Krav om faglig innhold

I løpet av studieturen til Berlin snakket mange om å dra tilbake på utveksling. Studieturen er en viktig inspirasjonskilde, og denne gangen var særlig besøket hos WZB en viktig faktor.

Illustrasjon: Simen Østad

Illustrasjoner: Simen Østad

Det er tidlig tirsdag morgen og 30 trøtte studenter siger i en samlet strøm ned til U-Bahn på Rosenthaler Platz. Vi skal vestover før vi bytter til buss og ender opp et sted i nærheten av Potsdamer Platz, det gamle ingenmannsland mellom øst og vest. Når bussen kommer fyller vi den til randen, og ansiktsuttrykkene til lokalbefolkningen veksler mellom overraskelse og avsky. Våre egne ansikter speiler for lite søvn og en litt for tidlig morgen.

Her ligger Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschnung (WZB), et av forskningsinstituttene for samfunnsvitenskap i Berlin. Vi besøker det private senteret for å få et innblikk i hva som befinner seg på den tyske, europeiske og internasjonale samfunnsforskningsagendaen. Nærmere bestemt skal Nadiya Kelle og Ruta Yemane presentere forskningsprosjekter innenfor feltene kjønn og innvandring.

Vi finner riktig gatenummer og inntrykkene starter allerede på utsiden. Selve bygget og området det ligger i sier noe om forskningssenteret. Den opprinnelige bygningen som tidligere huset rikstrygdevesenet, er gammel og ærverdig. Påbygget er postmoderne, i blått og rosa spiser det seg inn den opprinnelige bygningen. Litt lengre bort i gata ser vi Shell-Haus, et av byggene man finner under «arkitektur» i en av de tre guidebøkene vi har med. Shell-Haus betegnes som et klassisk modernistisk arkitektonisk mesterverk og vitner om at det gamle og det nye går hånd i hånd i denne bydelen. Mellom de gamle, gode tradisjonene er det plass til noe nytt og spennende.

Vi blir møtt i foajéen av Thomas Crowe. Han presenterer seg selv og dørvaktene før han leder oss gjennom bygningen. Omveien tar oss med gjennom den gamle delen, helt klart for å vise fram byggets storhet på en diskret måte. Det er skilt hele veien merket «Study visit from the Department of Sociology, University of Oslo». Selv om skiltene ikke har noen funksjon når vi har fått tildelt guide, får de oss hvert fall til å føle oss veldig velkomne. Følelsen fortsetter når vi oppdager at det finnes en koffeinkilde som kan holde de mest slitne i gruppa oppegående under foredraget.

lineup1

Inne i salen som er holdt av til oss, holder Crowe en kort introduksjon av senteret og hva slags forskning de forskjellige avdelingene og professorene driver med. Etter ti minutter tar Nadiya Kelle ordet, og presenterer prosjektet hun jobber med om profesjonelt omsorgsarbeid. Lønnsforskjeller og profesjonell omsorg i hjemmet – i tillegg til eller i stedet for arbeid.Omsorg knyttet til barn og gamle lønnes dårligere i de fleste landene i undersøkelsen. Det er andre nasjonale og internasjonale rammer på et prosjekt vi kjenner igjen fra pensumlister og lærebøker i Oslo. Det er likevel annerledes og da også størrelsen på prosjektet som er mest spennende. Dybden i den nasjonale og bredden i det internasjonale. Underveis i presentasjonen er det noen som spiller en kort melodi på et piano i et tilstøtende rom. Sikkert et hyggelig avbrekk i arbeidsdagen. Det skaper en god del smil rundt bordet, og Thomas Crowe lover oss at vi skal få se naborommet etter presentasjonen.

Ruta Yemane tar over. Spørsmål får vente helt til slutt. Hovedsakelig består prosjektet hun jobber med av å sende ut mange nesten like jobbsøknader på lignende stillingsannonser. Eksperimentet måler hvordan arbeidsgivere ved ansettelser bedømmer søknadene ulikt ut fra de små forskjellene. Forskjellen ved å tilhøre en katolsk eller muslimsk bønnegruppe, ha tysk, kinesisk, eller norsk opprinnelse eller rett og slett utseende. Hun viser oss to rekker med passfotografier, den ene med forskjellige mennesker med identiske klær og positur. Hun spør oss om vi ser hva den andre rekka består av. Noen rekker en hånd i været og konstaterer at alle bildene viser samme menneske. Det er det samme bilde med små endringer. Personen er redigert i sju versjoner, som skal lede arbeidsgiveren til å kategorisere utseende etter opprinnelse i verden. En av oss sier noe om lignende trender i forskningsmiljøer i Norge. «Nesten akkurat som hjemme».

Crowe tar oss med gjennom den gamle salen hvor rettssaker ble holdt. Det er her pianoet står. Personen som spilte på det tidligere har returnert til kontoret sitt. Vi klatrer seks etasjer opp gjennom biblioteket, som er i et rundt tårn i den postmoderne delen av bygningen. Fra et lite, skjevt vindu peker han utover Potsdamersplatz. Han sier noe om hvordan det er bygget nytt over det gamle tomrommet, snakker om hvordan byen har forandret seg, hvordan alt forandrer seg. Ja. Det er vel nesten akkurat som hjemme.

Tags: ×