Mitt år i Socius

Nå er jeg halvveis i bacheloren min og innser jeg at jeg har lært mye det siste året. Men det er ikke bare gjennom forelesninger jeg har lært.

Foto: Philip Chapman-Bell/Flickr

Foto: Philip Chapman-Bell/Flickr

Høsten 2013 startet jeg på bachelor i sosiologi. Når man kommer som ny student til en institusjon som Universitetet i Oslo er mye nytt og kan føles uoversiktlig. Den eneste muligheten for å få oversikt var å bli med i en studentforening. I fjor høst hadde Socius nylig opprettet verv i redaksjonen som styremedlemsrepresentanter beregnet på bachelorstudenter. Jeg tok sjansen og ble med!

Det siste året har jeg vært med å publisere tre utgaver med temaene den naturalistiske vendingen, religion og årets siste utgave om ulikhet. Ved å lese artikler har jeg sett hvordan faget jeg studerer kan brukes, og hvor mange ulike retninger det finnes innen sosiologien. Alt fra klassiske felt som sosial ulikhet, til nyere og litt mer uutforskede temaer som hvordan gener påvirker aktørers sosioøkonomiske posisjon. Etter at jeg ble økonomiansvarlig i den nye redaksjonen har jeg også tilegnet meg erfaringer og kunnskap som ligger litt utenfor sosiologiens verden. Å sette opp budsjetter og søke støtte til drift for et helt tidsskrift er ikke gjort uten problemer, men det meste går rundt med hjelp fra tidligere styremedlemmer og godt samarbeid.

Da jeg først ble spurt om å være med i tidsskriftet var jeg skeptisk og tenkte at «Dette er ikke noe for meg. Jeg har ingen erfaring, og vet ikke om jeg liker å skrive engang». Likevel ble jeg med, og jeg ville ikke vært foruten. Ikke bare for det faglige. Å ha et sosialt nettverk i studietiden er vel så viktig som et faglig. På sosiale arrangementer blir man kjent med andre studenter, men også folk som er ferdig med sosiologistudiene.

Etter et år i Socius sitter jeg igjen med gode og viktige erfaringer, og et større sosialt nettverk. Ønsker man å komme inn i studiemiljøet er foreningsarbeid definitivt veien å gå.