Luc Boltanski gjestet UiO

Vilhelm Auberts minneforelesning blir årlig avholdt til minne og for å markere arven til en av norgeshistoriens mest anerkjente sosiologer, Vilhelm Aubert. I 2015 fikk Luc Boltanski æren av å være foreleser.

Boltanski gjorde som blant annet Boudon, Bourdieu, Habermas og Giddens har gjort før han og gjestet UiO og holdt Vilhelm Auberts minneforelesning 19. og 20. november 2015. Forelesningen har vært et årlig arrangement, og har som formål å ære og kaste glans over fremragende sosiologi og sosiologisk analyse.

Anniken Soland2

Foto: Domitille Ménager

Det ble to interessante, men også noe spesielle forelesninger bare et par dager etter terrorangrepet i Paris 13. november 2015. Luc Boltanski som selv bor og er professor ved School for Advanced Studies in the Social Sciences (EHESS) i Paris uttrykte tydelig at han var påvirket av det som hadde skjedd i fødebyen og hjembyen hans. På den andre siden fortalte han at han var veldig glad for å få muligheten til komme seg vekk fra alt kaoset og alle bekymringene han gikk med hjemme i Paris.

Sosiologenes sosiolog

Luc Boltanski har vært en av de mest sentrale aktørene i sosiologiens utvikling de seneste årene, og har blant annet i samarbeid med Laurent Thévenot vært med på utviklingen av en generell handlingsteori og «den pragmatiske sosiologien av kritikken». Men til tross for dette har han blitt satt i skyggen av sine andre franske og tyske kollegaer i moderne sosiologi, i de akademiske kretser er han derimot en etterspurt foredragsholder. Og det viste seg godt under hans forelesning på Eilert Sundts hus den 19. november, der jeg som student satt og følte meg nesten litt starstrucked når jeg så rundt meg og hele Norges sosiologiske miljø var samlet på ett sted.

Lynkurs i Boltanski

Boltanski og Thévenot tar utgangspunktet i den hverdagslige interaksjonssosiologien, der hver aktør i en sosial situasjon i utgangspunktet står fritt til å handle på de måter man ønsker uavhengig av arv, kapital eller strategi. De påpeker at man står friere til å utfolde kreativitet og spontanitet i dagligdagse hendelser som eksempelvis et møte med en professor i kantinen.

Man kan med andre ord altså fritt legitimere og rettferdiggjøre sine handlinger og holdninger på den måten de selv ønsker, men det forventes at en forholder seg til det allmenne språk og verdimønster om man ønsker å oppnå respekt.

Legitimitetsgrunnlaget fastsetter hva som kan betegnes som gyldig eller rett på et felt eller i et gitt samfunn. Dette grunnlaget gjør at strukturen kan kritiseres og det er da strukturen kan endre form. Boltanski påpeker at det er kritikken som er bakgrunn for endring i samfunnet. Samtidig som en kritikk kan omforme en organisasjon eller et samfunn må det ikke tenkes at enhver kritikk har denne kraften. Kritikken får effekt når det skjer gjentakelse, og at det blir satt fokus på det i fellesskap. Et eksempel kan være at gjennom gjentakende motsettende oppførsel i en bestemt sosial situasjon, ta det å hilse på fremmede på gaten, vil man endre legitimitetsgrunnlaget over tid og gjennom dette vil det være legitimt å si hei og smile til fremmede.

Boltanski har i flere av sine arbeid knyttet forskjellige aspekter av samfunnet opp mot dette legitimitetsgrunnlaget og endringer i dette. Et klart eksempel er hans verk The New Spirit of Capitalism (2005). Her presenterer han, sammen med økonomen Eve Chiapello en forståelse av kapitalismen som en kritikk av rutinearbeid og hierarki. Denne kritikken førte til at deler av kapitalismen ble mer fri, fleksibel og fokusert rundt nettverk. I motsetning til Marx, som er opptatt av klassekamp og klassemotsetninger, ser Boltanski at kapitalismens systemer opprettholdes av legitimeringen fra aktørene selv.

Også i Boltanskis bok Love and Justice as Competences (2012) står legitimering og kritikk sentralt. Boltanski redegjør for fire typer handlingsfærer.

Disse handlingssfærene presenterer Boltanski som kjærlighet, tilpasning, konflikt, motstand og legitimering. Handlingssfærene beskriver hvordan man handler, oppfører seg, snakker og ter seg i forskjellige situasjoner i dagliglivet. Skillene mellom disse sfærene er ikke absolutte derfor vil man kunne oppleve å være i situasjoner der disse skillene blir uklare. For eksempel vil en handling i handlingssfæren kjærlighet ikke utelukkende kunne kategoriseres til denne sfæren fordi det finnes andre deler av et moderne parforhold som er viktige.

Grip muligheten studenter

Selv om Boltanski er mer ukjent for studenter flest og ikke en vesentlig del av pensum i teorifagene, var det å være med på denne forelesningen og få andre impulser en positiv opplevelse. Det var synd å se at det var så få studenter som møtte opp denne dagen, da slike møter er åpne for alle. Universitetet er en plass for læring og utvikling, dette gjelder også utenfor pensumlisten. Du vet aldri hvor man kan lære noe, eller hvem man kan lære av. Den kunnskapen du få fra å dra på en forelesning slik som denne kan være verdifull senere, og kan kanskje gi deg et nytt interessefelt. Så til alle dere studenter; bli mer aktive, vær med på ting, dra på forelesninger som ikke står på timeplanen og vis engasjement.