Hva skal jeg bli når jeg blir stor? En kvalitativ studie fra Groruddalen

Denne masteroppgaven handler om tiendeklassinger og hvordan de planlegger fremtiden sin. Hvilke fremtidsplaner har ungdommene, hvem har påvirket disse og hvordan har de tenkt å gjennomføre disse? Hvilken betydning har venner og familie her? 

Illustrasjon: Freepik

Illustrasjon: Freepik

Fremtidsplaner – en viktig prosess

Alle mennesker planlegger fremtiden sin og har ulike drømmer for hva de vil med livet sitt. Dette er en prosess som starter veldig tidlig og man må foreta viktige valg allerede når man går i tiende klasse. Fremtidsplanene varierer avhengig av utdannings- og yrkespreferanser og hvilke andre ønsker, oppfatninger og muligheter en har. Fremtidsplanene kan være et uttrykk for situasjonsbestemte og langsiktige planer, ifølge Mira Sletten. I dag har utdanning blitt stadig viktigere, nesten en norm og betegnes som en viktig mobilitetsstrategi og investering i fremtiden. Aspirasjoner kan forstås som et sterkt ønske om å oppnå noe og planlegging av fremtiden er noe alle er opptatt av og er subjektivt forankret. Planleggingsprosessen kan bli påvirket av familie, klassebakgrunn, venner, skole, nabolaget eller sosiale nettverk legger føringer for fremtidig karriere, familieetablering, utdanningsvalg samt mye mer.

Utvalget i denne studien bestod av fire fokusgrupper, altså totalt 19 deltakere, fordelt etter kjønn. Fokusgrupper er en form for gruppeintervju hvor en mindre gruppe mennesker, normalt mellom seks til tolv personer diskuterer ett eller flere temaer presentert av en gruppemoderator. Temaene ungdommene diskuterte var utdanning, motivasjon, rollemodeller og sosiale nettverk. Jeg valgte å fokusere på Groruddalen fordi det har vært en del diskusjoner om hvorvidt området er segregert og at mange forbinder området med «ghettoen», nettopp fordi det er en høy andel innvandrere som er bosatt der. Derfor ville jeg undersøke nærmere ungdommer fra Groruddalen sine fremtidsplaner og ambisjoner.

Takknemlighetsgjeld

Ungdommene er veldig ambisiøse og har store drømmer om å bli suksessfulle, ha godt betalte jobber, høy status, høy økonomisk gevinst, fine hus og biler. Det er mange som vil bli leger, ingeniører, sykepleiere, maler, rørleggere, advokater og lærere, mens noen kunne tenke seg å bli kriminolog, arkitekt, skuespiller, politiker, psykolog, statsminister og sangerinne.

Familien gir ungdommene motivasjon til å realisere fremtidsplanene sine og et sterkt driv. Mange fortalte at det var svært viktig for foreldrene deres at de skulle lykkes og klare seg på egenhånd. Foreldrene er aktive i ungdommenes liv og motiverer dem til å aldri gi opp og jobbe hardt for å realisere fremtidsplanene sine. Foreldrene er også aktive i planleggingsprosessen, der de forteller ungdommene hva som er best å velge og påvirker dem til å følge deres råd. Yrker som lege, advokat, ingeniør,  økonom og lærer er høyt verdsatte retninger av foreldrene og noe ungdommene ofte får høre at de burde velge. Ungdommene velger å internalisere dette, og det kan komme av at foreldrene har emigrert eller flyktet til Norge for at barna skal få et bedre liv. Med andre ord har foreldrene «ofret» seg for barna, og derfor velger mange å følge rådene til foreldrene: «de gjør det for oss liksom» fortalte en av deltakerne. Derfor kan man antyde at det ligger en form for takknemlighetsgjeld som ungdommene må «nedbetale» og det ved å «lykkes». For ungdommenes suksess er familiens suksess. Derfor kan man anta at ungdommene velger prestisjefylte utdanningsretninger for å lykkes for familiens skyld og for å tilbakebetale for foreldrenes «ofring».

‹‹Foreldrene er aktive i ungdommenes liv og motiverer dem til å aldri gi opp og jobbe hardt for å realisere fremtidsplanene sine››

Venner – «blind respekt»

Venner har en stor betydning på skolefronten og er en viktig motivasjonsfaktor for å realisere fremtidsplanene. Venner er de som hjelper deg med å realisere planene i praksis, men uten å stille spørsmål ved dine fremtidsplaner. Det eksisterer altså en form for «blind respekt» blant venner, der man støtter hverandre uansett hva. Ungdommene er tydelige på å ha gode venner som motivatorer, mens dårlige venner er noe de styrer unna. Ungdommene er også veldig bevisste på å ha sosial omgang med bare «flinke» venner og kontinuerlig jobbe med skolearbeid.

Kort oppsummert har ungdommene et sterkt driv og ønske om å lykkes og «stå på egne ben». Dette er morgendagens ressurser og viser at ungdommene fra Groruddalen også har drømmer og solide fremtidsplaner. Eller som noen uttrykte «grip drømmene med en jernhånd»… «fremtiden er usikker, men jeg er sikker».