Hvem tar pappaperm?

I takt med at fedrekvoten har blitt stadig utvidet, har også menn tatt ut mer permisjon. Men fedrene vi ser på trilletur er ikke hvilke som helst menn. I dag tar 85 % av fedre med rett på fedrekvote ut hele eller deler av tiden. Selv om menn flest velger å ta hele fedrekvoten eller mer, er det mange velger ikke å gjøre det. Det klare ulikheter mellom de som velger å ta ut hele fedrekvoten eller mer og de som lar være.

Hvilke menn er det som tar ut pappaperm og triller barnevogna? Illustrasjon: Ida Berg

Hvilke menn er det som tar ut pappaperm og triller barnevogna? Illustrasjon: Ida Berg

Fedrekvoten er den delen av foreldrepermisjonen som er øremerket far, og som faller bort hvis far ikke bruker den. Den ble introdusert for første gang i Norge i 1993 med den hensikt å bidra til en likere fordeling av omsorgsarbeidet mellom mødre og fedre. Senere har kvoten med jevne mellomrom blitt utvidet opp til 14 uker i 2013, mens den i år ble redusert til 12. For å ha rett på fedrekvote må både han og barnets mor ha vært i lønnet arbeid minst 6 av de 10 siste månedene før fødselen. For at far skal kunne ta ut hele eller deler av permisjonen, som hverken er øremerket far eller mor, er det et krav at mor er i arbeid eller under utdanning på fulltid.

Mannsdominerte sektorer

Det er likevel ikke en selvfølge for alle fedre som har rett på det å ta permisjon. Investor Jan Haudemann-Andersen har flere ganger vært ute i media og ytret at han ikke en gang har vurdert å ta ut permisjon for å være hjemme med sine barn. «Min mening er at kvinnen er best egnet til å være sammen med barnet det første leveåret av naturlige årsaker. Vi må ikke komme dit hen at vi fjerner ulikheten mellom kjønnene,» sier han. I Haudemann-Andersens kretser er det unormalt for fedre å ta ut permisjon og han legger til at han syns det ville vært rart hvis hans ansatte velger å gjøre det.

Utdanning og arbeid

Det er flere faktorer som påvirker om og hvor mye permisjon fedre, og foreldre, tar ut. Utdanning, økonomisk situasjon og foreldres arbeidstilknytning blir ofte sett på som de mest sentrale.

Foreldrenes økonomiske situasjon kan påvirke om og hvor mye permisjon far tar ut. Tjener for eksempel den ene forelderen mer enn den andre, kan det var økonomisk lønnsomt at den andre tar ut mer permisjon. Blant foreldre hvor mor har fullført grunnskoleutdanning tar kun halvparten av fedrene ut permisjon, ifølge tall fra SSB. Til sammenlikning tar 86 prosent av fedrene permisjon blant foreldre hvor mor har lang universitetsutdanning. Noen av disse forskjellene kan forklares i at det er høyere yrkesdeltakelse blant kvinner med høy utdanning. Samtidig er også høyere utdanning gjerne forbundet med mer likestilte holdninger. Utdanning kan også tolkes som et mål på inntjeningspotensial, og det kan derfor være rasjonelt at en av foreldrene tar mindre permisjon for å videreutvikle seg på arbeidsplassen. Også arbeidstilknytting kan påvirke fedres mulighet for å ta ut permisjon fordi det er forskjell på kostnaden av å være borte fra jobb på ulike arbeidsplasser. Det blir ofte argumentert for at kostnaden av å ta lang permisjon fra jobben ofte kan være høyere i mannsdominerte yrker enn i kvinnedominerte yrker.

Regionale forskjeller

De regionale forskjellene er ikke like tydelige som utdanningsforskjellene, men de er likevel der. Ifølge SSB er det, blant foreldre med rett på permisjon, flest fedre som tar permisjon i Oslo og Akershus og færrest i Nord-Norge. Forskjellene er derimot større når det kommer til ulønnet permisjon. 45,5 % av mødre i Rogaland og Agder tar ut ulønnet permisjon etter endt foreldrepermisjon. Til sammenlikning er det kun 20 % som gjør det samme i Hedmark og Oppland. Mødrene på sør-vest-landet tar også ut lengre periode med ulønnet permisjon enn mødrene ellers i landet. Ulønnet permisjon er heller sjeldent for fedre. Fedre justerer i stor grad permisjonen etter fedrekvotens lengde.

Kvinnens ansvar

Haudemann-Andersen er ikke alene om ikke å ta pappapermisjon. 15 % av fedre med rett på fedrekvote tar ikke ut denne. Lill Fischer i arbeidstakerorganisasjonen Parat mener at det er viktig for likestillingsprosessen at fedre tar en del av permisjonen. «Det grunnleggende problemet er at det fortsatt er kvinner som tar ut størstedelen av omsorgspermisjonen. Det gjør at kvinner oppleves som mye mer «ustabil» arbeidskraft enn menn fordi det skapes en forventning om at de på ett eller annet tidspunkt kommer til å være lenge borte», sier Fischer.

Hvis det blir like vanlig for kvinner og menn å være hjemme med barn vil det blant annet fjerne arbeidsgivers forventning om at kvinner rundt 30 på ett eller annet tidspunkt kommer til å være lenge borte på grunn av fødsel. Hun råder kvinner til å tenke over hvem de får barn med for å sikre en far som er villig til å stille opp.

Illustrasjon: Ida Berg