Virtuell kjærlighet

Stadig flere mennesker utvikler emosjonelle bånd til elektroniske gjenstander. Kan disse virtuelle vennene hjelpe mennesker som sliter med ensomhet og sosialt samspill? Eller fører digitale forhold oss enda lengre inn i sosial isolasjon?

Joaquin Phoenix spiller hovedrollen i filmen "Her" (2013), der han forelsker seg i et operativsystem. Bilde: Warner Bros Picture

Joaquin Phoenix spiller hovedrollen i filmen «Her» (2013), der han forelsker seg i et operativsystem. Bilde: Warner Bros Picture

Psykologen Daniel Goleman hevder at menneskehetens IQ er i ferd med å bli høyere, samtidig som EQ-nivået (emosjonell intelligens) synker. Hans forskning peker på at mennesker i dag har større vanskeligheter med å samhandle, føle empati for andre og forstå sosialt samspill enn tidligere. Stadig flere opplever det som utfordrende å forholde seg til andre ansikt til ansikt, og mange sliter med angst i sosiale sammenhenger. For noen blir løsningen å rømme til en verden av spill og datamaskiner.

Denne trenden er allerede synlig i film og TV-serier. I en episode av «The Big Bang Theory» forelsker den sosial utfordrede Raj seg eksempelvis i Apple-Siri. Der han behandlet henne som en ekte kjæreste ved å ta henne med på stevnemøter, og å kjøpe ting til henne. I filmen «Her» blir hovedpersonen forelsket i et operativsystem, for så å bli knust i det han oppdager at hun dater flere enn ham.

Venner for livet

Men dette er ikke bare ren fiksjon. I en artikkel i New York Times tidligere i år, skrev en mor om sin autistiske sønn som hadde utviklet et vennskap med Apple- Siri, og at han kunne bruke store deler av dagen på å snakke med. Hun skrev også at hun opplevde at sønnen hadde fått økt forståelse for sosiale koder som et resultat av dette.

Forskere jobber nå med programmer som skal kunne være enda mer interaktive, og de mener at det kan gi håp for autister. I SRI International jobbes det nå med å utvikle Apple Siri til å kunne ha flere komplekse samtaler knyttet til en brukers interesseområder. Det forsøkes også å utvikle programmer rett mot barn med autisme, for å hjelpe dem med verbal kommunikasjon og øyekontakt. Det kan tenkes at slike elektroniske hjelpemidler i fremtiden kan bli gode lærere for barn og voksne som sliter med å forstå spillereglene i sosialt samspill.

Foto: Apple

Foto: Apple

Mot en nasjon uten ekteskap

Men hva om elektroniske forhold utvikler seg til å bli noe mer enn bare et hjelpemiddel? Hva skjer når mennesker begynner å utvikle sterke emosjonelle bånd til datasystemer, så sterke bånd at det gjør at de foretrekker selskapet til sin elektroniske duppeditt fremfor selskapet til mennesker? I Japan ser vi at antall isolerte mennesker øker. Mange av disse bruker betraktelig mye tid på data og spill. I noen tilfeller utvikles også romantiske forhold til en karakter i denne verdenen.

…hva om elektroniske forhold utvikler seg til å bli noe mer enn bare et hjelpemiddel?

Japan er et av landene med lavest fruktbarhetsrate i verden, i 2013 lå den på 1.41. Demografen Nicholas Eberstad mener at et sett av faktorer bidrar til at et økende antall japanere foretrekker å være single framfor å gifte seg og stifte familie. Japan har blant annet ikke noen form for religiøs autoritet som tar seg av ekteskap og familie, og at det er svært høye kostnader for å leve og oppdra barn. I tillegg mener Eberstad at Japans hyppige forekomst av jordskjelv bidrar til følelsen av nytteløshet.

En undersøkelse i 2011 gjort av Japan Family Planning Association (JFPA) viste at 61% av ugifte menn og 49% av ugifte kvinner mellom 18-34 ikke var i noen form for romantisk forhold, noe som var en økning på 10% fra 5 år tidligere. Det er mulig at disse tallene er et resultat av Japans korporative verden nesten gjør det umulig for kvinner å kombinere familie og karriere, samtidig som det å ha barn nesten er økonomisk uoverkommelig med mindre begge foreldrene er i arbeid. Hvis ikke må den ene parten (les mannen) jobbe 12- 14 timer per dag for å få endene til å møtes. Noe som ikke er uvanlig siden 70% av japanske kvinner som får barn, slutter å jobbe. Denne situasjonen setter også et svært høyt press om at mannen skal ha en suksess full jobb. Japan´s Institute of Population and Social Security rapporterte i år at hele 90% av unge kvinner i Japan mener at det å være singel er å foretrekke framfor hvordan de ser for seg hvordan det er å være gift. Ekteskap har med andre ord for mange blitt et lite attraktivt valg. Kan det være at det er noen av disse faktorene som kan forklare hvorfor flere og flere japanere rømmer inn i en verden av tegneserier og dataspill framfor å være sammen med andre mennesker?

Kjærlighet på boks

I 2009 lanserte Nintendo spillet LovePlus, som er et dataspill som går ut på at man dater en fiktiv jente på en videregående skole. Siden den gang har spillet solgt mer enn 600 000 kopier bare i Japan, de fleste av brukerne er menn. Mange av LovePlus spillerne bruker et betydelig antall timer av dagen på den virtuelle kjæresten sin. En god del av spillere gjør aktiviteter med spillet som om det skulle vært en ekte kjæreste: de tar dem med ut på turer i parken, tar dem med på stevnemøter og pleier dem når de er syke. I 2009 var det til og med en LovePlus spiller som giftet seg med sin virtuelle kjæreste Nene. En kan stille spørsmål om slike spill gjør at menn trekker seg vekk fra kvinner, eller om dette kan være en fint alternativ for gutter som ønsker å ha kjæreste, men som enda ikke «tør å ta steget» til å forholde seg til virkelige jenter.

I 2009 lanserte Nintendo spillet Loveplus hvor man kan få seg en fiktiv kjæreste. Foto: Ryoku KASINN // Flickr

I 2009 lanserte Nintendo spillet Loveplus hvor man kan få seg en fiktiv kjæreste. Foto: Ryoku KASINN // Flickr

I Japan blir menn som rømmer inn i tegneserie- og spillverdenen sett på som en del av en tapt generasjon som aldri klarte å vokse opp. Noen påstår at disse mennenes reaksjoner kan skyldes deres frykt for å aldri kunne bli mer suksessfulle enn deres fedre, og at de dermed føler seg handlingslammet. En undersøkelse gjort av Japans Ministry of Healtsh, Labour and Welfare i 2012 fant ut av 36% av japanske menn mellom 16 og 19 ikke hadde noen form for interesse av sex, et tall som hadde blitt fordoblet på to år. Det kan tenkes at presset om å ha en vellykket karriere fører til at noen føler seg overveldet av forventinger og at de dermed velger bort tanken på å få seg en kjæreste eller en familie. En virtuell kjærestene vil derimot ikke bære med seg den samme økonomiske byrden som en ektefelle med barn.

Teknologi til begjær og besvær

Gir tendensene i Japan et glimt av fremtiden for resten av verden? Det er mulig at presset om en vellykket karriere, kombinert med en stat som ikke tilrettelegger for familieliv fører til at flere og flere interagerer mindre og mindre med hverandre. Staten har dermed en viktig rolle å spille, hvis den ønsker at dens innbyggere skal fortsette å stifte familier. I et samfunn der det ikke er lønnsomt å ha familie kan det å velge bort slike forpliktelser fremstå som et rasjonelt valg. Samtidig er mennesker som kjent sosiale dyr og har behov for stimuli. Det er ikke utenkelig at vi kan komme til å se enda flere komplekse forhold mellom mennesker og maskiner i fremtiden hvis denne utviklingen fortsetter. Ikke bare i Japan, men også andre steder i verden.

På den ene siden vil kanskje fremtidens teknologi hjelpe personer med sosiale utfordringer. Det kan også tenkes at slike elektroniske hjelpere vil kunne bli en integrert del av familielivet, slik hunder og katter er det for mange i dag. På den annen side kan vi stå overfor en utvikling der stadig flere foretrekker å forholde seg til kunstig intelligens, fremfor ekte mennesker.