Min utveksling til Universitetet i Oslo

Utveksling til Oslo kan vise seg å være lettere å komme inn på enn å gjennomføre, likevel er de fleste utfordringene positive.

Ved en tilfeldighet begynte jeg å studere skandinavisk og medievitenskap i høst 2012 i Berlin. Jeg har valget ut Norsk som min hovedspråk, derfor tanta min flyttet til Oslo for 35år siden. Fra begynnelsen har jeg planlagt å gjøre et semester i utland for å intensivere språken. I Berlin hadde jeg litt norsk undervisning, men å lære en språk i en annen land er alltid som man svømmer uten vann. Også har vi bare snakket med hverandre i norsk kurs, derfor var norsken min veldig enkel…

Paula Bender2

Foto: Paula Bender

I sommeren 2014 flyttet jeg den første gang til Oslo for å lære norsk og jobbe litt. Jeg har funnet en jobb i en veldig hyggelige kafe i Grünerløkka og forelsket meg i område, menneske, kultur, sensommeren og kjøkkenchef. Derfor bestemte jeg å komme tilbake så snart som mulig.

 

Paula Bender

Foto: Paula Bender

I Januar 2015 har jeg endelig begynt med søknadsprosessen. Hele prosessen gikk overraskende lett, og jeg fikk beskjed at jeg fikk en plass i UiO for høstsemester 2015. Jeg var veldig glad og motivert. Hele sommern har jeg jobbet litt ekstra for å spare penger for Oslo og for å trene språket har jeg lest norske bøkene og hørt radio. Endelig var det August og jeg flyttet til Oslo. Jeg hadde en liten leilighet sammen med kjæresten min i Grünerløkka og det var veldig koselig! En uke etter jeg flyttet til Oslo, begynte programmet.

 

 

Derfor jeg studere skandinavisk og medievitenskap i Berlin fikk jeg en plass på det humanetiske fakultet. Jeg var veldig glad i kursutvalg, men det var en lang vei for meg til jeg endelig fikk en mulighet til å velge ut kursene. Selv om jeg hadde en sertifikat om min språk-niveau, var det ikke mulig å velge ut kurse på norsk. Først etter en personlige samtale med proffesoren, fikk jeg den mulighet.  De gå ut fra, at alle Erasmus studenter skal studere på engelsk. Jeg letet ut tre kurs: Nyere norsk historie, Formidling og dialog i arbeidslivet og Mediehistorie og medieinstitusjoner. I ettertid er jeg veldig fornøyd med valget, og tror også at jeg har lært mye.

 

Paula Bender3

Foto: Paula Bender

Men da begynte den første uke universitetet i August var jeg veldig nervøs og alt var så annerledes som i Berlin. Jeg skjønte det ikke å ha undervisning i så store haller sammen med så mange mennesker. Jeg visste ikke, at man tar en pause i halvtiden fra forelesning. Jeg visste ikke at undervisning er som man er i skolen. Det virket på meg noen ganger også at motivasjonen fra elevene var samme enn på skolen. Ingen hadde virkelig interesse i professoren. Alle sitter der med sin MacBook og surfe på Facebook, VG eller NRK. Bare noen ganger så man noen som gjør notater. Jeg hadde følelsen av at professor gjør sin greie, og det spiller ingen rolle om han er alene eller sammen med 250 elever. Det var nytt og fremmed for meg. Det virket veldig upersonlig og ikke interessert i hverandre. Men derfor var seminarene veldig intense. Jeg hadde også følelsen, at alle har lest pensum og gjørt lekser. Det imponerte meg veldig. I Tyskland er det litt annerledes. Ingen gjør leksene sine, men alle er ganske oppmerksom i forelesning og gjør som om man har leksene.

 

Arbeidsmengden og pensum var en enorm mengde og alene å kjøpe bøkene var veldig dyrt. Vi hadde ingen økonomiske støtte fra Erasmus kontor, og det var veldig ergerlig. Etter min mening bør det være å lese på nettet. Det ville ikke bare spare penger, men også masse papir! Derimot har jeg opplevet at personlig kontakt med studentene var veldig positiv. Hvis jeg ikke forstår noe, eller hadde spørsmål til lekser fikk jeg alltid hjelp. Også professorene var veldig imøtekommende i en personlig samtale.

 

Derfor jeg hadde liten lyst til å gjør den «buddy» program, hoppet jeg bare over den første uke i semesteret. I ettertid var det kanskje litt dumt, fordi jeg ikke hadde mye kontakt eller tilkobling til andre studenter, men jeg hadde allerede venner og familie i Oslo. Neste gang vil jeg kanskje integrere meg litt mer i studielivet, men alt i alt var det en perfekt utveksling og jeg er fortsatt forelsket i Oslo, Norge, kulturen, språket og menneskene. Jeg vil komme tilbake for min master, derfor jeg tenker at studie i Oslo, særlig gjennom skolesystemet, er lettere.

 

Dessverre klarte jeg ikke å komme ut fra Oslo. Så har jeg planlagt for den neste reise å gjør en hytte tur, ser nordlys og møte en elg. Denne gangen var jeg fortsatt for opptatt med organisering av kursene, mitt arbeid i restauranten og selvfølgelig å lære språket. Jeg vet at jeg fortsatt gjør mye feil, men den viktigste for meg var hele tid, å ikke tape frykten for å tale. Og den største bekreftelsen var, at jeg holdt en telefonsamtale med DNB på norsk.

Tags: × ×