Når «boksen går» blir en maktkamp

Venner betraktes som viktige sosiale relasjoner etter familien, men er det slik at vennerelasjonene alltid er harmoniske, forekommer det hierarkisering blant venner? Er det en fri sone, risikofaktor, forekommer det en maktkamp blant venner?

RISIKOFAKTOR ELLER BESKYTTELSESFAKTOR: Venner kan påvirke negativt, eller positivt ved å være en beskyttelsesfaktor der man får støtte og motivasjon. Foto: Jennie-O/ Flickr

RISIKOFAKTOR ELLER BESKYTTELSESFAKTOR: Venner kan påvirke negativt, eller positivt ved å være en beskyttelsesfaktor der man får støtte og motivasjon. Foto: Jennie-O/ Flickr

Egalitære relasjoner

Man sier ofte «venner er den familien man selv velger», noe som peker på at vennskap er en subjektiv oppfatning og varierer avhengig av ulike preferanser. Øyvind Kvello (Udir) definerer vennskap som: en frivillig relasjon overveiende av positive følelser mellom venner som varer over tid. Venner har en sentral rolle i sosialiseringsprosessen, hvilket vil si at venner spiller en signifikant rolle i sekundærsosialiseringen. Der man setter seg inn i andres roller, forventninger og handler ut fra hvordan andre oppfatter deg. Ifølge Ivar Frønes i boken Moderne Barndom, representerer venner læring av sosial dyktighet, noe som forekommer gjennom sosial samhandling. Videre legger han til at venner er noe man «oppnår» eller «vinner» og som må skapes og vedlikeholdes. Blant ungdommene i dag er det vanlig at man bruker mer tid med venner enn det man gjør med familien sin. Med andre ord har vennskap som regel en stor betydning hos et individ. Dette kan komme av at det ikke eksisterer en hierarkisk relasjon mellom venner, slik det gjør mellom foreldre og barn, men at vennskapet er basert på en egalitær relasjon. Det vil si at venner er omtrent på samme nivå og deler samme interesser, altså en form for statuslikhet. Dette fordi venner ofte vekter mer likhet fremfor ulikhet når de velger hverandre. Eller som man ofte sier «like barn leker best».

Vennskapets fem dimensjoner 

Vennskap bidrar til både negativ og positiv selvutvikling, og genererer både positive og negative normer. «Vennskap er derfor både en beskyttelsesfaktor mot uheldig utvikling eller kan være en risikofaktor for skjevutvikling» (Kvello Udir). Dette skjer ved at man internaliserer felles verdier, normer og atferd som er akseptert blant venner og at de deltar i ulike aktiviteter i fellesskap.

«Vennskap er derfor både en beskyttelsesfaktor mot uheldig utvikling eller kan være en risikofaktor for skjevutvikling»

Hvorfor vennskap kan ha en betydning er at det foreligger mange goder i form av støtte, altså fem støttedimensjoner som kan være med på å styrke nettverksmedlemmene og kvaliteten på samhandlingen, ifølge Kvello. 1) Emosjonell støtte der en opplever å bli verdsatt og forstått. 2) Instrumentell støtte der en kan motta praktisk hjelp. 3) Informativ støtte er der man kan få kunnskap, innsikt og hjelp til å utvikle ferdigheter, mens 4) vurderingsstøtte er tilbakemeldinger og vurdering av egen atferd. Til sist har man 5) materiell støtte der man kan få økonomisk støtte eller bistand ved behov.

Venner er en forhandlingsrelasjon

Det er ikke alltid slik at vennskap består av harmoni og at alt er fryd og gammen. Venner influerer hverandre og påvirker den kommunikative og den kognitive utviklingen. Dette ved at venner er «like» hverandre i form av holdninger, verdier eller motivasjon. Med andre ord er venner mer mottakelige til å endre og tilpasse hverandres «like» interesser. Dersom venner er «ulike» hverandre er som regel relasjonene ikke så nære, og i verste fall kan man bli sanksjonert av vennene dersom en avviker de felles holdningene og preferansene. Det forekommer sosial kontroll blant venner, der man sanksjonerer hverandre positivt og negativt. Men som sagt er ikke alltid vennerelasjonene harmoniske, det kan forekomme konfliktsituasjoner mellom venner. Dette kan først og fremst skyldes at vennerelasjonene kan bestå av mange komplekse relasjoner, hvor man blant annet kan bli negativt påvirket av hverandre. Det kan også oppstå ulike situasjoner der en diskusjon kan eskalere, hvor man krangler med hverandre dersom man er uenige eller i verste fall bli fysiske mot hverandre. Derfor er det nærliggende å hevde at venner består av forhandlinger mellom hverandre – en såkalt forhandlingsrelasjon.  Dette skjer ved at man inngår ulike kompromisser med hverandre og gjennom felles preferanser vedlikeholder vennerelasjonene.

«Det forekommer sosial kontroll blant venner, der man sanksjonerer hverandre positivt og negativt»

 

SØKEN ETTER VENNER: De fleste søker etter gode venner. Venner kan både ha en positiv eller negativt effekt på ens utvikling. Derfor er søken etter venner en lang og kompleks prosess.    Foto: Wellspring Community School/ Flickr

SØKEN ETTER VENNER: De fleste søker etter gode venner. Venner kan både ha en positiv eller negativt effekt på ens utvikling. Derfor er søken etter venner en lang og kompleks prosess. Foto: Wellspring Community School/ Flickr

Konkurranse og maktkamp 

Vennskap er som nevnt kompliserte fordi de er subjektive, personlige, eksklusive og frivillige, ifølge Kvello. Eller som Frønes hevder er vennskap noe man må «vinne» og oppnå. Men det er ikke alltid tilfellet, for relasjonene kan variere og et hierarki kan oppstå. Med hierarki menes det at enkelte kan ha mer makt i form av å sette vennestandarden og lage reglene som skal gjelde i relasjonen. Andre kan være tilnærmet «svake» og internalisere disse reglene for å være en del av relasjonen. For sosial aksept er noe de fleste strever etter. Et annet aspekt er konkurransefenomenet som ser ut til å ha en påvirkende effekt, hvilket vil si at mange muligens konkurrerer med sine venner om å bli bedre, flinkere, smartere, raskere samt mye mer. Dette kan både ha en positiv eller en negativ effekt, særlig motivasjon på skolefronten. Konkurranse og maktkamp i relasjonene underbygger likhetskriteriene i vennerelasjonene.

Mean Girls in real life? 

For å sette ting på spissen kan man sammenligne vennerelasjoner fra filmen Mean Girls, der skolen er fordelt i ulike klikker etter ulike preferanser og holdninger. Filmen viser hvordan relasjonene er tydelige hierarkiserte, hvor man har en såkalt «sjef» i vennegjengen, en svakere part som tar til seg alt denne «sjefen» genererer og følger dette nesten slavisk. Deretter har man en som kanskje er mer «rebelsk» som har andre meninger og preferanser som går i mot gruppens felles holdninger, men da er også sannsynligheten for at man blir utstøtt større. Så har man kanskje noen som ønsker å være en del av en spesifikk klikk, hvor man nesten er villig til å gjøre hva som helst for å bli en del av denne klikken. Dermed kan man trekke paralleller fra Mean girls-filmen med realiteten, der man kjemper om vennerelasjonene og ønsker å være del av en sosial gruppe. Derfor er det nærliggende å antyde at i noen vennegjenger forekommer det en maktkamp, særlig om å bli «sjefen» og den som setter gruppens standard, eller at man konkurrerer med hverandre om å være best mulig i vennegjengen, eller at man konkurrerer om å bli værende i gruppen. Venner har en særlig stor betydning på skolearenaen eller fritiden, derfor kan man anta at mange «kjemper» om å ha flest mulig eller best mulige venner.

Venner er ikke bare bare 

Venner er både en risikofaktor og en beskyttelsesfaktor av ens utvikling, ifølge Kvello. Med risikofaktor menes det at vennerelasjoner kan bestå av mange krenkelser og negative handlinger. For eksempel dersom en vennegruppe har en tendens for å mobbe andre, er det større sannsynlighet for at det vil ha negative konsekvenser. Eller dersom en vennegjeng utfører ulike kriminelle handlinger, har det en innvirkning på alle deltakerne i gruppen, dersom en strider i mot vil man bli fryst fra gruppen.  Dette skjer ved at venner påvirker hverandre i samme retning, og dersom kriminalitet er en hovedaktivitet, påvirker det alle deltakerne i gruppen. Dermed kan man hevde at venner er en risikofaktor. Men venner er også en beskyttelsesfaktor, der man får støtte og har en positiv effekt på ens utvikling. For eksempel hvis en vennegjeng er svært positive til skolen og alle ønsker gode karakterer, er det stor sannsynlighet for at vennene vil motivere og hjelpe hverandre for å muliggjøre dette. Dermed kan man hevde at venner er en beskyttelsesfaktor. Dette er viktige faktorer som påvirker ens kognitive og kommunikative utvikling. Venner er med andre ord viktige relasjoner for alle mennesker i dag. En relasjon der man kan være seg selv.

Et underforsket tema

Det foreligger imidlertidig relativt lite forskning og empiriske tilnærminger til hvordan man skal måle jevnaldrende effekt samt hvordan gruppekarakteristikk forekommer. Med andre ord hvordan påvirker venner motivasjon, fremtidsplaner, egen utvikling samt mye mer. Vennerelasjonene er mer dynamiske og endrer seg etter ulike faser i livet, venner kommer og går med andre ord.  Ifølge Allison Ryan, foreligger det lite forskning om hvordan jevnaldrende altså vennegjenger påvirker hverandre og hvilken innvirkning det har på individene. Hun etterlengter mer forskning på dette temaet. Dette fordi vennerelasjoner påvirker ens valg, motivasjon og andre faktorer i livet. Derfor trengs det mer forskning på feltet og mer om venner og dets forutsetninger.