Ordenes makt

Ords sammensetting og betydning kan være makt, men ligger egentlig makten i ordene, eller er det hos personene som formulerer dem?

Saltnes

Makt kan brukes og uttrykkes på mange ulike måter. Ordbruk er en av dem. I en verden hvor meritokrati tilsynelatende får større betydning, og de kontaktene du har bestemmer hvor i samfunnet du havner, blir ordenes makt stadig mer gjeldende. Makt blir ofte definert som «A sin evne til å få B til å gjøre det han vil», og jo høyere stilling du har og jo høyere opp i hierarkiet du er, jo mer makt tillegges ordene dine.

George Will sa «makt betyr at man ikke behøver å heve stemmen». For å ikke måtte heve stemmen, kreves det at du kommer til ordet, og at det er en uttrykksarena hvor både budskapet og uttrykksmåten fanger og påvirker publikum. Ved å være en autoritetsperson vil ordene dine straks bli veid tyngre. Autoritet i form av for eksempel økonomisk, kulturell eller akademisk makt, kan gi dette.

Makt i utdanning

Et av de mer velbrukte utsagnene er «kunnskap er makt». Som regel gir vi mer legitimitet til personer som kan vise til at de kan noe, og som har et papir på at de har studert. Utdanningen gir dem makt fordi vi stoler på kunnskapsrike personer. Det fører til at i spesialistsamfunn som vårt, blir noen enkeltpersonenes uttalelser vektlagt mer enn andres  i mange sammenhenger. De trenger ikke heve stemmen, de trenger bare å uttale seg, og det er da «en spesialists uttalelser».  Bakgrunnen for denne makt-tildelelsen er utdanningen – det er den som ga dem spesialiseringen og tittelen.  I tillegg til utdanning på papiret, gir skolering og det å være belest en annen ordleggingsmåte som også gir makt. Det gir tillit, kanskje også  imponerer det, og vi blir lettere overbevist.

«Makt betyr at man ikke behøver å heve stemmen»  – George Wills

Et paradoks i kunnskapssamfunnet er hvordan kunnskapen blir viktigere, men samtidig mindre verdt. Masseutdanning gir ikke utdanning noen særstilling, slik den gjorde tidligere, samtidig som de uten utdanning kommer dårligere ut enn noen gang før. De fleste yrker er i dag kunnskapsbaserte, og arbeidsmarkedet ønsker arbeidstakere med utdanning spesifikt rettet mot deres stillinger. Det blir også vanskeligere å bli den nye Kjell Inge Røkke, eller den nye Petter Stordalen – med store selskaper bygd opp fra ingenting. Noe av grunnen til dette kan i tillegg være «nettverkssamfunnet», hvor kontakter, nettverket ditt og at noen «legger inn et godt ord» utover en vanlig anbefaling eller referanse, ofte kan ha innvirkning på ansettelser.

Ta Barack Obama som eksempel; han har en utdanning med fordypning i statsvitenskap fra Colombia University og senere jus fra Harvard. Nå har han i tillegg en tittel som gjør ham til en av verdens mektigste stemmer. Når Obama uttaler seg, snur vi oss i hans retning. Vi forventer at han skal si noe klokt, noe nytt, noe innovativt, at han skal ha et mål for hvordan ikke bare USA, men hele verden, skal bli et bedre sted. Obama ønsker å påvirke positivt, og gjør dette med slagkraftige ord. Han har utdanningen, stillingen og tittelen til å nå frem med sitt budskap uten å heve stemmen. Et skrekkeksempel på den samme typen autoritetsmakt er Adolf Hitler. Han hadde makt, og han brukte stemmen sin til å overbevise. Han var karismatisk, visste hvordan han skulle ordlegge seg og snakke til forsamlinger, samtidig som han sa de riktige, fremtidsrettede tingene. Han var en lederskikkelse med et sterkt budskap om forandring som overbeviste mange. Hans ord ble til befalinger som ble fulgt. Jens Bjørneboe har uttalt at «Makt, betyr bare en ting: adgang til å påføre andre smerte». Hvilken ekstraordinær tillit og mulig gjennomslagskraft vi tillegger personer i visse stillinger kan derfor være en skummel tanke.

Symbolikk 

Ord satt i sammenheng, i relasjon til noe, sagt av ulike personer og i ulike settinger, kan ha ulik betydning og innvirkning. Ta for eksempel hendelsene 22. juli og sangen «Mitt lille land». Denne teksten fikk en ny drakt etter 22. juli. Ordene i teksten fikk en ny makt – de betydde noe mer. De skapte samhold i befolkningen med sitt innhold og budskap. Sangen ble et symbol på fellesskap, felles engasjement på tvers av ulikheter, et budskap om raushet, og det å holde sammen. Martin Luther Kings kjente ord «I have a Dream», har en innvirkning på samme måte. Denne setningen rommer mer enn bare ordenes direkte oversatte betydning: «jeg har en drøm». Det ligger en historie i utsagnet med et budskap om menneskerettigheter, likhet og rettferdighet. Ordenes sammenheng gir en mening dypere og slagkraft sterkere enn bare ord. Det inneholder en historie med et budskap om menneskerettigheter, likhet og rettferdighet.

Ord gir muligheten til å danne utsagn som kan formidle følelser, føre mennesker sammen og dele historiske hendelser uten å si det direkte. Ordenes makt er at de kan bety mer når de blir satt i sammenheng, eller sagt av noen personer.

Tags: × ×