Vennskapets toleranse

Mer kontakt mellom majoritet og minoriteter fremholdes ofte som en nøkkelfaktor for økt toleranse i flerkulturelle samfunn. I hvilken grad har vennskap med minoritetspersoner betydning for nordmenns innvandringstoleranse?

Foto: Mike Nelson/Flickr

Foto: Mike Nelson/Flickr

I løpet av 50 år har Norge gått fra å være et nokså etnisk homogent land, til i dag å fremstå langt mer flerkulturelt. Transformasjonen skyldes storstilt innvandring, en pågående prosess som på langt nær er konfliktfri. Tidvis blusser det opp debatter om velferdsstatens bærekraft og mangelfull integrasjon. Det tas også til orde for at norske normer og verdier kompromitteres. I forskningslitteraturen fremstilles nærkontakt på tvers av etniske skillelinjer som en kilde både til økt konfliktnivå og svekkelse av fremmedfrykt og fordommer.

I min bacheloroppgave undersøker jeg toleranseeffekten av nordmenns vennskap med minoritetspersoner. De som stifter vennskap med majoritetspersoner er antagelig mindre skeptiske i utgangspunktet, men slike vennskap er trolig også i seg selv en kilde til økt toleranse. I følge kontaktteorien, som bygger på Gordon W. Allports sosialpsykologiske hypotese, kan fordommer mot minoritetsgrupper reduseres gjennom inngående personlig kontakt – særlig vennskap – med medlemmer av gruppene. Det knyttes positive attributter til enkelte minoritetspersoner som imøtekommes på et likestilt nivå. Potensielt medfører dette at man lærer å differensiere mellom ulike medlemmer i minoritetsgruppene, fremfor å betrakte samtlige stereotypisk.

Nordmenns holdninger på bedringens vei

Empirien i bacheloroppgaven er hentet fra fjorårets SSB-undersøkelse om nordmenns holdninger til innvandrere og innvandring. De årlige rapportene fra SSB viser at kontakten med minoritetspersoner på forskjellige arenaer er økende. I 2013 oppga 41 % å ha minoritetspersoner i sin vennekrets, men det tas ikke stilling til hvorvidt kontakten påvirker holdninger. Imidlertid viser rapportene en gradvis bedring i befolkningens holdninger knyttet innvandreres bidrag til det norske samfunnet på områder som arbeid, kultur, bruk av velferdsordninger og kriminalitet. De ulike holdningene varierer med hensyn til nordmenns alder, kjønn, bosted og utdannelsesnivå.

Koblingen minoritetsvenner og nordmenns innvandringstoleranse

Ved å slå sammen SSBs holdningsvariabler til et felles mål på nordmenns toleranse for innvandring, viser jeg via lineær regresjonsanalyse at innvandrervenner har en vesentlig toleranseeffekt. «Vennskapseffekten» er kontrollert for alder, kjønn, bosted og utdannelsesnivå, som altså påvirker enkeltholdningene SSB eksponerer. At alder og utdannelse er av betydning belyses av Gudmund Hernes og Knud Knudsen, to pionerer i forskning på nordmenns møte med det flerkulturelle. Eldre nordmenn kan føle at innvandring svekker den sosiale orden og øker konkurransen om velferdsgoder. Yngre nordmenn – særlig lavt utdannede – kan oppfatte at innvandrere skaper press på arbeidsmarkedet. Høyere utdannelse gir til en viss grad beskyttelse mot konkurranse på arbeidsmarkedet, men det antas også at utdannelsessystemet innpoder humanistiske verdier som fremmer åpenhet og toleranse. Det faktum at minoritetspersoner er overrepresentert i urbane strøk, påvirker trolig også toleransenivået mellom by og land.

Tolerante, urbane og velutdannede nordmenn med minoritetsvenner

Regresjonene viser ikke bare at «vennskapseffekten» virker uavhengig av kontrollvariablene. Kjønns- og aldersforskjeller utjevnes når de inngår i et felles toleransemål. Nordmenns utdannelsesnivå og bostedsstørrelse har derimot betydelige effekt på deres innvandringstoleranse. Det å ha fullført en akademisk grad på bachelornivå, eller høyere, viser seg å være den beste indikatoren på høy toleranse. Dersom man kan skilte med en akademisk grad, bostedsadresse i en av landets største byer (>100 000 innbyggere), i tillegg til å ha minoritetsvenner, utviser man sannsynligvis særdeles høy toleranse. Lavest innvandringstoleranse finnes hos nordmenn i grisgrendte strøk, som hverken har minoritetsvenner eller mer utdannelse enn fullført grunnskole. Oppsiktsvekkende er det likevel at disse personene i snitt skårer tre toleransepoeng på en skala fra én til fem. Dette vitner tross alt om at nordmenn flest er over middels fornøyd med innvandringen til landet.

Minoritetsvenner – hva så?

At minoritetsvenner har innvirkning på nordmenns innvandringstoleranse gir en pekepinn på at integrasjonsarbeidet på ulike arenaer ikke bare er av direkte betydning for minoritetspersonenes livskvalitet. Gjennom å skape flere hverdagsmøter mellom majoritets- og minoritetsnordmenn vil det potensielt dannes flere vennskapsbånd på tvers av etniske skillelinjer. På sikt kan dette medføre større toleranse og oppslutning om det flerkulturelle Norge. Økt sysselsetting og spredt bosetting av innvandrere vil i så måte være to viktige politiske virkemidler.