«Hvorfor gidde å studere, jeg er en utlending»

Det foreligger et utdanningsgap blant de med minoritetsbakgrunn. Det viser seg at mange enten begynner på høyere utdanning eller så foreligger det høyt frafall.

«INNVANDRERDRIV»: Det viser seg at stadig flere med minioritetsbakgrunn begynner på høyere utdanning og at det foreligger «driv» som gjør at mange presterer. Foto: Samina Carina Ishaq

“Education is the most powerful weapon which you can use to change the world” -Nelson Mandela.

Idagens samfunn blir utdanning ansett som et nøkkelgode. Dette er muligens fordi at man får tilgang til andre goder i samfunnet, slik som arbeid, kapital, kunnskap, reise, tak over hodet samt mye mer. Godene i samfunnet er knappe og det er et kappløp om å sanke inn flest mulig goder. På lik linje er også utdanning et meget attraktivt gode og ikke minst en signifikant strategi for å få en fot inn på arbeidsmarkedet . Men ikke alle har de samme forutsetningene for å ta høyere utdanning av ulike årsaker. Slike tendenser forekommer blant de med minoritetsbakgrunn. Ulike studier viser at det foreligger en form for enten-eller-mekanisme når det gjelder utdanning. På den ene siden forekommer det høyt skolefrafall og mange som velger å gå ut i arbeid som er lavt lønnet. På den andre siden velger mange prestisjefylte og høyere utdanninger. Dette kan blant annet skyldes på grunn av foreldrenes klasseposisjon og deres utdanningsnivå. Ifølge SSB viser det seg at ungdommer med minoritetsbakgrunn har mindre sannsynlighet for å begynne i høyere utdanning enn øvrige ungdommer. Dermed kan man begynne å lure: hvorfor har det seg slik at de med minoritetsbakgrunn ligger dårligere an enn majoriteten? Hva er det som er så spesielt med minoritetsgruppen og eventuelt hvilke faktorer er det som spiller når det gjelder utdanning?

Fragmentert og polarisert gruppe

I Norge lever omlag 710 465 innvandrere i Norge, og Oslo er riktignok den byen med flest innvandrere ifølge SSB. Dette har resultert til mangfold og offentlig debatt om innvandrernes plass i det norske samfunn. Innvandrergruppen er en heterogengruppe og hvordan man kategoriserer er forskjellig avhengig av land, kultur, verdier, etnisitet, religion og mye mer. Med andre ord er minoritetsgruppen fragmentert og polarisert. Det er nærliggende å hevde at det råder store forskjeller som følge av landbakgrunn, kultur og sammensetning. Det viser seg for eksempel at elever med bakgrunn fra Iran, Kina, India og Irak presterer bedre på skolen og begynner på høyere utdanning, mens elever med bakgrunn fra Tyrkia, Marokko, Somalia og Pakistan har relativt lav sannsynlighet for å begynne på høyere utdanning. Dette eksemplet illustrerer variasjonen av gruppen.

Bakgrunn for innvandring

Det er også viktig å understreke at Norge har forholdsvis kortvarig erfaring med andre mennesker som er kulturelt forskjellig, sammenlignet med landene som er multikulturelle slik som USA, Storbritannia, Australia og Canada. Norge har tidligere vært et homogent samfunn. På 1960- tallet kom de første arbeidsmigrantene fra sørøst- Europa, Asia og Afrika til landet, fram til det ble innført innvandringsstopp i 1972. Senere har innvandring skjedd gjennom familiegjenforening og at Norge har tatt imot flyktninger fra ulike land, som har gjort samfunnet tilnærmet flerkulturelt. Kulminert har dette resultert til ulike utfordringer for storsamfunnet slik som begrenset forståelse og språkvansker og mennesker med lite utdanning. Mye tyder på at mange emigrerte til landet i håp om å få et bedre liv for seg og sine. Men det å tilpasse seg et nytt samfunn kan være utfordrende og ha en innvirkning på etterkommerne. Dermed kan deres lave sosioøkonomiske bakgrunn ha en sentral rolle når det gjelder etterkommernes utdanningsvalg og presentasjoner, hvor usikkerheten kan overføres gjennom sosialisering og internalisering.

Utdanningsgapet

Mye tyder på at det foreligger et stort gap mellom de med minoritetsbakgrunn og de med majoritetsbakgrunn når det kommer til utdanning. Ulike faktorer som muligens forklarer utdanningsgapet kan skyldes økonomiske ressurser. Mange med minoritetsbakgrunn har som oftest ikke ressurser eller signifikant informasjon som er nødvendig for å kunne studere. En annen faktor er at primære- og sekundære effekter av sosial bakgrunn kan har en påvirkning for deres framtidsplaner.

Primære effekter skyldes av at barn fra lavere samfunnsklasser gjør det i mange tilfeller dårligere på skolen, noe som resulterer til at de faller utenfor systemet og dermed velger ikke å fortsette. Mange med minoritetsbakgrunn har foreldre som har lite utdanning og kommer som oftest fra land hvor skolesystemet ikke er like sterkt som i vesten. På den måten har ikke foreldrene de samme forutsetningene for å hjelpe barna sine med skolelekser. Derfor kan det medføre til at barna får vanskeligheter med å beherske språkkodene på skolen og får problemer med å følge med på undervisningen. Slik kan fristelsen for ikke å fortsette muligens bli enorm. Sekundære effekter derimot skyldes av at elever velger å droppe skolen til tross for at de er flinke og på lik linje som majoriteten. Dette kan skyldes av at mange frykter for å bli diskriminert på grunn av deres bakgrunn og derfor velger å skåne seg ved å ikke begynne på høyere utdanning.

REALFAG VS. SAMFUNNSFAG: Ifølge SSB velger flere med minioritetsbakgrunn prestisjefylte realfagsutdanninger fremfor samfunnsfag, som muligens sikrer en jobb etter endt studie. Foto: Steven S/Flickr

Enten- eller-mekanisme

Et viktig aspekt vedrørende utdanning er at det muligens foreligger en form for enten-eller- mekanisme når det kommer til utdanning. Ifølge nye tall fra SSB viser det seg at stadig flere med minoritetsbakgrunn begynner på høyere utdanning. Samtidig viser det seg at ulike grupper som tidligere var mindre tilbøyelige velger å begynne på høyere utdanning, slik som de med bakgrunn Sri Lanka og Vietnam. De med bakgrunn fra Tyrkia og Chile befinner seg nederst ifølge statistikken, mens andelen med bakgrunn fra Pakistan ligger midt på tre. En annen utvikling som er verdt å trekke inn er kjønnsforskjellene. Det viser seg at stadig flere jenter med majoritetsbakgrunn velger høyere utdanning og begynner å ta igjen gutta boys. Et slikt mønster befinner seg også blant minoritetsgruppen, hvor jentene presterer bedre og begynner på høyere utdanning. På en annen siden viser tall fra SSB at andelen gutter som velger medisin, farmasi og ingeniør er høyere enn blant minoritetsjenter. En mulig forklaring kan være at minoritetsjenter velger ulike studieretninger.

Selvoppfyllendeprofeti

Når en skal legge framtidsplaner har som regel familie og venner en påvirkningseffekt for ulike valg en skal foreta. Det er gjerne gjennom disse nøkkelpersonene en rådfører seg med og muligens henter motivasjon og rollemodeller fra. Hvem en sammenligner seg med, altså hvilken referansegruppe en identifiserer seg med har en signifikant betydning for utfallet. Dersom man for eksempel har venner som er svært motiverte til å studere, er det større sannsynlighet for at en selv vil også gjøre det samme og motsatt. Mange med minoritetsbakgrunn kan ha en tendens til å sammenligne seg med foreldrene sine, som oftest har lavere utdanning og dermed tro at man har samme skjebne i vente. Mange frykter også for andre barrierer som diskriminering i arbeidslivet og begrensede sosiale nettverk kan medføre til at en faller utenfor. Frykten for at dette skal skje kan resultere til at utdanning framstås som mindre attraktivt. Samtidig kan mange anse utdanning som en risiko og ressurskrevende prosess på grunn av man ikke har garanti for å få en jobb etter endt studie. Dermed kan mange velge å gardere seg selv ved å velge en mer ”safe” retning.

Innvandrerdriv”

Det er også viktig å understreke at stadig flere med minoritetsbakgrunn som velger høyere utdanning, noe som forøvrig er en positiv utvikling. Ifølge SSB har det skjedd en fordobling av andelen med minoritetsbakgrunn som velger høyere utdanning. Denne utviklingen kan skyldes at det foreligger ”innvandrerdriv ”som innebærer at foreldrene aktivt motiverer barna sine. Slik at de gjør lekser, er mer positive til skolen og til og med presterer bedre. Det viser seg at stadig flere velger realfagsretninger fremfor samfunnsvitenskap, slik som medisin, farmasi, odontologi, juss og ingeniør. Det er særlig medisin, farmasi og odontologi som er sterkt representert av de med minoritetsbakgrunn ifølge SSB. Mye tyder på at flere velger attraktive og prestisjefylte utdanninger nettopp fordi det gir status, men også kan sikre en jobb etter endt studie. Et annet aspekt er at foreldrene som oftest forventer at de skal velge et prestisjefylt utdanning og dermed ”driver” dette mange til å gi sitt ytterste for å tilfredsstille sine foreldre.

Trengs mer forskning

For å oppsummere foreligger det et utdanningsgap blant de med minoritetsbakgrunn, hvor enkelte grupper gjøre det relativt bedre når det kommer til høyere utdanning, mens andre grupper er lavt representert. Dette er som følge av at det muligens foreligger en form for enten-eller-mekanisme når det gjelder utdanningsforløp. Hvorfor dette er tilfelle trengs det mer forskning på. Man må også ha i mente at Norge har relativt lite erfaring med ulike kulturer og gruppesammensetning. Ulike utfordringer som dette trenger blant annet tid og ressurser for å utjevne skjevheten, men også mer forskning som muligens kan diagnosere utfordringene, for så iverksette ulike tiltak.