Ut i arbeids(søker)livet

Når du har mottatt den obligatoriske «Jeg har en master i sosiologi»-koppen og vitnemålet ligger lettere henslengt postkassa starter en ny tilværelse: Det sagnomsuste arbeidslivet.

Foto: Flazingo Photos / Flickr

Foto: Flazingo Photos / Flickr

Eller arbeidslivet starter ikke nødvendigvis umiddelbart etter dette. Hvordan overgangen fra student til arbeidstaker utarter seg er ytterst forskjellig. Dette er en tekst om hvordan de første månedene som nyutdannet sosiolog kan være. I en ideell verden står arbeidsgiverne i kø første gang vi entrer pauserommet i fjerde etasje på Harriet Holters hus, og bokstavelig kaster jobber etter oss. I den virkelige verden er det ikke slik. Noen er heldige og spaserer rett ut i fast og relevant jobb allerede før man er i besittelse av vitnemålet. Resten av oss må belage oss på å sende ørten jobbsøknader før vi i det hele tatt blir kalt inn til et intervju. Dette kommer selvfølgelig ikke som julekvelden på kjerringa, for vi har studert samfunnet og vet at de såkalte ekspertene hevder at «realfag er tingen». Men nå har det seg sånn at samfunnet er himla spennende å studere, så da blir man sosiolog da.

Når man innser at Lånekassens månedlige utbetalinger tilhører fortiden, og at pengene faktisk skal betales tilbake, ja, da er det bare å tråle seg gjennom Nav.no, Finn.no, Jobbnorge, Jucan og alle andre steder ledige stillinger annonseres. Med Finn.no som startside tar det ikke lang tid før man finner tydelige mønstre i hva arbeidsgiverne søker etter. Alle vil ha en arbeidstaker med «relevant høyere utdanning», uten at noen tar seg bryet å eksemplifisere hva som er relevant. Når dette kombineres med en arbeidsgiver med middelmådig skriftlig kommunikasjonsevne (i hvert fall i jobbannonsene), blir det ofte uklart hva som regnes som relevant. Derimot er det åpenbart at arbeidslivet er noe annet enn skippertaksstudier, for det søkes alltid etter arbeidstakere som er «glad i en hektisk arbeidshverdag». Det er også en fordel å være sulten – ikke etter mat, men «nye utfordringer og suksess». En annen verdifull egenskap arbeidsgivere liker er det å være fremoverlent. Det søkes etter både fremoverlente konsulenter, selgere og regnskapsførere. I skrivende stund er det nærmere 300 stillinger for fremoverlente mennesker på Finn.no. Hvilken mening som tillegges ordet «fremoverlent» aner jeg egentlig ikke. Ordet er i hvert fall hipt og kult blant mang en HR-medarbeider. Ja, og så skal man selvfølgelig ha «relevant arbeidserfaring», men det punktet må man ofte late som man ikke har sett.

Det er én ting jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg før jeg satte i gang med jobbsøkingen: Arbeidsgivere elsker CV-systemer. Du legger inn hele CV-en din i et standardisert system ord for ord og tall for tall. Det kreative og effektive «do it yourself»-individet legges fullstendig dødt i en slik prosess. Det finnes omtrent like mange CV-systemer som arbeidsgivere. For hver nye jobb du søker er det et nytt CV-system som skal forseres. At ingen teknisk begavet sjel har klart å programmere et universelt CV-system, er for meg et stort spørsmål. Men til deg som klarer å lage det: Du blir garantert rik. Vil du forresten lage det litt mer brukervennlig, litt mindre standardisert og litt penere, sånn rent estetisk? På forhånd takk.

Når hele CV-en omsider er registrert i dette hellige systemet, begynner det morsomme. Nemlig selve søknaden, hvor du skal selge inn deg og dine kunnskaper for alt det er verdt. Du skal skryte av de relevante deltidsjobbene du har hatt, vervene du har vokst på, din akademiske tyngde og vise eksempler på hvordan du blomstrer når du får vanskelige arbeidsoppgaver. Og som person er du selvfølgelig, som alle andre, strukturert, arbeidsom og positiv. Når du har solgt deg selv nok, er det bare å sende søknaden innen fristen. Den automatiske «Vi bekrefter å ha mottatt din søknad på stillingen»-mailen får du umiddelbart. Dermed er det bare å vente. En sjelden gang sender arbeidsgiver en mail om at tilsettingsprosessen tar litt lenger tid enn forventet, fordi det tar tid å lese gjennom de 198 søknadene. Som regel hører du ingenting. Eller kanskje du får en mail etter tre måneder om at stillingen er besatt. Og da innser du at arbeidsgiver også denne gangen, ikke overraskende, vektla «relevant arbeidserfaring»-punktet i stillingsannonsen.

Enn så lenge sitter jeg fremoverlent foran dataen med «Jeg har en master i sosiologi»-koppen trygt ved min side og er rimelig sulten på en fast og relevant jobb, mens de daglige oppdateringene fra Nav.no og Finn.no tikker inn på mailen. Heldigvis er statistikken på min side, for de fleste samfunnsviterne er i relevant jobb i passe tid etter endt utdanning. Det er med andre ord ingen grunn til panikk. Nå går det jo uansett mot lysere tider, bokstavelig talt. Og mens man venter kan man bruke tiden til å skarpstille det sosiologiske blikket ved for eksempel å lese jobbannonser, se på TLC (aka The Learning Channel), skrive Socius-artikkel eller noe annet høykulturelt. Det er læring i alt.

  • Kine Paulsen

    Bra skrevet! Det er tøft å ha master i sosiologi. Som jobbsøker er det ofte mer en hemsko enn en inngangsbillett. Jeg endte opp med å måtte forklare at jeg praktisk talt hadde master i sosial-psykologi. Da var det på en måte greit… Lykke til med søknadsprosessen!