Kunsten å oppdage

For å åpne denne rykende ferske metodespalten her i Socius, skal jeg kort presentere den canadiske sosiologen Dorothy E. Smiths institusjonell etnografi (heretter IE). Jeg skal argumentere for hvorfor jeg mener at IE er et uvurderlig sosiologisk ”redskap” i arbeidet med å oppdage og nøste opp i sosialt liv, og jeg vil også redegjøre for de overordnede ideene som ligger bak. Hensikten er imidlertid først og fremst å skissere hovedtrekkene i IE, uten å tørt ramse opp det relativt omfattende begrepsapparatet som følger med. Aller først kommer en liten observasjon fra mitt eget liv.

Dorothy E. Smith

Dorothy E. Smith

Å oppdage det lokale

I løpet av de siste årene har jeg stadig oftere tatt del i en type samtaler hvor jeg bare har vage forutsetninger til å bidra med fornuftige innspill. Temaet for disse samtalene har vært barnestell og barnepleie, som følge av at flere av mine venner har fått barn. Det snakkes om diverse typer bæreseler, måter å knyte dem på, puter, tekstiler, og annet utstyr som skal behjelpe mor med å gjøre den lille og seg selv til lags. Det skal være praktisk og komfortabelt. Noen ganger, for eksempel når temaet er holding og bæring, er også far svært aktiv i samtalen. En kompis fortalte meg ivrig og overrasket om hvordan planleggingen av hverdagen hjemme hadde endret seg etter at familiens nye medlem hadde gjort sin entré. Nå måtte de for eksempel planlegge at den ene skulle holde barnet de femten minuttene den andre var på badet. Det hadde de ikke tenkt på før det plutselig var innlysende at det var slik det måtte gjøres!

Slike samtaler gjør at jeg virkelig innser hvor lite jeg vet om det å ha barn, hva det innebærer av arbeid, koordinering, planlegging og samhandling. Enda jeg trodde jeg visste så mye, basert på ren intuisjon, observasjon og fornuft. En hel del sier seg selv, men det er alt man ikke ser umiddelbart og ikke føler intenst på kroppen som virkelig slår meg. Ja, jeg kan bli helt utslitt av å bare høre om alt sammen.  Det er jo så mye informasjon og detaljer, så mange ord og begreper, og så mye triviell, men nødvendig kunnskap som kreves for å mestre et helt vanlig liv. Likevel blir jeg både fascinert og engasjert.

For meg er det innlysende at detaljert innsikt i folks hverdag  må være utgangspunktet for å kunne si noe substansielt om hvordan de organiserer og lever livene sine, og hvordan de fyller livet med mening og innhold. Det er her IE kommer til nytte. Hovedantakelsen i IE er at sosialt liv bare kan studeres ved å se verden fra et bestemt ståsted som forskeren peker seg ut og forholder seg refleksivt til. Oppgaven blir først og fremst å oppdage de uuttalte, uformulerte og skjulte sidene ved sosialt liv fremfor å konstruere abstrakte begreper, idealtyper og variabler som så skal testes ut – ovenfra og ned – ved å tre dem nedover aktørene en ønsker å studere. Derfor kaller også Smith IE ”a method of inquiry”- en metode for å oppdage!

Et teoretisk oppgjør

På denne måten er IE også et oppgjør med såkalt grand theory. Dette er teori som gjerne dreier seg om å utvikle store, generelle modeller som skjematisk skal forklare hvordan mennesker samhandler og hvordan det moderne samfunnet har blitt konstituert og endres. Hovedinnvendingen mot slike teorier er at de utvikles som skrivebordsarbeider. De klekkes ut på et kontor uten å ta utgangspunkt i de faktiske subjektene alt dette springer ut fra – deres konkrete liv og hverdag. I den grad empiri har spilt en rolle, har slik empiri vært innhentet ved generelle observasjoner av hovedtendenser i samfunnet, og ikke ved å studere folk faktiske liv og virkelighet. Videre er det gjerne hvite, vestlige, heteroseksuelle menn som har bedrevet slik teoriutvikling, og deres studieobjekt har i all hovedsak vært lokalisert innenfor de sfærer og institusjoner som også er dominert av menn og ikke minst styrer samfunnet for øvrig.  Dette har ført til to ting: For det første har sosiologer oversett de arenaer i samfunnet som ikke på en eller annen måte er en del av det Smith kaller styringsrelasjonene (eksempelvis politikken, rettsvesenet, media, teknologien, vitenskapen), og for det andre har sosiologiens språk og begreper fått en form som gir inntrykk av at samfunnet så å si består av standardiserte, nøytrale aktører løsrevet fra de situasjoner, kontekster, kjønn og kropper som faktisk er med på å konstituere deres virkeligheter og erfaringer. De er ikke lenger selvstendige subjekter, men omdannet til begreper som ’roller’ og ’klasser’. Dette var sågar noe Smith følte personlig ved å både være alenemor for to små barn og samtidig jobbe som vitenskapelig ansatt ved et universitet. Hun opplevde rett og slett ikke at hennes eget fag, sosiologien, hadde noe med hennes eget private liv å gjøre. Den sa ingenting om hennes virkelighet som mor og livet hun levde utenfor akademia, og hadde ikke noe språk for å beskrive den.  Og hva er poenget med en samfunnsvitenskap som ikke tar utgangspunkt i samfunnets faktiske subjekter – kreative og handlingskompetente mennesker? Den normaliserte sosiologien er således slett ingen samfunnsvitenskap, ifølge Smith, men snarere et redskap for styringsrelasjonene som bidrar til å reprodusere de rådende maktforholdene. Kunnskapsproduksjon er aldri nøytral, men posisjonert i styringsrelasjonene. Og det er dette Smith ønsker å endre. Hun ønsker en sosiologi for folk heller enn om folk.

Fra oppdagelse til institusjonell etnografi

Når man anlegger IE som utgangspunkt for sosiologisk undersøkelse, forsøker man å komme inn på folks liv ved å møte dem der de er.  Poenget er å ”se” verden fra aktørenes ståsted og forstå hvordan de er situert i et hekleverk mellom deres egen private hverdag og institusjonene de er uløselig koblet til. Ja, for Smith er naturligvis klar over og tar høyde for institusjoners innvirkning og betydning for folk i moderne liv og samfunn. I tillegg til å innta dette ståstedet, altså aktørenes, ønsker man også å lære så mye som mulig av dem – om livene de lever og hvordan de fyller dem med mening. Fokuset ligger da først og fremst på praksis fremfor det rent emosjonelle, i motsetning til hva som gjerne vektlegges i en mengde faglitteratur om kvalitative intervjuer. I Smiths øyne ER kunnskap praksis – aktørene sitter på ekspertkunnskap om hvordan de gjør det de gjør, men er kanskje uvitende om all den kunnskapen de faktisk sitter inne med. Derfor er det viktig å få rede på akkurat det, slik at de også kan bli bevisst denne kunnskapen. I eksempelet med barnestell vil det interessante blant annet være å finne ut nøyaktig hva det vil si å stelle barn. Hva gjøres? Hvordan går man frem? Hva skjuler seg bak det uuttalte? Folk både kan og gjør mer enn hva en simpel merkelapp (eksempelvis en stillingsbeskrivelse) fanger opp.  Kunnskap om slike ting er en forutsetning for å forstå hvorledes deres liv er kjedet sammen med institusjonene, eller det ekstralokale som Smith kaller dem (deriblant skolen, NAV, Skatteetaten eller sykehuset).  Det er på denne måten vi kan finne problemer eller problematisere det som ligger gjemt, til og med for aktørene selv. Men for å forstå de praksiser folk utspiller, er man samtidig nødt til å skjønne hvordan disse er forankret i tid, sted, kropp og relasjoner.

Når man anlegger IE som utgangspunkt for sosiologisk undersøkelse, forsøker man å komme inn på folks liv ved å møte dem der de er.

Men hvordan skal man egentlig gå frem? Vel, her er mange innganger, men helt generelt er det ved å opparbeide seg inngående kjennskap til aktørenes situasjon, at kan man begynne å nøste opp i og kartlegge hvilke institusjoner som er med på å regulere deres hverdag og hvordan. Denne prosessen kan være noe brysom i oppstartsfasen, men vil gli noe lettere når avgrensningene faller på plass. Videre vil man kunne finne at flere institusjoner spiller sentrale roller på en gang. Felles for dem er imidlertid at de opprettholdes og formidler sine krav, påbud og anmodninger ved hjelp av tekster, og slike tekster er av største interesse for den institusjonelle etnografen. Tekster er nemlig selve middelet styringsrelasjonene tar i bruk for å organisere og koordinere aktørenes hverdag. Det betyr ikke at aktørene er slaver av tekstene. Tvert imot er tekstene gjenstand for leserens kritiske blikk og noe som også gir dem mulighet til å organisere sine rutiner og praksiser. Tekstene blir på denne måten et hjelpemiddel vi anvender for å strukturere livene våre. Tekst for Smith er ikke mer mystisk enn at det kan være eksempelvis timeplaner fra skolen, innkalling til tannlegetimer, selvangivelsen, skattekort, aviser, reglementer og rømningsplaner. Grunnen til at tekster får så stor betydning hos Smith, er at de når effektivt ut til et nærmest ubegrenset antall mennesker på en gang. De finnes på en rekke ulike steder til samme tid og leses gjerne flere ganger. Dermed overskrider tekster rammene for tid og rom og kan i prinsippet organisere mennesker på måter som ikke kan sammenlignes med for eksempel en tale til en forsamling eller møter. Tenk bare på hvordan tekster på internett kan mønstre til enorme oppmøter rundt en bestemt sak!

Til tross for at tekstene er nyttige for oss, oppstår det et spenningsforhold mellom det lokale og ekstralokale. Vi som aktører har nemlig ikke mulighet til å holde fullstendig rede på hvordan vi til dels blir styrt. Husk at tekstene også er institusjonenes hemmelige våpen for å koordinere oss på ulike måter.  For IE-sosiologer er det derfor en viktig oppgave å få grep om tekstene – på hvilke måter virker de, hva ”gjør” de? – og følge dem fra den faktiske, konkrete sosiale dimensjonen til den abstrakte dimensjonen, det vil si styringsrelasjonene. Det er her nøkkelen til det sosiale liv er å finne, ikke i oppkonstruerte modeller og abstrakte variabler.

Et tydelig standpunkt

Det snakkes mye om det å ”bli skitten på hendene” når kvalitativ forskning romantiseres i lærebøker. Men viljen til å virkelig grave i det sosiale har ikke alltid vært like stor. Sosiologer har gjerne hatt en tendens til å tegne kartet før de har studert terrenget. Med IE settes forskeren umiddelbart til å grave i samfunnets jordsmonn; nemlig den konkrete, usminkede og ofte trøttsomme hverdagen – og ikke nok med det. Man får også et konkret hull å grave i, et tydelig standpunkt å gå ut ifra. Så slipper man å grave i løse luften. Prosessen kan bli noe tyngre, men det blir til gjengjeld lettere å bevare gangsynet. God oppdagelsesferd!

  • frank

    Har du økonomiske problemer? Ønsker du å starte din egen bedrift? Dette kredittforetaket ble etablert for menneskerettighetsorganisasjoner over hele verden med det ene formål å hjelpe de fattige og mennesker med økonomiske vanskeligheter i livet. Hvis du ønsker å søke om lån, vennligst returner med detaljer under e-post: mrscarollinalarryfastcash@gmail.com

    Navn:
    Lån påkrevd:
    Lånets varighet:
    Mobilnummer:

    Takk og Gud velsigne

    E-post: mrscarollinalarryfastcash@gmail.com

    OR

    mrsclaraloancompany@gmail.com