Tidlig pensjon, kjønn og ulikhet

Menn tjener i gjennomsnitt mer enn kvinner, og får derfor i snitt mer i pensjon. Men hvor mye mer får de? Og hvor mye bidrar pensjonssystemet til å utjevne forskjellene?

Nytt pensjonssystem

Det nye pensjonssystemet ble innført i 2011. Den viktigste begrunnelsen for reformen var bærekraft i offentlige finanser. Økt levealder og aldringen av de store etterkrigskullene fører til at en stadig større andel av befolkningen vil være eldre, noe som ville gitt stadig økende offentlige utgifter til pensjon (Finansdepartementet, 2013: 12-14; Holmøy og Nilsen, 2008). Det var særlig tre sider ved det nye pensjonssystemet jeg var opptatt av:

  • Pensjonsalderen ble senket fra 67 til 62, for de som har høy nok samlet inntekt gjennom livet (Arbeids- og Inkluderingsdepartementet, 2006: 15-18).
  • Pensjonsutbetalingene justeres etter forventet gjenstående levetid (levealdersjustering) ved at pensjonsbeholdningen deles på hvor lenge du forventes å leve etter at du pensjonerer deg (delingstallet), slik at utbetalingene blir mindre etter hvert som levealderen øker (Fredriksen og Stølen 2011).
  • Levealdersjusteringen er felles for begge kjønn, selv om kvinner lever lengre enn menn (Fredriksen og Stølen 2011). Pensjonsutbetalingene til menn og kvinner blir derfor utjevnet sammenlignet med om man hadde skilt mellom forventet levetid for menn og kvinner (som i private tjenestepensjoner).

I oppgaven min så jeg bare på tidligpensjonister, og spurte (1) Hvem har rett til å pensjonere seg ved alder 62? (2) Hvor mye utjevnes pensjonene mellom kjønnene av at levealdersjusteringen er felles for menn og kvinner? (3) Hvor mye får menn og kvinner utbetalt i pensjon gjennom livet, og hvor mye ville de fått hvis levealdersjusteringen ikke var kjønnsnøytral?

Figur 1: Årlige pensjonsutbetalinger for persentiler med ulike kombinasjoner av kjønn og delingstall. Grunnlagsdata fra SSB.

Figur 1: Årlige pensjonsutbetalinger for persentiler med ulike kombinasjoner av kjønn og delingstall. Grunnlagsdata fra SSB.

Figur 2: Prosentvise forskjeller mellom kvinners og menns pensjonsutbetalinger for ulike persentiler og ulike beregningsmåter. Grunnlagsdata fra SSB.

Figur 2: Prosentvise forskjeller mellom kvinners og menns pensjonsutbetalinger for ulike persentiler og ulike beregningsmåter. Grunnlagsdata fra SSB.

Tall og bokstaver

Det nye pensjonssystemet er ganske teknisk. Men for de som synes det er alt for lite matte i sosiologifaget, har jeg den store gleden av å presentere pensjonssystemet i tall og bokstaver. Pensjonssystemet kan nemlig uttrykkes som:

Regnestykke

der BK,A er gjennomsnittlig årlig pensjonsutbetaling for en person fra kohort (årskull) K ved alder A. WA er pensjonsbeholdning ved alder A, DK,A er delingstallet for en person fra kohort K ved pensjoneringsalder A, Ii er pensjonsgivende inntekt ved alder i opp til 7,1 G, r er en nominell rente lik gjennomsnittlig årlig lønnsvekst, lK,27,A og lK,27,i er henholdsvis sannsynligheten for at en person fra kohort K overlever fra alder 27 til alder A og til alder i, pK,A,x er gjennomsnittlig sannsynlighet for at en person fra kohort K vil overleve fra alder A til mellom x og x+1 år (Fredriksen og Stølen 2011).

Dataene jeg brukte var persentiler for pensjonsopptjening for menn og kvinner i kohort 1950som jeg fikk fra SSB. For å se på forskjeller mellom kjønnsnøytral og kjønnsspesifikk levealdersjustering beregnet jeg forskjellige delingstall for menn, kvinner og begge kjønn samlet. Så regnet jeg ut hvor mye menn og kvinner i hver persentil ville fått utbetalt i pensjon med de to systemene for levealdersjustering. Beregningene bygger på en del forutsetninger, og resultatene må tolkes med en klype salt.

Kjønnsforskjeller

Litt over halvparten av kvinnene kommer ikke over den nedre grensen for å kunne pensjonere seg når de er 62 (Figur 1), mens de fleste menn har denne muligheten på grunn av høyere pensjonsopptjening. Fremover vil nok en større andel av kvinnene ha rett til dette fordi kvinnene i senere kohorter er mer yrkesaktive.

En levealdersjustering basert på felles levetid for menn og kvinner jevner ut forskjellene mellom kjønnene ganske mye sammenlignet med kjønnsspesifikk levealdersjustering (se Figur 1). Hvis vi ser på hvor mye en tidligpensjonist kan forvente å få utbetalt i pensjon gjennom hele livet (beregnet som netto nåverdi (NNV)), er forskjellene mellom kjønnene enda mindre, ettersom kvinner kan forvente å leve lengre enn menn, og derfor mottar pensjon over flere år (Figur 2).

Ulikhet i arbeid

Til slutt er det viktig å understreke at pensjonisters velstand ikke bare avhenger av pensjonssystemet, men også av deres inntekt gjennom livsløpet. Hvis man er opptatt av å utjevne sosial ulikhet blant pensjonister i fremtiden, vil trolig utjevning av sosial ulikhet blant personer i yrkesaktiv alder være det beste virkemiddelet (Esping-Andersen og Myles, 2006).

Litteratur

Arbeids- og Inkluderingsdepartementet (2006) St. melding nr. 5 (2006-2007). Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Oslo: Arbeids- og Inkluderingsdepartementet.

Esping-Andersen, G. og Myles, J. (2006) «Sustainable and Equitable Retirement in a Life Course Perspective». I Clark, G. L., Munnell, A. H.  og Orszag, J. M. (red.) The Oxford Handbook of Pensions and Retirement Income. Oxford: Oxford University Press.

Finansdepartementet (2013) St.meld. 12 (2012-2013). Perspektivmeldingen 2013. Oslo: Finansdepartementet.

Fredriksen, D. og Stølen, N. M. (2011) Utforming av ny alderspensjon i folketrygden. SSB-rapport 22/2011. Oslo: SSB.

Holmøy, E. og Oestreich Nielsen, V. (2008). «Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov»i Økonomiske analyser, 4, 2008, s. 44-52. Oslo: SSB.

 

Denne kohorten inngår ikke i det nye pensjonssystemet, men det var den yngste kohorten det fantes ganske gode data på.