av småbarnsforeldres omsorgs- og hverdagsorganisering i møte med arbeidsliv og foreldreskap.

I min masteroppgave tar jeg for meg småbarnsforeldres organisering av hverdagsliv og omsorgsarbeid. Gjennom gruppeintervjuer med 18 småbarnsforeldre i to ulike deler av arbeidslivet studerer jeg hvordan arbeidsfleksibilitet, velferdsstatens tilbud, kjønn og normer for foreldreskap spiller inn på organisering av omsorgsarbeid og hverdagsliv.

Bakgrunn
Studiens bakgrunn er de endringsprosessene som har gjort seg synlige i det norske samfunnet de siste femti årene. Endringer i arbeidslivet, utbyggingen av den arbeid/familie-vennlige velferdsstaten samt kvinners inntog i utdanning og lønnsarbeid står sentralt (Halrynjo 2010). Fra den tradisjonelle, kjønnsspesialiserte kjernefamilien, ser vi en tendens til at stadig flere småbarnsforeldre er i aktivt yrkesliv, også mens barna er små. Omsorgsplikter- og rettigheter blir i økende grad regulert av staten.

Oppgaven er skrevet som del av forskningsprosjektet EFFECT, og jeg har studert hvordan omsorgsorganisering og hverdagsorganisering beskrives og forstås av småbarnsforeldre med ulik grad av arbeidsfleksibilitet. Disse omtales som høyfleksible og lavfleksible arbeidstakere.

Omsorgsorganisering
Analysen er todelt. Først studerte jeg informantenes fortellinger om omsorgsorganisering.  Jeg tok utgangspunkt i deres meninger om, og bruk av permisjonsfordeling, arbeidsfleksibilitet og barnehage. Videre analyseres fortellingene opp mot eksisterende teori på feltet, representert ved Stefansen og Farstads kulturelle modeller for omsorg (Stefansen og Farstad 2008).

Et ordnet løp for omsorg
Sentralt står en forståelse av barnet som robust med behov for aktivisering. Barnehagen ble ansett som et passende sted for ettåringen, da fysisk utfoldelse og sosial og intellektuell stimuli formidles godt her. Hjemmet forstås som barnets trygge base, og som senter for omsorgsutøvelse. Barnehagen ruster barnet for videre utfoldelse i, og utenfor sosialiserings- og læringsarenaer.

Et skjermet rom for omsorg
Barnet forstås som skjørt og sårbart. Informantene fortalte at de ønsket å gi barna mer tid til å utvikle seg i et rolig tempo hjemme, før de sendes ut for sekundærsosialisering i institusjonene. Sentralt i denne forståelsen står en tanke om at foreldrene er viktigst for barnets utvikling den første tiden, og at barnet bør tilegne seg et større spekter av ferdigheter før barnehagestart.

En hybrid omsorgsmodell
Blant mine informanter identifiserte jeg også historier som ikke kunne plasseres i noen av de overnevnte modellene. Dette var fortellinger hvor elementer fra begge modellene stod sentralt i foreldrenes oppfatninger og ideer. Eksempelvis kunne informantene fortelle at de så på barnehagen som en viktig utviklingsarena, men at foreldrene måtte ordne seg på arbeidsplassen for å kunne redusere antall timer i barnehagen. De ville tilby barnet omsorg og sosialisering både i og utenfor hjemmet.

Strategier for hverdagsorganisering
Videre analyserte jeg fortellinger om konkrete tiltak som ble gjort for å kunne kombinere arbeid og familie. Tiltakene omtales som strategier for hverdagsorganisering. De utvikles innad i familien, innenfor deres tilgjengelige mulighetsrom for handling, og avhenger blant annet av arbeidssituasjon, fortolkning av foreldreskapsprosjektet og tilgjengelige ressurser. Til grunn for valgt strategi ligger også ulike oppfatninger om kulturelle handlingsmodeller, praktiske hindringer og kjønnede praksiser. Jeg identifiserte tre overordnede strategier;

Omdisponering
Par som omdisponerer flytter rundt på tilgjengelige ressurser som er med på å påvirke hvordan hverdagen utspiller seg for den enkelte. De forhandler og planlegger for å skape en balanse både barn og voksne kan leve med. Prinsipper om likestilling og likedeling står sentralt i disse informantenes fortellinger. Denne type strategi er i hovedsak tilgjengelig for høyfleksible arbeidstakere, og for lavfleksible arbeidstakere med fleksible partnere.

Reduksjon
Denne strategien innebærer at en av partnerne reduserer arbeidstiden for å løse ut mer tid til familieliv. Dette var et kjønnet fenomen. Parene som valgte denne måten å organisere seg på, løste det gjerne slik at mor reduserte sin arbeidstid (formelt eller uformelt) i en periode mens barnet var lite, mens far fortsatte som før.

Maksimering
Organiseringen muliggjør maksimal utnyttelse av disponibel tid. Dette innebærer fulltidsinnsats på arbeidsplassen, samtidig som barna får tid med foreldrene mens de er små. Elementer som trening, oppussing og voksentid ble inkorporert i hverdagsorganiseringen på kreative måter. Eksempelvis kunne tid på treningssenteret bli byttet ut med en sykkeltur til jobb, eller intensiv gjennomføring av husarbeid.

Avslutning
I min oppgave ser jeg en tendens til at foreldre i større grad velger likere måter å organisere seg på i hverdagen, uavhengig av faktorer som arbeidsfleksibilitet og velferdstilbud. Høyfleksarbeiderne har tilgang på et større spekter av teoretisk tilgjengelige måter å organisere seg på, mens lavfleksible informanter opplever det som positivt for familien å kunne skille tydelig mellom arbeidstid og familietid. Felles for dem alle er det faktum at barnets beste står først på prioriteringslisten, uansett.

Litteratur:
– Halrynjo, Sigtona (2010). «Mødre og fedre i møte med karrierelogikkens spilleregler». Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo.
– Scott, John og Gordon Marshall (2009). A Dictionary of Sociology. 3. utgave, revidert. Oxford: Oxford University Press
– Stefansen, Kari og Gunhild R. Farstad (2008). «Småbarnsforeldres omsorgsprosjekter. Betydningen av klasse». Tidsskrift for samfunnsforskning 49(3): 343-374.