Til en forvirra student

Kjære sosiologistudent, som ikke skjønner hva du har begitt deg ut på. For meg var det først da professoren sa til meg: «du blir ikke, du får» at jeg skjønte hva jeg drev med.

Sosiologien finnes over alt, sosiologien brukes til det meste – det kan vi også. Du kan knytte sosiologi til de fleste aspekter og fenomen i samfunnet, og for min del dukker den sosiologiske tenkemåten opp mye oftere enn jeg har godt av. For eksempel når du sitter på banen fra Majorstuen til Nydalen. Du begynner å registrere hvem som går av hvor, og prøver å tenke på de mulige bakenforliggende variablene som kan forklare hvorfor de som har bærenett fra et eller annet kunstgalleri går av på Blindern/Forskningsparken og de som går av på Nydalen stort sett har ei veske til prislappen av det storstipendet du allerede har brukt opp på øl og kaffe. Eller når du ender opp med å bruke en hel kveld på byen å snakke om hvor hårfint Jenny Skavlans snapchat balanserer på grensen mellom backstage og frontstage.

Anniken Soland

Illustrasjon: Anniken Soland

Hver gang jeg får spørsmålet «men hva blir du», svarer jeg «jeg blir ingenting…». Noe som høres veldig deprimerende ut etter fem strevsomme år på universitetet. Når noen igjen spør meg «hva kan du jobbe med da?», så svarer jeg «alt… nesten». For det er det mest dekkende svaret jeg kan komme på i farten. Selvfølgelig, jeg kan ikke jobbe som lege, psykolog, snekker, geolog eller professor i matematikk. Spesielt ikke det siste… Men det jeg faktisk kan gjøre er å jobbe i politikken, i departementer, som journalist, som analytiker, eller du kan bli værende på Blindern og prøve å bli en del av det gode selskap.

 

Som student kan du velge å se begrensningene eller mulighetene; jeg har valgt det siste. Det holder meg gående og motivert gjennom studiet. Jeg bruker ikke søndags ettermiddag på å lese marxistisk teori, Bourdieu og Habermas opp og ned i mente for å kunne ordrett referere til teorien. Jeg gjør det for å bygge meg et grunnlag for å kunne forstå samfunnet, og dets mekanismer. Det er nemlig forståelse for og kunnskap om samfunnet sammen med mine analytiske kunnskaper som gir meg et fortrinn i jobbsøkerprosessen.

 

Jeg blir ingenting, men jeg kan masse.