Romantisk kjærlighet – et nullsumspill?

Det monogame parforholdet er normen for romantisk kjærlighet og familiedannelse. Det er stadig flere som åpent utfordrer denne normen, inkludert de som lever i polyamorøse forhold. Hvordan fungerer det?

Infinity heart(1)

«Love is a solid substance. In other words, you only have so much love to give and when you give love to somebody new, you take it away from somebody else. You can say that when you fall in love with somebody, you’re going to hurt somebody else» hevder Israel Horovitz. Er det egentlig slik som skuespill- og manusforfatteren Horovitz hevder? Er romantisk kjærlighet et nullsumspill?

Det er en underlig tanke at kjærlighet kan og bør deles med mange, så lenge den ikke er av typen romantisk. En mor kan gi kjærlighet til mange barn, søskenkjærlighet gjelder uansett antall, og det å ha mange venner er bare positivt. Men den romantiske kjærligheten skal begrenses til parforholdet, i hvert fall i den vestlige verden. Deler man den romantiske kjærligheten med flere samtidig, har man vært utro mot ens faste partner. Det leder til følelser av svik og sjalusi, samlivsbrudd, og i verste fall vold. Det er også en utbredt tanke at hvis man forelsker seg i en annen mens man er i et fast forhold, så er det fordi noe har gått galt i forholdet.

Det heterofile parforholdet var lenge den eneste legitime rammen for romantisk kjærlighet og seksuell intimitet. I nyere tid har aksept for at homofile forhold økt. Men, som påpekt av skribent og medieforsker Wenche Mühleisen, homofile forhold anses som mer akseptable dersom de er monogame og langvarige. Homofile ble ønsket velkommen i det mononormative gode selskap gjennom innføringen av felles ekteskapsloven i 2009. Ekteskap og det monogame parforholdet innehar en privilegert status i samfunnet, danner rammen for familiestiftelse og legger sterke føringer for hvordan de fleste velger å organisere sitt kjærlighetsliv.

Polyamori står i kontrast til denne ideen om at romantisk kjærlighet er forbeholdt (mer eller mindre) monogame par. Polyamorøse personer vil nok ikke si seg enig i Horovitz’ påstand. For dem er det både mulig, ønskelig og fordelaktig å innlede og opprettholde romantiske relasjoner med flere personer på en gang, samtidig som alle parter er informert og åpne med hverandre. Er det mulig å være tro mot én, så er det mulig å være tro mot flere.

Polyhva?
Polyamori er en av mange poly-begreper og det mest kjente blant dem er polygami. Ordet polygami stammer fra gresk: poly (mange) og gamos (ekteskap). Begrepet betegner dermed et ekteskap mellom flere enn to personer, uansett kjønnssammensetning. Men begrepet har i dagligtalen også blitt synonymt med et ekteskap mellom én mann og flere kvinner. Dette forholdet kalles derimot polygyni, mens polyandri betegner et ekteskap mellom én kvinne og to eller flere menn. Begrepet bigami forveksles også med polygami, men bigami betegner selve bruddet på loven som forbyr ekteskap mellom flere enn to personer.

I motsetning til de andre poly-begrepene er polyamori av nyere opprinnelse. Den stammer fra gresk (poly) og latin (amor) og dermed betyr flerkjærlighet. Begrepets opprinnelse har blitt sporet tilbake til så tidlig som 1921, men bruken har ikke blitt utbredt før de siste par tiårene. PolyNorge.no beskriver polyamori som «et positivt svar på spørsmålet om det går an å ha kjærlige forhold til flere samtidig (…) der alle de involverte kjenner til og respekterer hverandre».

network-society-(2)

Swinging i ny drakt?
Da jeg fortalte en venninne at jeg var med på en «polyhelg» i forbindelse med innsamling av data til min masteroppgave, spurte hun: «Hvordan gikk det? Var du med på swingingen?» Polyamorøse opplever at det er en vanlig misforståelse at de er sexgale mennesker som til enhver tid ønsker å ha sex med alle, overalt. Men det handler ikke bare om sex. Samtidig er det noe omdiskutert hvilke type forhold som kan betegnes som polyamorøs. Trenger forholdet å inkludere kjærlighet? Trenger forholdet å inkludere sex?

I forhold til både kjærlighet og sex finner vi brede og smale definisjoner av polyamori. Noen mener at et polyamorøst forhold er nødt til å inneholde både kjærlighet og seksuell intimitet. Denne smale definisjonen ekskluderer for eksempel tilfeldig sex og swinging, samt kjærlighetsforhold som ikke inneholder et seksuelt element. Andre påstår at begrepet polyamori kan i tillegg romme kjærlighetsforhold uten sex (bred definisjon i forhold til krav om sex) og seksuelle forhold uten kjærlighet (bred definisjon i forhold til krav om kjærlighet). Denne pågående diskursive kampen bekymrer enkelte i miljøet som mener at polyamori kan potensielt brøyte veien for en mer pluralistisk seksuell etikk som omfavner et større mangfold av seksuelle og intime praksiser.

Det synes uansett å være enighet om at skal man kalle seg polyamorøs, så skal man forholde seg ærlig til de som er involvert. Polyamori kalles også for etisk eller ansvarlig ikke-monogami, og i dette ser vi en sterk grensedragning mot utroskap.

For sin artikkel «Monogamy’s Law: Compulsory Monogamy and Polyamorous Existence» gjorde den amerikanske jussprofessoren Elizabeth Emens intervjuer med polyamorøse og gjennomgikk diverse tekster skrevet av polyamorøse. Gjennom dette arbeidet så hun konturene av et etisk syn som, i følge henne, inneholder fem prinsipper: selverkjennelse, radikal ærlighet, samtykke, selvstyre, og det å gi forett til kjærlighet og sex fremfor andre følelser og aktiviteter. Det er et sterkt fokus på å kjenne seg selv og å ha eierskap til egen person, egne følelser og handlinger. Ærlighet og partnernes samtykke er krav.

«Tør vi å revurdere tradisjonelle idéer om romantisk kjærlighet og det monogame paret som den mest effektive enhet for familiedannelse?»

Dette kan umulig fungere i praksis
Skepsisen mot polyamorøse forhold er dokumentert. En kvantitativ studie viste et robust stigma i et amerikansk utvalg mot personer i samtykkende ikke-monogame forhold. Personer i monogame forhold ble rangert høyere på forskjellige forholdsrelaterte karakteristikker, som for eksempel ærlighet, romantikk og generell velvære og tilfredsstillelse i sine romantiske forhold. Denne studien viste også at det finnes betydelige «glorie-effekter» rundt monogami. Glorie-effekter kan sies å være det motsatte av stemplingseffekter, hvor monogame personer tilskrives andre positive kvaliteter basert på sin status som monogam. I denne studien ble monogame også rangert høyere enn ikke-monogame på vilkårlige karakteristikker som daglig inntak av vitaminpiller, bruk av tanntråd og hundelufting.

I forbindelse med debatten over likekjønnet ekteskap i USA er slike flerkjærlighetsforhold blitt slått sammen med både incest og bestialitet i det såkalte ”slippery slope” argumentet. For å argumentere mot homofilt ekteskap benytter både politikere, dommere, filosofer og teoretikere seg av argumentet, som går ut på at dersom man tillater homofile å gifte seg, sklir man da ut på glattisen der folk vil kreve legalisering av alle mulige slags onder, som for eksempel polygami, incest og bestialitet. Kategoriseringen av polygami sammen med incest og bestialitet gir støtte til normen om monogame forhold, og i denne konteksten også normen om heterofile forhold.

Stigmaet mot polyamorøse forhold kan illustreres gjennom historien om amerikanske April Divilbiss. April, som hadde en liten datter fra et tidligere forhold, giftet seg i 1996 med Shane. Kort tid etter giftemålet forelsket April seg i mannen som var Shanes forlover, Chris. Verken Shane eller Chris ønsket å gi opp sitt forhold til April og de tre bestemte seg for å flytte sammen. Denne triaden, hvis forhold kan beskrives som en «V» (med April som knutepunkt i forholdet), sto frem som polyamorøse i en TV dokumentar om polyamory. Dagen etter programmet ble vist søkte farmoren til Aprils datter om foreldrerett. Rettsaken som fulgte var preget av misinformasjon om deres livssituasjon og forhold til hverandre. Farmoren ble bevilget foreldreretten til barnet. Avgjørelsen ble begrunnet med at den polyamorøse familiesituasjonen var skadelig for barnet, til tross for at fire sakkyndige konkluderte med det motsatte.

April sin historie kan stilles opp mot familien som står bak PolyFamilyPodcast.com. På sin hjemmeside og gjennom en podcastserie forteller de om hvordan familien ble til, deres forhold til hverandre og hvordan de har blitt møtt med fordømmelse fra noen og med aksept av andre. Denne polyfamilien består av ekteparet Juliette og Roland, deres partner, Laurel og deres venn Barry. Laurel er moren til familiens datter. De bor alle under samme tak i Nederland. Roland er romantisk involvert med både Juliette og Laurel, samtidig som alle tre har, eller har mulighet til å stifte, andre kjærlige forhold utenfor familien. Barry er ikke romantisk involvert med noen innenfor husets fire vegger, men er en god venn og fungerer som en omsorgsfull bestefarsfigur for den minste i huset.

For denne familien er romantisk kjærlighet definitivt ikke et nullsumspill. I sin profil skriver Laurel, «The funny thing about polyamory is that it seems counterintuitive. The more freedom I have to be romantically involved with other people, the more happy I am in my current relationship and the less likely I feel like leaving». Juliette og Roland har vært gift i tjue år og Laurel ble ønsket velkommen i familien for sju år siden.

Hearts(1)

Polyfamilier = stjernefamilier?
Hvordan kan vi begrepsfeste en familieform som omfatter flere enn to voksne som er romantisk involvert? Begrepet stjernefamilie har sin opprinnelse i 2008 i Sverige (stjärnfamilj) og er et samlebegrep for de forskjellige familieformer som har utviklet seg i det senmoderne. Det er altså et alternativ til begrepet kjernefamilie. Begrepets opphav tilskrives Ingrid Engarås og det kom inn på det svenske språkrådets liste over nye ord i 2009.

Unn Conradi Andersen tar opp denne tråden i sin doktorgradsavhandling, som det står mer om på side x i denne utgaven av Socius. Hun bruker begrepet som en betegnelse for familiebånd som er uavhengig av biologisk tilknytning. Hun skriver, «Til grunn for stjernefamilien legger jeg et relasjonelt prinsipp, som heller en biologi trekker på tilknytning, kontinuitet, omsorg, ansvar og involvering». I dette arbeidet fokuserer Andersen på homofamilier, stefamilier og familier med surrogatbarn, men hun påpeker at begrepet vil kunne omfatte flere familieformer enn som så.

Polyfamilier vil kunne omfattes av begrepet stjernefamilien. Familiene holder ikke sammen på grunn av deres biologiske bånd, men heller på grunn av gjensidig kjærlighet, respekt og involvering i hverandres liv. Enkelte polypersoner betegner deres partners partnere som «bonuspartnere» og deres partners barn som «bonusbarn». I Andersens beskrivelse av stjernefamilien, rommer hvert av stjernets punkter et familiemedlem. Familiemedlemmene er tilknyttet hverandre i midten av stjernen, som utgjør familiens felleskap. Hun forteller at en slik stjerne eksisterer i et solsystem av andre stjerner, som kan knyttes sammen slik, for eksempel, stefamilier knyttes sammen gjennom deling av felles barn. Likedan knyttes polyfamilier sammen gjennom deling av felles barn og/eller voksnes fellesskap.

Kan vi gi opp nullsumspillet?
Familieinstitusjonen er i endring og nye begreper utvikles til å betegne nye familieformer. Tør vi å revurdere tradisjonelle idéer om romantisk kjærlighet og det monogame paret som den mest effektive enhet for familiedannelse? I stefamiliesituasjoner aksepteres det at barn har flere foreldre enn de biologiske. Homofamilier med barn innebærer foreldre av samme kjønn. Adoptivfamilier og ofte surrogatfamilier består av foreldre og barn som ikke er biologisk beslektet. Disse forskjellige måter å gjøre familie på utvider hva begrepet familie omfatter. At det er vanskelig å leve opp til idealet om én partner for livet reflekteres i skillsmissestatistikken. Likedan reflekterer antall tilfeller av utroskap i parforhold monogamis mislykkethet som ideal for mange. Gitt dette, en vurdering av alternativer til monogami i kjærlighetsrelasjoner kan være berettiget. Er det plass i det gode selskap for dem som har evnen til å elske flere?

  • Anders Jensen

    Dette var svært informativt og godt skrevet om ansvarlig ikke-monogami!