Det moderne slaveriet

Trodde du slaveriet ble avskaffet på 1800-tallet? Da er du sannsynligvis ikke klar over at du muligens har over 40 slaver som jobber for deg. 

Bergen 2014: En ung mann fra Bangladesh pågripes på arbeidsplassen under en utlendingskontroll. Til politiets overraskelse virket mannen lettet over pågripelsen, og det ikke uten grunn. Etter avslag om opphold i Norge, hadde han blitt lurt inn i et vaskefirma, der han ble fratatt penger og mobiltelefon. Han ble tvunget til å jobbe opptil 80 timer i uka, med en månedslønn på 200 kr. Mannen kunne knapt lese, og visste ikke hvilket land han befant seg i. To personer ble siktet for grov menneskehandel og utnyttelse av arbeidstakere.

I den vestlige verden ble slaveri forbudt i 1865, som førte til at slavehandelen gikk under jorden. Den unge mannen i fortellingen over representerer en av vår tids slaver, og er bare ett eksempel på mennesker som eies og utnyttes av andre. Den dag i dag tvinges barn til å selge narkotika, kvinner til å prostituere seg og mennesker til å jobbe uten lønn eller rettigheter. Slaveri og slavehandlerens tid er ikke over. Det foregår i aller høyeste grad, og som eksempelet viser, også i vår egen bakgård.

Det er vanlig å definere slaveri som en betegnelse på et system der en gruppe mennesker står i eiendomsforhold til andre, på en slik måte at de ubetinget kan utnyttes. Vi vet gjennom dagens nyhetsbilde at det finnes en rekke slike forhold i dag. Vi er klar over at det finnes mennesker som er lurt inn i situasjoner de aldri ville valgt med sin frie vilje, at de tvinges til å arbeide, og at de eies av andre mennesker. Vi kan ikke minnes på det ofte nok. Vi ble for lenge siden blaserte. Vi fikk for lenge siden vaner vi har grodd inn i, og det er vanskelig å rokke ved dem. Uten påminnelser er veien lang til en avskaffelse av samtidens slaveri.

Benedikte Såstad

Illustrasjon: Simen Østad

FN anslår at det moderne slaveriet nå rammer rundt 30 millioner mennesker. I Norge anslås tallene til å dreie seg om 300, hvor man antar at mørketallene er høye, og kanskje må multipliseres med ti. Det er mye penger å tjene på en slik handel. Moderne slavehandlere tjener opp til 150 milliarder amerikanske dollar i året i følge FN. Dette regnes som verdens tredje største illegale industri. Det moderne slaveriet skjuler seg ofte bak billige varer og tjenester, noe flertallet sjeldent setter spørsmålstegn ved.

En rekke forhold kan trekkes inn. Moderne slaveri forekommer både innenfor produksjonen av mat og klær, i byggebransjen, i utgravingen av gull og edelstener, innen helsearbeid, i restaurantbransjen, blant hushjelper og innen organhøsting. Det finnes mange brutale eksempler. Fattige folk på landsbygda i Nepal selger barna sine for mindre enn de ville fått for en geit. I Norge har utenlandske bærplukkere fått så dårlig lønn at de ikke har råd til hjemreisen. Likevel er det innen sexindustrien utnyttelsen er aller størst. Forbrukeren står her uten makt til å gjøre noe, med mindre du allerede gjør noe ulovlig. Statens ansvar blir derfor stort. For eksempel behøver politiet nok ressurser til etterforskning, og en endring av lover kan føre til at flere av bakmennene tas.

Jeg testet mitt bidrag til det moderne slaveriet på Slaveryfootprint.org. Resultatet gjorde meg uvel. Ut ifra mine kjøpevaner og hva jeg eier estimerte testen at 41 ofre for slaveriet jobber for meg, til enhver tid. Vi eier alle noe som er produsert av mennesker som utnyttes, gjerne også flere ledd i prosessen. Derfor angår det også oss alle, i aller høyeste grad.

 

Slaveriets grenseland

En BBC-dokumentar avslører hvor elendig kinesiske arbeidere behandles under produksjonen av iPhone 6. Her filmes utslitte arbeidere som sovner under arbeid på 12-timers skift, og her avdekkes mennesker som har måttet jobbe 18 dager i strekk, med tvungen overtid. På papiret kan de la være å jobbe overtid, men da mister de jobben. De kan også avslutte arbeidsforholdet om de vil, men mange har ikke noe annet å gå til. Det er ingen tvil om at dette er grov utnyttelse. Her finnes verken rom for fritid eller selvutvikling. For å kunne oppfylle dette er vi alle avhengige av noen grunnleggende behov. Abraham Maslows behovspyramide illustrerer dette. Den demonstrer hva vi mennesker trenger for å kunne føle oss vel. Når det fysiologiske- og trygghetsbehovet er dekket, forsøker vi å fylle mening med sosiale behov, anerkjennelse og selvrealisering. Når kampen om å fylle det første behovet er stort, er veien til utnyttelse kort. Når livet dreier seg om å fylle det første behovet, i situasjoner der man i tillegg blir utnyttet, kan man diskutere om dette også faller under slaveri. Å mangle rom for utvikling i sitt eget liv, høres for meg ut som å leve i fangenskap, i et slags moderne slaveri.

Hva kan jeg gjøre?

20160216_144451

Illustrasjon: Simen Østad

Jeg merker det er lett å bli motløs når man vet man støtter samtidens slaveri, uten å vite på hvilke områder, hvilke av varene jeg handler som er verst, og når jeg i tillegg leser om hvor mange kles- og matprodusenter som grovt utnytter arbeidere. Omfanget er stort, og det er ulik grad av utnyttelse av arbeidere. Det er vanskelig å skille verstingene fra produsenter som er mer etiske. Samtidig har vi stor påvirkningskraft med hvordan vi bruker pengene våre, og hva vi velger å støtte. Derfor har vi også et stort ansvar. Noen enkle grep kan gjøres. Å bli mer bevisst er en god start.

Det første steget vil naturligvis være å tilegne seg kunnskap. Det er begrenset hva denne teksten kan gi deg. Sidene til FN, ILO, Free The Slaves, Stop The Traffik og For Freedom har flere tips til forbrukerne og til hvordan man kan engasjere seg. To industrier som lenge har vært den store stygge ulven når det gjelder slaveri, er produsenter av kaffe og sjokolade. Mange kaffe- og kakaoplantasjer har lenge vært kjent som verstinger når det gjelder arbeidsvilkår og utnyttelse. I de siste årene har flere av disse begynt å produsere rettferdig råvare, ofte merket med Fairtrade, istedenfor slaveprodusert råvare. Dette er fordi forbrukerne har krevd det. Vi ser at å stille krav hjelper. Neste steg vil være å støtte merker med varer man vet er etisk produsert. Andre merker som kjører en etisk produksjon er The Body Shop, Just Fashion og Fairphone.

Vi ser at å engasjere seg nytter. Engasjerte forbrukere har krevd både offentlige lister for hvem som jobber for kleskjedene, og stans av farlig sandblåsing av dongeribukser er eksempler. Når farlige arbeidsvilkår og utnyttelse avsløres setter det kjedene i et dårlig lys, og mange velger å gi etter for kravene fra forbrukerne. Man kan velge å engasjere seg i slike saker, eller støtte organisasjonene som jobber med sakene. Fremtiden i våre hender har lenge jobbet mot en mer etisk forbrukerstil, og stilt mange krav til produsenter som har måttet gi etter for kravene

Alt dette kan for mange se ut som en selvfølge for endring, men hvor mye gjør du egentlig selv for å gjøre en forskjell? Jeg innrømmer at jeg lett kan følge strømmen, og fort kan ty til billige og uetiske valg når jeg handler. Jeg merker at jo lenger tid det går mellom hver tekst jeg leser om mennesker som utnyttes, eller om verstingene på markedet, desto lettere er det å plukke det jeg har lyst på fra hylla. William Wilberforce som ledet kampen mot slaveriet på 1800-tallet skal ha sagt: «Du kan velge å se en annen vei, men du kan aldri igjen si at du ikke visste». Med kunnskap følger ansvar. Spørsmålet er hva man velger å gjøre med denne kunnskapen. Hva velger du?