Min metode: Representasjoner av aleneboere

Hvordan kan narrativer om aleneboere fortelle oss noe om den sosiale og kulturelle konteksten vi lever innenfor, samt si noe om hvilke verdier som verdsettes av samfunnet?

I følge statistisk sentralbyrå (11.04.13) er det 896 000 enpersonshusholdninger i Norge. De fleste bor i de store byene, og i Oslo er de unge og sentralisert i indre by. I takt med en økende velstand, lav arbeidsledighet, en omfattende velferdsstat, og høye utdannelsesnivå har det skjedd en økning i enpersonshusholdninger. Samtidig har normer for intimitet og holdninger til familie og ekteskap endret seg gradvis, og åpnet opp for nye familieformer og livsstiler.

I faget sos4010 – kvalitativ metode, ønsket jeg å undersøke hva som kjennetegner denne gruppen, altså de som bor alene. Medietekster ble valgt som analysemateriale fordi de ofte kan gi en indikator på hvordan fenomener blir sett på, og snakket om, av samfunnsmedlemmene. Ved å dekonstruere medietekstene ville jeg prøve å avdekke noen representasjoner av aleneboere, og se på hva de kan fortelle oss om de som bor alene, og den kulturelle konteksten de lever innenfor.

Kaja Hind2 copy

Jeg valgte å gjøre en narrativ analyse, som vil si at tekster, i dette tilfelle avisartikler, ses på som diskursobjekter som rimelig kan klassifiseres som narrativer. Avisartiklene ble dermed ikke bare sett på som selvstendige egenrådige tekster, men som tekster i en kontekst. Den narrative analysen skal fokusere på de historier som fortelles, men hvis det ikke er tydelig en historie som kommer fram i materialet som studeres kan det konstrueres en sammenhengende fortelling på grunnlag av de mange episodene som forekommer rundt omkring i teksten (Kvale og Brinkmann 2012: 229). I medietekstene jeg valgte å bruke var dette tilfelle. Narrativene jeg identifiserte var dermed fortellinger som jeg konstruerte på grunnlag av artiklenes episoder eller avsnitt.

Datamaterialet som ble brukt i oppgaven ble funnet ved å gjøre søk i ATEKST med søkeordet «aleneboer*». Jeg endte til slutt opp med tre artikler etter flere omganger med avgrensninger i datamaterialet.

Av tekstene fremkom det tre tydelige narrativer om aleneboere. Disse fortellingene valgte jeg å kalle aleneboeren som sliter økonomisk, aleneboeren som ensom og aleneboeren som singel. Disse tre narrativene henger også sammen til en viss grad, og fortellingen blir da; aleneboeren sliter økonomisk og er ensom fordi hun eller han er singel. Årsak (å være singel) og virkning (ensom og fattig) kan her ses som kjedet sammen av de ulike episodene i medietekstene. I tekstene ble det også gjentatte ganger fremstilt negativt å bo alene sammenlignet med det å bo flere sammen. Fortellingene om aleneboeren kan derfor også ses på som en fortelling om familielivet, den mest ideelle livsformen.

Aleneboeren som sliter økonomisk

Den konstruerte fortellingen om aleneboeren som sliter økonomisk handler om at de som bor alene har høyere kostnader enn de som bor flere sammen. Sitatet «det er dyrere å lage mat, dyrere å dra på ferie og dyrere å abonnere på avisen» fra Aftenposten (07.09.14) kan illustrere dette. Narrativet kan videre knyttes opp til en større kulturell kontekst om ulikhet.   Fortellingen vitner om at det finnes økonomiske forskjeller mellom folk på bakgrunn av hvordan bosituasjonen deres er.

Aleneboeren som ensom

Narrativet er bygget på en fortelling om at det er sosialt utfordrende å bo alene. Å bo alene fremstilles som ensomt i kontrast til det å bo sammen med noen og kan dermed ses på som del av et større samlivsnarrativ, hvor det å bo alene blir sett på som avvikende oppførsel. Dette støttes opp av forskning som viser at normen om å bygge familie fortsatt er sterk. Narrativet viser dermed ikke bare en representasjon av aleneboeren som ensom, men det sier også noe om familiens fortsatt betydelige posisjon som institusjon i dagens Norge.

Aleneboeren som singel

I alle de tre artiklene jeg analyserte ble det å bo alene og ordene enslig og singel brukt om hverandre. Det ble nærmest satt et likhetstegn mellom å være singel og aleneboere. Denne framstillingen av de som bor alene som single utelukker helt de som bor i særbo, og leseren får inntrykket av at alle aleneboere er single og vice versa. Fremstillingen av aleneboere som single kan videre knyttes opp mot et større narrativ om en moderne «singelkultur», med aktører som er unge selvrealiserende individualister, som lever livet sitt slik de ønsker.

Oppsummering

Et hovedpoeng med narrativ analyse er at fortellingene om et fenomen også bygger på et større kulturelt plot, som gjerne har et normativt poeng. De representasjonene jeg fant om aleneboere forteller både om individualiseringsprosesser i samfunnet, samtidig som at de fremviser familielivsformen som det mest ideelle, med andre ord kan dette sies å være narrativets normative poeng.

Kaja Hind copy