Mitt Cape Town

Som sosiologistudent reiser mange til Berkeley på utveksling, mens det også finnes mange andre alternativer, som for eksempel Cape Town i Sør-Afrika. En by som har alt: hav, strand, fjell, shopping, storbyliv, rikt kulturelt liv, et vakkert universitet og mye tankevekkende og nær historie.

University of Cape Town, i all sin prakt. Foto: Rebecca Moore

University of Cape Town, i all sin prakt. Foto: Rebecca Moore

I midten av januar satt jeg meg på flyet til Cape Town klar for 5 måneder med utveksling gjennom en UiO-avtale. Søknadsprosessen gikk overraskende lett, og jeg gledet meg til å komme til Sør-Afrika. Bare en måned før hadde alle verdens øyne hadde rettet seg dit, da Nelson Mandela døde 5.desember 2013.

Universitetet i Cape Town ble offisielt åpnet som universitet i 1918, noe som gjør det til Sør-Afrikas eldste, og ofte kåret til det beste universitetet på det afrikanske kontinentet. Ryktene tilsier også at universitetet har blitt kåret til verdens fjerde vakreste universitet, noe som definitivt ikke er en overdrivelse. Plassert ved foten av det karakteristiske fjellet Devil’s Peak har universitetet vakker utsikt, mens byggene er store og flotte. Universitetet har studenter fra hele Afrika, samt mange andre internasjonale utvekslingsstudenter. Som en i sistnevnte gruppe har jeg blitt godt tatt imot og ivaretatt. Jeg har bodd sammen med 9 andre utvekslingsstudenter fra USA, Nederland, Sverige og England, noe som har vært veldig sosialt og gøy!

Mange opplever at kvaliteten på vertsuniversitetene de besøker er lavere enn hjemme på Blindern, mens jeg har opplevd å bli faglig utfordret og lært masse. Særlig gjennom sosiologifaget Culture and Social life in the 21th century, som har gitt meg en ny innsikt i hvordan sosiologi kan brukes mer praktisk i hverdagen, men grunnfestet i teoriene jeg hadde i bagasjen fra Blinden. Vi har brukt sosiologien for å analysere Black Counciousness Movement; hvordan identitet, gruppedannelse og motstand mot maktstrukturer ble skapt og opprettholdt i denne bevegelsen som oppsto under apartheid. Jeg har brukt sosiologiske teorier i forbindelse med fleksibel turisme; hvordan kjønn, rase, etnisitet, seksualitet spiller inn for å endre eller beholde sosiale strukturer. Blant annet har vi diskutert medisinsk turisme og sexturisme; for eksempel hvordan henholdsvis kvinnelige- og mannlige sexturister beskrives forskjellig, der menn reiser til for eksempel Thailand for å ”få seg noe”, mens kvinner skal ”finne den store kjærligheten” i for eksempel Kenya. Vi har brukt Foucaults teori om panoptikon i analyser av casestudier om samlebåndsproduksjon i land som Mexico og Kina, for å se hvordan makt brukes, og hvilken rolle kjønn, etnisitet og seksualitet også spiller inn her.

Fjelltur til Wolfberg Arch i Cederberg-fjellene. Foto: Andrew Joyce

Fjelltur til Wolfberg Arch i Cederberg-fjellene. Foto: Andrew Joyce

I tillegg til spennende studier er tilværelsen som utvekslingsstudent som kjent også fylt av fantastiske opplevelser med mange nye venner fra hele verden. Det har blitt tid til surfing, vinsmaking, reising, strikkhopping, safari, fjellturer, fester, restaurant- og museumsbesøk og alt annet som hører storbylivet til. Cape Town har hatt alt jeg trenger, og er definitivt en by jeg kommer til å reise tilbake til, og gjerne også kan flytte til.

Samtidig som jeg har fått oppleve mye av det Sør-Afrika har å by på, har jeg også fått se de store utfordringene landet står overfor. I mai ble landets femte valg avholdt, og de feirer i år 20 år med demokrati, mens vi i Norge feirer grunnlovens tohundreårsjubileum. Ulikhetene i Sør-Afrika er veldig store. Mange er fattige og strukturene fra apartheid fortsetter å prege samfunnet. De svarte er ofte taperne, noe som henger igjen fra tvangsflyttingen som skjedde under apartheid. Da var byene forbeholdt de hvite, og de svarte ble flyttet til townships, den Sør-Afrikanske varianten av slummer, utenfor sentrum. I dag ser man fortsatt disse enorme townshipene hvor skolene ofte er dårlige, mange lever i fattigdom med dårlige kår, gjengaktivitet har blomstret opp og det er mye kriminalitet. Politikken som føres i landet er omdiskutert og det har kommet flere anklager om blant annet korrupsjon. Selv har jeg ikke opplevd noe kriminalitet i løpet av mitt studieopphold i landet, men på samme måte som i Oslo må man ta sine forhåndsregler. Cape Town er by jeg har følt meg veldig trygg i, og en by jeg veldig gjerne kunne tenke meg å flytte til hvis arbeidsmuligheten byr seg. Utfordringer til tross; det tar tid å bygge et velfungerende demokrati hvor alle får like muligheter, og Sør-Afrika har kommet et langt og viktig stykke på veien dit.

Av hele mitt hjerte vil jeg anbefale deg å reise på utveksling til University of Cape Town, jeg har ikke angret et sekund på at jeg dro!