Mektige mosegrodde mønstre

Det er ingen tvil om at media har mye makt. Den brukes til å forme dem vi ønsker å være. Hvordan har de makt til å skape kjønnsidealer?

Aakenes2-greyscale

MEDIA SOM STØPEFORM: Medias fremstilling av kvinner kan bidra til opprettholdelse av etablerte kjønnsrollemønstre. Illustrasjon: Karoline Marie Aakenes

Har du noen gang tenkt på hva som gjør deg til kvinne eller mann? Hvor mange forventninger som er knyttet til deg i form av hvordan du skal prate, te deg eller kle deg? Enkelte ganger virker det nokså tilfeldig hva som er knyttet til ulike kjønn. En gang i tiden var det i vesten utelukket at kvinnen skulle inneha noe annet enn rollen som omsorgsgiver i familien og mannen som forsørger. Men betyr det at vi fortsatt ikke har brutt ut av disse mønstrene når en kvinnelig stortingsrepresentant blir spurt om hun er sliten og vil hjem til familien etter en valgvake, mens en mann får spørsmål om han er fornøyd med resultatene og er klare for å utrette mye i tiden som kommer?

Det hevdes at nordmenn bruker flere timer på mediekonsum i løpet av et døgn enn på søvn. Vi er alltid på. Ikke bare online, men vi blir hele tiden eksponert for nyheter gjennom en rekke kanaler. Ved første øyekast kan det være vanskelig å vurdere om dette i det hele tatt er et problem. Komplikasjoner kan imidlertid oppstå i det øyeblikk media ikke speiler et representativt bilde av virkeligheten. Om media opptrer partisk og unyansert i fremstillingen av menn og kvinner, kan de således være med på å forme, opprettholde og forsterke ulike forventninger til kjønn. Spørsmålet som reises er om denne komplikasjonen er reell i dagens medie-Norge.

Det dekorative kjønn

En undersøkelse gjennomført i 2009 viste at kvinner sjeldnere opptrer i media enn menn. Når de først var presentert var det i stor grad enten som ofre eller avbildet uten sitering. Videre kom det frem at kun en av fem av dem som står frem som eksperter i en sak, er kvinner. Når kvinner i større grad fronter eller frontes i saker som spiller på følelser eller eget utseende fremfor sakens kjerne, er det nærliggende å kunne omtale dem som det dekorative kjønn.

«Komplikasjoner kan imidlertid oppstå i det øyeblikk media ikke speiler et representativt bilde av virkeligheten»

Aviser skal speile det viktigste som skjer blant befolkningen, og i følge undersøkelsen er allerede halvparten av befolkningen systematisk underrepresentert. Budskapet til alle kvinner kan således være at de ikke er viktige. Når vi er så eksponert for disse tankene vil variasjon fra dem kunne oppleves vanskelig, og slik kan det være med på å forsterke allerede etablerte kjønnsrollemønstre.

Aakenes-greyscaleLeppestift eller lønn

Forleden søkte jeg opp navnet Siv Jensen på Google. Det første som kommer opp som forslag til videre søk er kjole og leppestiftkjole. Etter å ha søkt litt til, foreslår søketjenesten at jeg skal prøve Siv Jensen – kløft eller Siv Jensen – langt hår. Nettavisene Aftenposten, VG og Dagbladet er linker som presenterer de fleste søkeordene. FrP står i første omgang ikke nevnt i det hele tatt. Om jeg skriver inn Erna Solberg foreslås «vekt» som utvidet søkeord. I oppgitthet søker jeg videre på Jens Stoltenberg. Første forslag er NATO, deretter tale og lønn. Alt er arbeidsrelatert, mens Jensens og Solbergs tilleggsord spiller derimot på det personlige og er både politisk og offentlig irrelevante. Dette kan være et eksempel på at offentlige profiler kan omtales på svært ulike måter, og dette kan muligens ha noe med kjønn å gjøre.

Mannsdominert filter

Ikke bare er kvinner sjeldnere i medier eller fremstilles på en annen måte, men de er også sjeldnere med på å skape dem. Både NRK og Aftenposten har kun hatt én kvinnelig fjernsynssjef hver gjennom tidene, og førstnevnte har kun hatt mannlige radiosjefer. TV2 har aldri hatt noen kvinnelige sjefsredaktører. I alle de største avisene er det en overvekt av mannlige journalister. Når kvinner heller ikke er med på å skrive, søke opp eller redigere sakene, vil filteret vi ser gjennom være preget av mannlige idealer og alle de forventningene han vil ha tilknyttet seg. Vil da menn bli den primære målgruppen og kvinner den sekundære? Om dette strekkes ytterligere kan kanskje hele realitetsbildet vi har skapt oss gjennom media, være formet av menn.

«Forleden søkte jeg opp navnet Siv Jensen på Google. Det første som kommer opp som forslag til videre søk er kjole og lebestiftkjole»

Avisene og øvrige medier har som nevnt stor potensiell makt over samfunnet. Samtidig kan man si mye om et samfunn ved å lese dets aviser og magasiner. Om mediene faktisk viser virkeligheten, hva sier det i så fall om dagens «likestilte» Norge? Det er ikke nødvendigvis i media at idealene oppstår, men det er blant annet her de fremmes, forsterkes og opprettholdes. Altså er det heller et gjensidig påvirkningsforhold som kanskje ubevisst reproduserer kjønnsidealer. Mosen har lagt seg over mønstrene og har blitt en naturlig del av vårt tankesett. Enn så lenge. Nå bør steinene begynne å rulle.