Kramer vs Kramer

Hvem er best egnet for omsorgsrollen; mor eller far? Filmen Kramer vs Kramer utkom for 35 år siden, den er like aktuell i dag.

Foto: Columbia Pictures

Foto: Columbia Pictures

Kramer vs Kramer inneholder flere problemstillinger som fremdeles er gjeldende innen temaet familien som institusjon. Særlig tar den utgangspunkt i de kjønnede rollene innad i familien, slik vi kjenner den i våre vestlige tradisjoner. I forlengelsen av dette gir den også rom for ettertanke til vår tids store problemstilling om hvordan to foreldre skal klare å balansere egen karriere med et vellykket familieliv.

Året er 1979. Feministene har holdt på noen år, og en husmor på Manhattan, Joanna Kramer (Meryl Streep) lar seg inspirere av den politiske bølgen. Etter samtaler med svigerinnen som flyttet fra mannen sin året før, velger Joanna å gjøre det samme. En kveld mannen, Ted (Dustin Hoffman), kommer hjem fra jobb er hun pakket og klar til å forlate ham og deres sønn, Billy på 6 år . Hun forklarer at hun føler seg fanget, og verken hørt eller sett av sin egen mann som kun jobber for egen karriere. Han, derimot, er sjokkert. Han poengterer at jobben hans er nødvendig for å få til salt i maten til familien, og at det nå må ha rablet for henne. Joanna går, som Ibsens Nora, og blir borte på ubestemt tid. Ted blir nødt til å ta over ansvaret for Billy samtidig som det kreves mye av ham på jobben. Etter hvert utvikler Ted et svært nært forhold til sønnen, og han innser hvordan han har forholdt seg til familien tidligere. Det går mer og mer opp for ham hvorfor Joanna forlot ham, forteller han søsteren sin. Etter ett år oppsøker Johanna Ted, hun er klar for å ta seg av sønnen igjen. Dette utvikler seg til en rettssak om hvem som skal få foreldreretten.

Kjønnede roller

Noen har hevdet at ”Kramer vs Kramer” opprettholder det Hollywoodske synet på familien som institusjon. Filmen viser den vestlige formen for familieliv- en hvit middelklassefamilie på Manhatten, der far jobber seg oppover i karrieren og den tradisjonelle selvfølgeligheten om en mor som skal være hjemme med barna. På jobben til Ted får vi en innblikk i hvordan samfunnet forventer det stereotypiske kjønnsrollemønstret. Ted mister til slutt jobben fordi han må være hjemme med sykt barn, i stedet for å «sende sønnen til noen andre slektninger som kan ta seg av sønnen», som sjefen foreslår.

Foto: Columbia Pictures

Foto: Columbia Pictures

Sjefen til Ted, som overhodet ikke har forståelse for at en mann skal ta seg av barnet sitt, kan i utgangspunktet minne oss på at denne filmen tilhører en annen tid, så bastant og kynisk han er fremstilt. Allikevel er dette et tema som fremdeles er relevant med de erfaringer vi har i Norge om dilemmaene rundt fedrekvoten. Blant annet kan vi rette lyset mot de ulike arbeidsgivere som i mange tilfeller forsøker å «tilrettelegge» for fedre som har tenkt å ta ut fedrekvote, noe som viser seg være vanlig i mange private foretak. Slike tilrettelegginger for mannen ymter om visjonen om at mannens rolle ikke bør være hjemme, så kanskje er ikke den brutale fremstillingen av sjefen så fjern allikevel, selv i Norge 35 år senere?

Finne seg sjæl

Joanna forteller at terapitimer og møter med andre mennesker har styrket henne og gjort henne klar for det livet hun en gang startet på som mor, og vender tilbake med en ny livsgnist og glød. Hun har også skaffet seg en høy stilling i et anerkjent firma som hun gleder seg til å få jobbe i. «Kramer vs Kramer» tar opp et postmodernistiske tema om selvrealisering, og kampen om «å finne seg sjæl», noe som i denne historien setter et familieliv på prøve. Det å «finne seg sjæl» er et noe diffust begrep, og kan i noen tilfeller være en positiv tilstand. Dagens samfunn har blir kalt «opsjonssamfunnet» av Arne Johan Vetlesen. Vår generasjon vokser opp i et samfunn der vi blir fortalt at vi kan velge og vrake våre identiteter, men der også «hver dag er en eksamen». Det kan være en god ting å gå inn i seg sjæl, og kjenne etter hvem man egentlig er og hvor man ønsker å være. På den annen side kan kanskje denne «hvem man egentlig er» og tanken på å få selvrealisert seg fullt ut tendere i et overdimensjonert fokus, som ender med selvsentrerte individer, der blant annet familieinstitusjonen kan bli et offer.

Foto: Columbia Pictures

Foto: Columbia Pictures

Da Ted realiserte seg selv, stakk kona. Da Johanna realiserte seg selv, oppgav hun barnet. Filmen gir en fin tematikk til ettertanke i hvor langt vi i vår vestlige verden skal gå i selvrealiseringsprosessen som på flere måter kan være med å utelukke nærhet til andre mennesker.

Kompleksiteten i familierelasjoner

Når Joanna kommer tilbake og sier hun er klar for å bli hovedforsørger for sønnen sin igjen, har vi fått en sympati for faren og hans gode relasjon til sønnen og ønsker sammen med dem at dette ikke skal gå tapt. Samtidig eier vi i utgangspunktet en sterk sympati for moren som har følt seg ulykkelig og undertrykket i ekteskapet. Filmen tar ikke parti med noen av karakterene, den viser kompleksiteten i hver av personene, og det er nettopp dette som gjør den så god. Vi har fått følge den personlige utviklingen hos hver av dem, og vi forstår både Ted og Joanna. Samtidig viser den også sårheten i barnet som blir stilt i en ny situasjon. Lille Billy ønsker å være sammen med både faren og moren sin, men får ikke være det samtidig.

Tags: ×