Organisatorisk ulikhet

Grunnleggende sett handler begrepet sosial ulikhet om skjevheter i mellommenneskelige relasjoner. Finnes ulikhetsbegrepet i relasjoner mellom organisasjoner?

Jeg er organisasjonssosiolog, ikke ulikhetssosiolog. Når sant skal sies har ikke jeg hatt ulikhetslitteratur på pensumlista på over tre år, og dette synes jeg er litt rart. Finnes det ikke ulikhet i og mellom organisasjoner? I organisasjonssosiologien snakker man mest om beslutninger og makt, om handlingsbetingelser, strukturer og omgivelser; ulikhetsbegrepet har forsvinnende liten plass i denne grenen av sosiologien. I det følgende vil jeg derfor kort diskutere hvorvidt det går an å prate om organisatorisk ulikhet. Kan organisasjoner påvirke hverandre, utbytte hverandre, diskriminere hverandre og i det hele tatt ha ulike forutsetninger for å lykkes, og kan man egentlig prate om organisatorisk ulikhet?

Relasjoner mellom organisasjoner kjennetegnes gjerne av saklige og upersonlige bånd, drevet frem av organisasjonenes instrumentelle mål. I tillegg blir organisasjoner i mange sammenhenger gitt egenskaper utover summen av egenskapene til organisasjonsmedlemmene. Man snakker ofte om organisasjoner som tar standpunkt i saker og om organisasjoner som gjør riktige investeringer, som om det er organisasjonen som handler helt på egenhånd. Og her ligger kjernen i problemet: hvis organisasjoner kan sees på som uavhengige sosiale størrelser som handler og eksisterer i relasjon til andre organisasjoner, finnes det da en ulikhet i disse relasjonene?

Kan man snakke om et statushierarki i dagligvarebransjen? Foto: Heather Buckley

Kan man snakke om et statushierarki i dagligvarebransjen? Foto: Heather Buckley

Ulikhet på to vis

Ved første øyekast kan organisatorisk ulikhet betraktes på to måter. På den ene siden kan det handle om ulikhet innad i én organisasjon. En organisasjon vil være preget av skjevheter i relasjonen mellom de ansatte, og disse skjevhetene har innvirkning på den ansattes lønn, deres sosiale betingelser, deres muligheter for forfremmelse og muligheter for personlig utvikling, blant annet.

På den andre siden kan organisatorisk ulikhet handle om forskjeller mellom organisasjoner: noen organisasjoner har forutsetninger som gir dem fortrinn fremfor andre. For eksempel vil en frivillig organisasjon høste frukter av gode sosiale bånd mellom ansatte og personer i statlige institusjoner, mens en annen frivillig organisasjon kan få mindre støtte fordi den sittende regjeringen ikke støtter saken organisasjonen kjemper for.

Et annet tegn til denne versjonen av organisatorisk ulikhet finner man i revisorbransjen. Forskning har vist at en bedrifts muligheter og resultater påvirkes kraftig av at tidligere ansatte i bedriften jobber hos kunder, fordi disse personene er mer tilbøyelige til å favorisere tidligere arbeidsgivere. Organisasjoner har med andre ord ulike forutsetninger for handling, noe som påvirker prestasjon.

På lik linje som når man prater om ulikhet på samfunnsnivå og på individnivå, er det en rekke faktorer som påvirker muligheter, prestasjoner og resultater hos organisasjoner; sammensetningen av ansatte, den gjennomsnittlige klassebakgrunnen til de ansatte, de ansattes IQ, kjønnssammensetning, antallet kvinner i ledergruppen, psykologiske faktorer, psykososiale faktorer, med mer. Men det er ikke bare forhold internt i organisasjonen som spiller en rolle når det gjelder ulikhet mellom organisasjoner. Miljøfaktorer, som politiske føringer, sosiale forhold og den økonomiske situasjonen i organisasjonens nære omgivelser vil i stor grad ha innvirkning på hvor godt og hvorvidt en organisasjon vil klare seg.

Noen organisasjoner har bedre forutsetninger for å lykkes enn andre. Foto: Joey Lax-Sallnas

Noen organisasjoner har bedre forutsetninger for å lykkes enn andre. Foto: Joey Lax-Sallnas

Hierarkier og rangeringer

I diskusjoner knyttet til sosial ulikhet er det ikke sjeldent man tyr til rangeringer og hierarkier. Kan man prate om tilsvarende rangeringer og hierarkier for organisasjoner? Vil det for eksempel være mulig å rangere dagligvarebutikkene fra beste forutsetninger til dårligst forutsetninger? Befinner de norske oljeselskapene seg i et statushierarki? Et makthierarki? Et økonomisk hierarki? Å rangere organisasjoner basert på forutsetninger, muligheter og resultater er mulig, men et spørsmål som da melder seg er om denne rangeringen er fruktbar.

Den største forskjellen mellom sosial ulikhet og organisatorisk ulikhet er at sosial ulikhet handler om grunnleggende muligheter og forutsetninger for enkeltindivider som de ikke selv kan påvirke, mens organisasjoner har mye mer påvirkningskraft over sine mulighetsrom. I tillegg rører sosial ulikhet ved spørsmål om grunnleggende menneskerettigheter, organisatorisk ulikhet gjør definitivt ikke det.

Det er ikke gitt at man kan prate om organisatorisk ulikhet i det hele tatt. En anerkjent oppfattelse blant mange er at organisasjoner ikke kan anses som noe mer enn resultatet av samarbeid mellom menneskene i organisasjonen, og da vil organisatorisk ulikhet bare være en form for aggregert sosial ulikhet. I tillegg finnes det faktisk allerede et begrep som omhandler organisatorisk ulikhet: man snakker om ulikhet når det gjelder mennesker og konkurranse når det gjelder organisasjoner. Når alt kommer til alt handler jo (private) organisasjoners liv og virke grunnleggende sett om ulikhet: det handler om å lykkes i konkurransen og å være bedre enn andre organisasjoner.