Veien til departementet

Sosiologene er overalt virker det som! Hvert fall hvis du leter godt nok. Sosiologistudentene på Blindern tok turen til Kunnskapsdepartementet for å snakke med noen av dem.

OMVISNING: I de gamle banklokalene kommer virkelig det 200 år gamle departementet til sin rett. Foto: Eline Schjoldager Jørgensen

OMVISNING: I de gamle banklokalene kommer virkelig det 200 år gamle departementet til sin rett. Foto: Eline Schjoldager Jørgensen

Det første som møter oss er de majestetiske lokalene i Kirkegata 18. Foajéen vi kommer inn i bærer preg av at dette tidligere har vært et bankbygg. Med sin enorme takhøyde, store glassvinduer og søyler er dette rommet i seg selv verdt et besøk. Vi er kommet for å prate med de tre sosiologene Hans Christian Heiervang, Sissel Gulbjørnrud og Nille Lauvås. Heiervang viser oss inn i et mer moderne rom hvor han begynner å snakke om «veien til departementet».

Departementet har gjennomgått store omveltninger i senere tid. Mantraet er nå profesjonalitet, åpenhet og gjennomføring. Gulbjørnrud skyter inn at dette bedriftsbesøket er en del av denne åpenheten. Det er nemlig ikke mange som får muligheten til å komme inn i departementet på samme måte som vi har fått i dag.

Sosiologien er viktig i samfunnsanalyse

Heiervang tar fram en graf som viser at samfunnsvitere har økt betraktelig i departementet siden 1973, for øyeblikket er det 33% samfunnsvitere i Kunnskapsdepartementet (heretter KD) og dermed den største utdanningsgruppen. Heiervang selv studerte sosiologi, historie og statsvitenskap på Blindern og var ferdig utdannet i 1995. Han ville da jobbe som organisasjonssosiolog i næringslivet – og ikke i det offentlige. Han gjorde dette i 15 år, før han for 5 år siden kom til KD.

De etterlyste noen som hadde kompetanse innen juss, økonomi og samfunnsfag, og Heiervang fikk jobben. Det var nesten som en følelse av «å komme hjem» faglig sett. Her møtte han gamle studiekamerater og jobbet med temaer han hadde vært borti under studiene. Det var et inkluderende miljø og mennesker som var faglig svært dyktige.

Noe av det Heiervang liker godt med jobben i departementet er at den alltid er aktuell – prosjekter han jobber med kan dukke opp i nyhetene, jobben føles nyttig og spennende. Forskning, analyse og metode er viktig, og man må kunne beherske både kvantitative og kvalitative metoder for å kunne få et helthetlig bilde av sakene man jobber med. Vitenskapsforståelsen er viktig her, og du kan merke forskjell på folks forståelse etter hva de har studert. Her gir sosiologien en styrke.

Heiervang får et spørsmål om relasjonen mellom politikerne og byråkratene: Hvem er det egentlig som bestemmer? Han legger vekt på at noen tema er mer verdiladede enn andre, og at det ikke nødvendigvis alltid er helt svart/hvitt. Det er en evig balansegang. «KD er et politisk sekretariat, selv om forvaltningen ikke er politisert», sier han. Her skyter Gulbjørnrud inn at de som jobber i statsforvaltningen er veldig lojale. «De vil ikke nødvendigvis endre sine egne standpunkter, det er bare ikke de som kommer tydeligst fram».

Fokus på utvikling

Sissel Gulbjørnrud har jobbet i KD i 13 år, de siste årene internt i HR som leder for organisasjonsutviklingen. Hun var ferdigutdannet på Blindern i 1995, og har kultursosiologi som sin faglige identitet. Dette var også utgangspunktet for hennes første jobb som kulturkonsulent i Oslo kommune.

Gulbjørnrud er opptatt av at KD skal være en effektiv og attraktiv arbeidsplass, og det legges vekt på differensiert kunnskap. De jobber nøye med å rekruttere, utvikle og beholde talenter, og bruker relativt mye ressurser på arbeidet med kompetanseutvikling.

I KD jobber de med kompetanseutvikling på flere ulike måter, og sosiologien er her gjeldende. Det er viktig med en undersøkende holdning og evnen til å se kompliserte sammenhenger. Analyseferdigheter og skriftkultur er sentralt, i tillegg til å kunne bruke metode og statistikk. «Vi skriver nesten hele tiden – både taler til statsrådene, og talepunkter til TV-intervjuer», påpeker Gulbjørnrud. «Sosiologien blir her et nyttig teoretisk fundament».

Rekruttering

Nille Lauvås gikk ut fra Blindern i 1992 med embetsstudium i sosiologi. Hun skrev hovedoppgave som drøftet og analyserte gjennomføringsgraden i allmenn- versus yrkesfaglig utdanning ved bruk av kvantitative metoder. Etter en jobb som forskningsassistent i INAS ( nå NOVA), og vitenskapelig assistent-stillinger ved flere forskningsinstitutter, ble hun oppfordret til å søke en byråkratstilling i KD.

Lauvås har jobbet mye med rekruttering, og fortalte om hvordan rekrutteringsprosessen fortoner seg for de som rekrutterer samfunnsvitere til jobb i byråkratiet. Selv om mange sosiologer opprettholder en sterk identitet som sosiolog, så er fokus i departementet først og fremst på evnen til å løse de oppgavene man jobber med, sammen med andre.

Bedriftsbesøket i Kunnskapsdepartementet ga innblikk i en verden mange av oss ikke kjenner – en verden med mange muligheter for sosiologer med byråkratambisjoner.